Meny

Johnny Brenna: – Eirik Jensen kan ha slurvet med administrasjonen

Eirik Jensen var en dyktig feltarbeider og behersket de kriminelle kodene, men mindre opptatt av administrasjon. Og det er ganske viktig for å holde ryggen fri, sier tidligere spaner Johnny Brenna om sin tidligere sjef i politiet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tidligere politispaner Johnny Brenna hadde Eirik Jensen som sjef. Han frykter den tidligere kollegaen kan bli offer for sine egne manglende rutiner.

– Eirik Jensen var en dyktig feltarbeider som behersket de kriminelle kodene, men mindre opptatt av administrasjon. Og det er ganske viktig for å holde ryggen fri, sier tidligere spaner Johnny Brenna til NTB.

På slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet jobbet Brenna sammen med den nå korrupsjonstiltalte politimannen. Jobben som politispaner og kildefører i kriminelle miljøer hadde i flere tiår blitt gjort uten formelle retningslinjer eller nevneverdig kontroll, men på slutten 1990-tallet endret dette seg.

– I 2000 hadde vi for første gang kurs i hvordan vi skulle behandle kriminelle informanter i politiet. I 2003 kom det en rimelig detaljert instruks om hvordan all kontakt med informanter skal logges eller rapporteres, sier Brenna.

Han tror imidlertid at Eirik Jensen hang igjen i arbeidsmetodene han var blitt opplært i da han begynte i politiet.

Les også:   Cappelen: – Jensen har vært en nær venn

Tette bånd

Mandag skal Eirik Jensen møte i Oslo tingrett sammen med sin mangeårige kilde og hasjsmugler Gjermund Cappelen. Den nå pensjonerte politimannen er tiltalt for grov korrupsjon og for medvirkning til innførsel av 13,9 tonn hasj.

Johnny Brenna, som selv daglig var i tett kontakt med kriminelle kilder, vil ikke uttale seg om hvorvidt han tror den tidligere sjefen er skyldig eller ei. Det lar han være et spørsmål for domstolen.

Les også:   Rettssak mot Jensen og Cappelen for åpne dører

Han beskriver derimot rollen politispanere har i sin kontakt med informanter i kriminelle miljøer. Norsk politi betaler aldri for opplysninger fra kriminelle, i stedet satser man på å etablere tette personlige bånd for å få informasjon. Dette er en prosess som tar tid og krever hyppig kontakt, ofte døgnet rundt.

Hvem kontrollerte Jensen?

– Ofte blir det kjent at man er spaner fra politiet og da kan det oppstå situasjoner hvor noen vil forsøke å fjerne deg på den ene eller andre måten. Da er det viktig at det en har gjort, er beviselig og etterprøvbart, det vil si at en har notoritet i arbeidet. Ellers ligger du med ryggen bar, sier Brenna.

– Jeg er redd for at Eirik Jensen kan ha slurvet med administrasjonen. Men det er også et ledelsesperspektiv her: Hvem kontrollerte ham? Her er informantinstruksen tindrende klar, og den sier at det er politimesteren som skal sørge for at instruksen følges, sier Brenna.

Han legger til at det i Oslo politidistrikt i praksis vil være den som er sjefen for avdelingen for organisert kriminalitet.

Alle brukte kodespråk

I tiltalen mot Jensen er det beskrevet flere tekstmeldinger som Jensen skal ha sendt Cappelen. Påtalemyndigheten mener politimannen i disse meldingene på spesielle måter har varslet om transporter med store partier hasj trygt kunne føres over grensa eller ikke. Jensens forsvarere har derimot forklart at tekstmeldingene var formulert i kodespråk som er vanlig blant kriminelle, og mellom kildeførere og informanter.

Les også:   Jensen vil ta narkooppgjøret for åpne dører

Brenna forklarer at slikt kodespråk var helt vanlig blant alle spanere.

– Det kom med den digitale utviklingen tidlig på 2000-tallet. Vi kildeførere innså at det vi sa i vår kontakt med kriminelle, kunne bli avlyttet og bli brukt senere i andre sammenhenger. For å beskytte informanten gikk vi derfor over til å si ting på egne måter i telefon og i SMS-er fordi vi regnet med at det kunne dukke opp senere, kanskje som bevis i retten, sier Brenna.

Populært