E-tjenesten: Den digitale trusselen fra Russland øker

I sin åpne trusselvurdering for 2017 som E-tjenesten presenterte mandag, heter det blant annet at Russland vil fortsette med omfattende etterretningsvirksomhet mot norske mål.

"Truslene i det digitale rommet mot politiske, militære og økonomiske mål er økende. Vi kan forvente omfattende etterretningsoperasjoner i året som kommer," skriver E-tjenesten i rapporten.

Ifølge E-tjenesten er det særlig tre trusselområder som kan få betydning for Norge i år:

• Digitale trusler, særlig fra Russland og Kina

• Internasjonal terrorisme

• Militær styrkeoppbygging i Russland og økte geopolitiske motsetninger mellom Russland og Vesten som følge av annekteringen av Krim-halvøya og urolighetene i Ukraina

Aktivt Russland

Mens den digitale trusselen fra Kina først og fremst dreier seg om industrispionasje, går Russland mer aktivt til verks med en klar hensikt om å påvirke opinion og politikk i Vesten, understreket E-sjef Morten Haga Lunde da han presenterte rapporten.

– I flere år har Russland infiltrert sosiale nettverk for å påvirke opinionen og brukt dette som et utgangspunkt for å spre desinformasjon og sjikane. Basert på Russlands aktivitet og kapasitet må vi tro at de sitter på informasjon som de kan bruke til å påvirke politiske prosesser og valg i andre land, framholder han.

Et eksempel på slik aktivitet kom like etter at VG publiserte en sak om E-tjenestens trusselvurdering mandag. I kommentarfeltet kritiserte en åpenbart falsk profil avisens vinkling på den russiske hackingtrusselen. Kommentaren ble slettet like etter.

Påvirke valg

Russiske hackere gjennomførte en rekke digitale operasjoner for å påvirke valgkampen i USA. Det samme kan skje i Norge og en rekke andre land i Europa som har valg i år.

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) frykter at disse kan bli påvirket og forsøkt manipulert.

– Vi har ikke noe konkret som tilsier at det er en trussel rettet direkte mot det norske valget, men vi ser jo hvilken utvikling som har skjedd på veldig kort tid. Det vil være naivt å tro at dette ikke også kan ramme det norske valget på ulike måter, sier Søreide til NTB.

I rapporten pekes det også på at Russland, trass i en presset økonomi, prioriterer utviklingen av våpenteknologi samt å sikre at militærmakten kan brukes på så mange områder som mulig.

– Det påvirker Norge, slår Lunde fast. Men foreløpig utgjør ikke Russland en direkte militær trussel, mener etterretningssjefen.

– Men det er et potensial der, som henger sammen med resten av det internasjonale bildet, sier Lunde til NTB.

Trussel fra IS

Også i 2017 vil ekstremistgruppen IS være en betydelig trussel for europeiske land, mener E-tjenesten, trass i at gruppa er svekket i Irak og Syria. Derimot har tallet på radikale terrornettverk i Europa økt.

– Vi har ingen indikasjon på at Norge er et utpekt terrormål. Men norske interesser er fortsatt legitime mål, og trusselbildet kan endre seg raskt, understreker Lunde.

Han frykter også at mangelen på et digitalt grenseforsvar (DGT) kan gjøre Norge til en "hub" for kommunikasjon mellom ulike terrornettverk. E-tjenesten har i dag ikke lov til å overvåke datatrafikken inn og ut av Norge.

– Det setter oss i en svært krevende situasjon og gjør det vanskelig å holde oversikt over hva som foregår, sier Lunde til NTB.

– Sårbart

Det såkalte Lysne II-utvalget har anbefalt at E-tjenesten gis mulighet til å lese all internett- og teletrafikk som går ut og inn av landet som et ledd i utenlandsetterretningen. Anbefalingen er omstridt, og regjeringen jobber nå med å gå gjennom alle høringssvarene, sier Søreide.

– Vi er alltid urolig for at Norge på ulike måter utsettes for denne type sårbarheter, og det er klart at vi ser at mange land har utviklet former for et digitalt grenseforsvar, framholder hun.

Les hele rapporten her

Les også:

Frykter russisk hybridkrig mot Norge

E-sjefen går ikke god for norsk cyberforsvar

Les også: Frykter lammende IKT-angrep fra Russland og Kina

VIDEO: Se opptak av hele den åpne vurderingen.