Selvmordspakten som var ren svindel

Lensmann Svein Arild Bringeland kom forbi ulykkesstedet sekunder etter utforkjøringen. Foto: Kenneth Gjesdal
Lensmann Svein Arild Bringeland kom forbi ulykkesstedet sekunder etter utforkjøringen. Foto: Kenneth Gjesdal
Artikkelen fortsetter under annonsen

Trine trodde de skulle dø sammen, men ektemannen Ole var egentlig ute etter livsforsikringen hennes.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bak skylaget på himmelen lå stjernene. Denne kjølige juni-kvelden i 2002 var Trine sikker på det. Hun satt bak rattet på den røde leiebilen som ektemannen hadde skaffet tidligere på dagen. Han satt i passasjersetet, og i baksetet satt deres fire år gamle sønn og sov.

Klokken passerte midnatt ved Hovsvatnet nordvest for Moi i Rogaland. I full fart mot en åpning i autovernet slapp Trine rattet og Ole strakk venstrearmen ut fra passasjersetet for å styre bilen mot den sikre død. Selv tok hun av seg brillene og foldet hendene i fanget.

Gjennom den lyse sommernatten skar det en gjennomtrengende lyd. En lyd Ole senere forklarte var det verste med hele hendelsen, og som han aldri vil glemme. Sønnens skrekkslagne skrik fra baksetet idet bilen raste ned skråningen og ut i vannet.

På rett sted til rett tid

Noen minutter tidligere låste lensmann Svein Arild Bringedal seg inn i politibilen ved Lund lensmannskontor. Kveldsvakten var over, han hadde ryddet unna dokumenter og slått av lyset før han tok fatt på hjemturen. Vestover på E39 hellet de bratte fjellsidene ned mot Hovsvatnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg kom innover i Drangsdalen da jeg plutselig så røde lys fra vannet. Etter hvert som jeg kom nærmere så jeg bakparten av en bil som stakk opp over vannskorpen. Resten av bilen lå under vann. Jeg kjørte inn til siden og satte på blålys og sirene, forteller Bringedal til Krimdokumentet.

Fjellsidene i den trange dalen reflekterte de blinkende lysene og sirenen ljomet i ekkoet, mens Bringedal forsøkte å få oversikt over ulykkesstedet. Han var helt alene i en situasjon som krevde flere hender.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Bergingsmannskaper får bilen opp av vannet. Foto: Politiet
Bergingsmannskaper får bilen opp av vannet. Foto: Politiet

– Akkurat da kom to motorsykler kjørende fra sør. Jeg fikk stoppet dem og beordret dem i vannet, mens jeg kontaktet hjelpemannskaper. De sto og vrengte av seg skinnklærne da vi så at to personer kom ut av bilen og opp fra vannet. Ikke lenge etter kom en tredje person seg på land og de forsikret oss om at det ikke var flere i bilen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Den ukjente norske seriemorderen

Dekkhistorien

Iskalde og gjennomvåte satt Ole, Trine og sønnen i politibilen mens de ventet på ambulanse. Gutten gråt hysterisk og Trine blødde fra nesen. Men de var i live. Til lensmannen fortalte de at Trine hadde sovnet bak rattet og førerkortet hennes ble beslaglagt.

– Det var ingen grunn til å betvile den forklaringen, sier Bringedal.

Men det var ikke sannheten. Den var for absurd til at politiet kunne innvies.

Livet faller fra hverandre

Trine og Ole hadde vært kjærester siden 1995. Året etter giftet de seg og kjøpte hus i en liten kommune på Østlandet. I 1998 kom sønnen til verden og sammen med Trines sønn fra et tidligere forhold, var familielykken nå tilsynelatende komplett.

Men så begynte de merkeligste problemer å dukke opp. Økonomiske problemer. Ole hadde startet et selskap som leide ut utstyr til utelivsbransjen. En av storkundene var en nattklubb som angivelig hadde lånt penger av en beryktet MC-klubb. Da nattklubben gikk konkurs, gikk alt utstyret til Ole med i konkursboet. Alle forsøk på å få det tilbake førte, ifølge Ole, til gjentatte overfall og trusler fra MC-miljøet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det betydde slutten for utleievirksomheten og også for huset ekteparet eide sammen. Det ble tvangssolgt og familien måtte flytte til Oles foreldre på Vestlandet.
Der ble imidlertid samlivet stadig verre og Trine flyttet ut.

