Meny

Eirik Jensen må kjempe for troverdigheten

TILTALT: Den korrupsjonstiltalte politimannen Eirik Jensen må møte i Oslo tingrett. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Eirik Jensen hevder han er uskyldig og utsatt for en kampanje iverksatt av noen som vil ramme ham. De neste fem månedene i retten blir en kamp om troverdigheten mellom ham og hasjsmugleren Gjermund Cappelen.

Spesialenheten for politisaker og den medtiltalte Gjermund Cappelen (50) hevder Eirik Jensen (59) gjennom en årrekke var en viktig brikke i å sikre innførselen av store mengder hasj til Norge.

Hvem av de to, politimannen eller «hasjbaronen», som har størst troverdighet, blir det store spørsmålet i rettssaken.

Fakta om Eirik Jensen

* Født 30.07.1957

* Har jobbet i Oslo politidistrikt siden 1977, blant annet som leder for gjengprosjektet i Oslo.

* Har deltatt i flere av de største etterforskningene i hovedstaden og tilhørte før pågripelsen politimesterens strategiske stab.

* Ble pågrepet 24. februar 2014, løslatt 30. mai samme år.

* Tiltalt for grov korrupsjon og medvirkning til innførsel av narkotika. Nekter straffskyld.

* Tidligere gift, to voksne barn.

Les også: Johnny Brenna: – Eirik Jensen kan ha slurvet

Navngitt

Da Cappelen ble pågrepet i 2013, var politimannen den eneste han navnga i sitt store nettverk av hjelpere bygd opp for å sikre narkohandelen. Andre som allerede er dømt i saken, skal derimot ikke ha blitt angitt på tilsvarende måte av Cappelen.

Eirik Jensen var svært anerkjent for sitt kildearbeid i kriminelle miljøer i Oslo, men ble siktet og tiltalt for å ha utnyttet sin posisjon over mange år. Mandag møter han i retten tiltalt for grov korrupsjon og for medvirkning til innførsel av 13,9 tonn hasj. Han risikerer 21 år i fengsel.

Forsvarerne har lenge uttalt at hele saken bunner i at noen ønsker å ramme politispaneren som i mange år kjente Oslos kriminelle miljøer fra innsiden.

Les også: Åpne dører i Eirik Jensen-saken

Første gang

– Tiltalen er alvorlig fordi den gjelder medvirkning til grov narkotikakriminalitet og grov korrupsjon – og fordi den gjelder et stort kvantum hasj og en betydelig utilbørlig fordel og en lang tidsperiode, sier assisterende sjef Guro Glærum Kleppe i Spesialenheten for politisaker til NTB.

En to år lang og møysommelig etterforskning resulterte i at Riksadvokaten satte sin godkjenning på bevisene påtalemyndigheten mener skal føre til domfellelse av politilederen. Det er første gang siden Spesialenheten ble opprettet i 2005 at enheten har bedt Riksadvokaten avgjøre tiltalespørsmålet.

– Vi må være overbevist om den siktedes straffskyld og overbevist om at dette må kunne bevises i retten. Så vi legger den samme bevisterskelen til grunn som domstolen gjør når de skal vurdere en sak. I det ligger det at en hver rimelig tvil skal komme til siktede til gode, forklarer assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther til NRK.

Ikke prestisje

Ifølge førsteamanuensis Synnøve Ugelvik ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo er det lite sannsynlig at det er lagt så mye prestisje i saken at det å få Jensen dømt, er viktigere enn rettssikkerheten.

– Prestisje er ikke en legitim begrunnelse. Det er verken tillatt eller trolig at Riksadvokaten ville ta ut tiltale på det grunnlaget, sier Ugelvik, som selv har jobbet hos Riksadvokaten.

– Mitt inntrykk av Riksadvokaten er at de har svært høy kompetanse og at det er veldig gode og grundige vurderinger som legges til grunn. De er ute etter rettferdighet og ikke etter å sette flest mulig i fengsel, sier Ugelvik til NTB.

Les også: Klinge mener politiet bør granskes i Jensen-  saken

Tekniske bevis

Til sammen har påtalemyndigheten stevnet drøyt 80 vitner i saken. Sammen med vitnene forsvarerne har varslet, vil opptil 150 personer forklare seg i Oslo tingrett.

I tillegg til de tiltaltes forklaringer og vitneforklaringer, vil det bli fremlagt dokumentbevis. Mye av bevisførselen vil dreie seg om tekniske spor: Teledata og SMS-er beviser ifølge påtalemyndigheten at Jensen på ulike måter ga advarsler eller klarsignal i forbindelse med innførselen av mange store hasjpartier.

Forsvarerne har så langt parert dette med at meldingene var kodespråk som er vanlig blant spanere. Dette vil bli belyst nærmere i retten.

Populært