Ikke lenge etter fant Ole seg en ny kjæreste. Han brukte flere telefonsamtaler til å fortelle Trine om det nye forholdet, helt til hun ville gi ekteskapet en ny sjanse. Utpå høsten 2001 var de to igjen et par og flyttet sammen i Kristiansand.

Les mer om prosjektet Krimdokumentet: Blodfersk blogger fascineres av kriminelle handlinger

Beskjeder fra « den andre siden»

Likevel ble ikke livet bedre. Økonomien skrantet og ifølge Ole var kriminelle MC-gjenger stadig i hælene på ham. Han ble sykmeldt.

Så en dag kom han hjem med en bunke penger. Svært overrasket spurte Trine hvor disse stammet fra. Da fikk hun servert en historie som var så utrolig at ingen forstår hvordan noen kunne tro på den.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ole påsto han i all hemmelighet hadde fått telepatisk kontakt med et overnaturlig nettverk fra en annen dimensjon. I dette nettverket frekventerte avdøde storheter som Albert Einstein, Fritjof Nansen og Jens Bjørneboe. Nettverket ble ledet av den mindre kjente «Per», som hadde som formål å hjelpe mennesker til et bedre liv. Fra «Per» hadde Ole fått instruksjoner til hvordan han kunne vinne stort i pengespill og det var der pengene kom fra.

Riktignok var Trine en spirituell person med sterk interesse for det paranormale, men denne forklaringen gjorde henne skeptisk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: De ble drept på kjærlighetens dag

Intens hjernevasking

Ole ga seg imidlertid ikke, og i månedene framover kom han stadig hjem med penger, ting og mat som nettverket hadde forsynt ham med. Bit for bit, historie for historie, bevis etter bevis og ikke minst - mangelen på kritiske innspill fra utenforstående - førte til at Trine ble hjernevasket.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og da hun var tilstrekkelig overbevist, spilte han ut trumfkortet. Nettverket hadde tilbudt dem begge å gå over i den andre dimensjonen og fødes på ny til lykkeligere liv. Haken var at de først måtte dø.

Døden var ikke særlig forlokkende for Trine. Hun var ikke suicidal og hadde tross alt to sønner. Vekten på skålen ble da «Per» lovet at hun skulle gjenfødes som sin egen søster, som døde da hun var liten. Hele livet hadde Trine trodd at søsterens drukningsulykke var hennes skyld, nå ga nettverket henne muligheten til å «rette opp». I tillegg truet «Per» med at dersom ikke planen ble gjennomført, ville Trines andre søster dø og familien gå i oppløsning.

Les også: Makabre minner fra fortidens Wien

To lukrative livsforsikringer

Avgjørelsen var tatt. De skulle begge dø. Også sønnen ville få være med over i den andre dimensjonen. Nå gjensto forberedelsene og valg av metode.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Per» kom med mange forslag i denne fasen. Blant annet burde de tegne livsforsikring for dem begge. Ole forklarte at forsikringspengene ville dekke gjelden deres og gi en økonomisk frihet til de etterlatte. To måneder senere tegnet de en livsforsikring på sju millioner kroner. Og uten at Trine visste det, tegnet Ole ytterligere en forsikring på henne på tre millioner kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den 13. juni betalte han denne forsikringen, leide en bil og hentet sin kone og sønn. Nå skulle de over i det hinsidige.

De kjørte flere ganger fram og tilbake langs Hovsvatnet. Veikanten var sikret med betongblokker, men til slutt fant de en større åpning der bilen hadde fri passasje ned til vannet. Ole begynte å klage på ryggsmerter og sa han fikk beskjed fra «Per» at Trine måtte kjøre. Så de byttet plass. Sønnen i baksetet ble pakket godt inn med puter og Ole skjøv setet sitt så langt bak som mulig, før han la ned seteryggen og åpnet vinduet. Ingen av dem tok sikkerhetsbeltet på.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et bedre liv lå foran henne. Et gjensyn med søsteren. Gode løfter fra den andre dimensjonen. En ny start. Hun slapp taket i rattet og dette livet.

Les også: Her ble seks unge nordmenn henrettet

Reddet seg selv

Idet bilen dundret i vannet, slo hun ansiktet i rattet. På skulderen kjente hun ektemannen hånd.

– Herregud, hva har jeg gjort? Tilgi meg, sa han plutselig.

– Hva skjer? spurte en stresset Trine.

– Bare sitt rolig, svarte han, og begynte å presse hodet hennes under vannet som fosset inn i bilen.

Og mens hun satt der og forsøkte å dø, fikk han løsnet sønnen fra barnesetet, svømt ut av det åpne vinduet og inn til land.

Hva skulle hun gjøre nå? Dette var jo ikke planen. Skulle hun vente på den andre dimensjonen? Hun ble sittende lamslått, før hun ble revet ut av tankene av sønnens skrik, og innså at hun måtte ut av den synkende bilen. Hun fant en luftlomme oppe under taket, fikk åpnet det andre vinduet og svømte ut hun også. Over vannskorpen så hun blålysene som fylte hele dalføret.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle tre ble sendt til sykehuset i Flekkefjord. De fysiske skadene var minimale, så familien kunne returnere til leiligheten i Kristiansand samme natt.

Les også: Mysteriet frøken Fougner

(Saken fortsetter under)

Leiebilen måtte kondemneres to måneder senere. Foto: Politiet
Leiebilen måtte kondemneres to måneder senere. Foto: Politiet

Elektrisk bad

Den underlige natten i forveien sto i sterk kontrast til den påfølgende dagen. Da våknet familien opp til en fin sommermorgen og Ole forslo at han kunne ta sønnen ut for å leke, mens Trine kunne ta et avslappende bad. Hun fylte opp badekaret og tilsatte eteriske oljer, før hun sank ned i det behagelige, varme vannet.

Mens hun lå der, hørte hun at det gikk i ytterdøren. Ole var kommet tilbake. Han gikk inn på rommet ved siden av badet, der de oppbevarte datamaskinen og annet elektronisk utstyr. En ekkel følelse skyllet over henne da hun hørte ham romstere i naborommet.

– Skal du bli liggende lenge? spurte han henne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nei, jeg er nesten ferdig og på vei opp av badekaret.

– Bare bli der. Jeg skal vise deg noe fint først.

Han trakk vekk dusjforhenget og kastet et stereoanlegg koblet til strøm oppi vannet. En sjokkert Trine kjente en lett prikking i huden, før hun fikk kastet anlegget ut av badekaret.

Fortumlet spurte hun hva han holdt på med. Han svarte like fortumlet at han ikke visste hva som gikk av ham. Han rådførte seg med «Per», som forklarte at han hadde ubalanser i sin indre energi og han ville sørge for at han ikke gjorde flere slike handlinger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trine kunne ikke få seg til å tro at ektemannen hennes hadde forsøkt å drepe henne med vilje, så hun aksepterte forklaringen der og da.

Les også: Jack the Ripper-gåten kan være løst

Tilsto drapsforsøk

Men i de kommende dagene naget de to opplevelsene henne. Hva var det egentlig som foregikk? Til slutt krevde hun et svar fra Ole. Svaret var mer sjokkerende enn noe annet som hadde skjedd det siste halvåret. Ole, som hun hadde vært sammen med i over sju år, som hun hadde barn med, og som hun elsket, hadde forsøkt å drepe henne så han kunne bli rik på livsforsikringen hennes. Alt om «Per» og nettverket var oppdiktet for å manipulere henne til å gå inn i en selvmordspakt der bare hun skulle dø.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bitene falt på plass. Hun var blitt grundig lurt.

Samme kveld ble Ole i all hast fraktet til sykehus. Han hadde tatt en overdose med piller og måtte pumpes. Senere ble han tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling. Og mens han var innlagt, gikk Trine til politiet og fortalte hele den vanvittige historien.

Les også: Pass deg for fullmånen!

Assistert selvmord

Under etterforskningen kom det fram at noen uker før det første drapsforsøket, hadde Ole forhørt seg med en finansrådgiver i DnB om investeringsmuligheter for flere millioner kroner. Han var også klar over at eteriske oljer gjorde vann mer strømførende og innrømmet at det var hans forslag å ha det i badevannet. Men selv mente han at han ikke var skyldig i overlagt drapsforsøk, ettersom Trine selv hadde samtykket.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette ble også tema i retten, da saken kom opp for Dalane tingrett tre år senere. Med Trygve Staff som forsvarer, erklærte Ole seg ikke skyldig etter tiltalen, med begrunnelsen at det dreide seg om assistert selvmord.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han mente dessuten at han i 2002 hadde fått en uheldig virkning av antidepressiva, som førte til at han ble utilregnelig. Fra to psykologer hadde han fått diagnosen manisk depressiv og ble satt på medisinen Seroxat. Omtrent samtidig startet den omfattende manipuleringen av Trine.

Men de sakkyndige rettspsykiaterne hadde helt andre diagnoser på Ole: uspesifisert personlighetsforstyrrelse, dyssosial personlighetsforstyrrelse og narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Og han ble ikke ansett å være utilregnelig. Dermed kunne retten dømme ham til sju års fengsel, i tillegg til å betale 100.000 kroner i erstatning til Trine.

Les også: KGB-museet i Vilnius: Døden i kjelleren

Uforståelig

Både i tingretten og under ankesaken i Gulating lagmannsrett ble Oles handlinger beskrevet som svært utspekulerte og kyniske av retten. Saken manglet sidestykke.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Det som for retten framstår som det største spørsmålet i saken, er hvorledes tiltalte kunne få sin ektefelle, som framstår som en alminnelig fungerende voksen dame, til å tro på en slik historie og gå inn på en slik avtale om selvmord, som til og med involverte deres lille sønn.» heter det i dommen fra tingretten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og i dag, 15 år senere, er det fortsatt et ubesvarte spørsmål for mange.

– Det jeg husker best fra denne saken var den spesielle forhistorien. De tingene han fikk henne til å tro på. Det er ikke godt å si hvorfor hun trodde på det, men jeg synes egentlig manipuleringen, mer enn selve handlingen, var det mest uforståelige, sier daværende statsadvokat og aktor, Rune Høgberg, til Krimdokumentet.

Det er en sak verken Høgberg, eller noen av de andre aktørene, noensinne har glemt.

– Nei, den saken glemmer jeg aldri, sier Trygve Staff, som ikke ønsker å kommentere den ytterligere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Heller ikke bistandsadvokat Grete Opshaug vil utdype mer, utover det som står i domspapirene.

Les også: Spøkelset på Elingaard

Et nytt liv

Ole på sin side har ikke svart på noen av de gjentatte henvendelsene fra Krimdokumentet. Etter han fullførte soningen lever han nå et helt annet liv, med et helt annet navn, et helt annet sted på Østlandet. Sønnen og ekskona har han ingen kontakt med, det sørger et besøksforbud for.

Lensmann Svein Arild Bringedal. Foto: Kenneth Gjesdal
Lensmann Svein Arild Bringedal. Foto: Kenneth Gjesdal

I tiden etter drapsforsøkene måtte Trine ha langvarig behandling for posttraumatisk stresslidelse. Blant tingene hun måtte bekjempe var angst, søvnløshet, depresjon og isolasjon. De var vanskelig å forstå hvordan hun gradvis og over lang tid var blitt hjernevasket. Som lagmannsretten skrev i sin dom: «(...) Det må være en vedvarende psykisk belastning å vite at hun er blitt manipulert av en person, som hun har vist slik tillit til. Sannheten må ha vært sjokkartet.»

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Også sønnen slet med sitt etter den skremmende utforkjøringen, utfordringer som Trine har måtte takle alene, i tillegg til sine egne problemer.

Men i dag er livet bedre. Trine er selvstendig næringsdrivende og styreleder. Hun har hatt 15 år på seg til å glemme mest mulig om Ole og den gangen hun nesten ble lurt i døden.

Les også: På denne paradisøya er det totalforbudt å gå i land

Uforglemmelig

Men lensmann Bringedal glemmer det aldri. Som så mange andre.

– Jeg tenker på det hver gang jeg kjører forbi ulykkesstedet. En av de tingene som virkelig har satt seg var da Ole fortalte i avhør at han sluttet å holde hodet hennes under vann da han så blålysene. Jeg kom akkurat i tide, sier han.

På kontoret hans henger en akvarell malt av Trines mor. Den fikk han som takk for at han reddet livet til datteren hennes. Motivet er et tåkedekket landskap, med blågrå fjelltopper i bakgrunnen og et tjern i forkant. Bak på lerretet har hun skrevet ordene «Takk for at du var på rett sted til rett tid.»

PS. Trine og Ole er ikke hovedpersonenes virkelige navn.

Saken er først publisert på Krimdokumentet.no