15. desember er skjebnedag for lensmannskontoreneBygde-Norge gjør opprør mot nærpolitireformen

Artikkelen fortsetter under annonsen

I januar er det kroken på døra for rundt 120 lensmannskontor. Nå gjør bygde-Norge opprør mot nærpolitireformen. – En sentraliseringsreform, buldrer de.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

120 lensmannskontor legges ned

  • Politiet skal gå fra rundt 340 til minst 210 tjenestesteder det kommende året som følge av nærpolitireformen.
  • Følgende milepæler er satt for gjennomføringen av nærpolitireformen:
  • 15. desember 2016, politimesteren sender sin tilråding til Politidirektoratet ved politidirektøren
  • 15. januar 2017 beslutter Politidirektøren lokal struktur.
  • Kommunene har da en klagefrist på åtte uker til departementet. De kan bare klage på prosess, ikke innhold.

Regjeringens forslag til reform av politiet ble fremmet for Stortinget 6. mars 2015 i Prop. 61 LS (2014-2015) - Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen). Den trådte i kraft 1. jaunar 2016. Målet er ifølge regjeringen å sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti, der befolkningen bor, og samtidig utvikle gode fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer. Som en del av reformen ble antall politidistrikt redusert fra 27 til 12.

Les mer her.

Nes på Romerike forrige uke: Et lyshav bukter seg mot Rådhuset i Årnes. 1200 innbyggere har grepet til fakler for å si hva de mener om at politimester Steven Hasseldal i Øst politidistrikt vil legge ned Nes lensmannskontor.

Hasseldal har selv tatt turen til Årnes, der flere av hans ansatte deltar i demonstrasjonen i sivil.

Ni av 12 tjenestemenn på lensmannskontoret er bosatt lokalt, og er en del av nærmiljøet også utenom arbeidstid.

Politimesteren i uniform blir møtt av massiv buing da han ikke kan love folket i Akershus-kommunen med 21.000 innbyggere at de får beholde sitt lokale politi. Med seg tilbake til politimesterkontoret sitt i Ski åtte mil unna får Hasseldal med seg et opprop med 7189 underskrifter.

– Du kan trygt si at det er et opprør i bygde-Norge, sier primus motor Åse Birgitte Skjærli til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Engasjement og fakkeltog, vel, vel, det er en markering. Det viktige er realitetene og de politifaglige vurderinger, sier politimester Steven Hasseldal i Øst politidistrikt.

LES HELE INTERVJUET MED HASSELDAL HER: – Det vil alltid være motstand mot endring

– De har bomma fullstendig!

SNAKKET UT: Åse Birgitte Skjærli fikk heiarop og respons fra sambygdingene. Steven Hasseldal (til venstre) fikk fyrop.
SNAKKET UT: Åse Birgitte Skjærli fikk heiarop og respons fra sambygdingene. Steven Hasseldal (til venstre) fikk fyrop.

Åse Birgitte Skjærli er også lokalpolitiker for Venstre - og mor. Men nå er hun først og fremst forbanna, og sier det samme som andre lokalpolitikere ABC Nyheter har snakket med rundt om i Norge:

De kjenner seg utrygge. De frykter konsekvensene av nedskjæringen, som de mener vil få uante, negative samfunnsøkonomiske følger.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nærpolitireformen slik den er lansert er i ferd med å sette seg på siden av samfunnet. Så lenge reformen kun skal gjennomføres på bakgrunn av det de kaller «politifaglige vurderinger», vil reformen bli feilslått. Politiet eksisterer ikke alene, det eksisterer i symbiose med samfunnet for øvrig, sier Skjærli.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– De må spørre seg: Hvem er politiet til stede for? Jo, det er borgerne! De har bomma fullstendig! De har glemt å vurdere dette i et brukerperspektiv, legger Skjærli til.

Les også: Politiets Fellesforbund frykter for politiets tillit

Rullende kontor

Ett av kravene i reformen er en responstid på maks 45 minutter. Det betyr at politiet skal være på plass senest tre kvarter etter at de blir varslet om en hendelse - dersom de velger å rykke ut, eller tilfeldigvis er i området for å drive «politiarbeid på stedet» - etatens nye fyndbegrep. Det innebærer at patruljene som er lokalisert på de større stedene har med seg nettbrett i bilen når de ruller rundt på bygda. Bilen er deres kontor.

– De tror at vi innbyggere bare snakker om responstid når vi sier trygghet. Men vi legger mer i det: Vi legger forebyggende lokalt arbeid. Det er ikke å se politibiler. Det er det langsiktige arbeidet med aktører, med dem som kan havne på skråplanet, bli kriminelle. Trygghet er mer enn å se en politibil i løpet av 30 minutter, sier Skjærli, og trekker pusten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I hverdagene er det alle de andre tingene som betyr noe.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Krise i nærpolitiet: – Det er fryktelig stygt

Nærheten er undervurdert

Ordfører Dag Lislien (Sp) i Rollag er også urolig. Kommunen utgjør sammen med Flesberg og Nore og Uvdal 13 mil lange Numedal i Buskerud med Norges største skogsreservat Trillemarka. «Den grønne dalen» har 6500 fastboende, men med 9000 hytter som hyppig brukes, anslås det reelle tallet til 26.500.

Får politimester Christine Fossen i Sørøst politidistrikt det som hun vil, legges lensmannskontoret ned her også. Nærmeste tjeneenhet blir enten Kongsberg eller Drammen, som ligger fra tre kvarter til halvannen time unna med bil.

Det fremstår i grell kontrast til reformen rikspolitikerne har vedtatt. De hevder de er opptatt av fortsatt å sikre god lokal forankring og lokalkunnskap i distriktene. For den er gull verdt, mener Dag Lislien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rollag-ordføreren sier betydningen av den svært tette kontakten mellom lensmann og lokalbefolkningen er det aller viktigste for dem. I tillegg til selvsagt den preventive effekten, fordi man vet at reaksjonen på overtredelser kommer raskt – selv om det kanskje ikke står om liv. Terskelen er med andre ord lav.

«Den betydelige samfunnsøkonomiske gevinsten av at politiressurser har god lokalkunnskap og ressurser som gir de evne til å drive forebyggende arbeid synes å være sterkt undervurdert», skrev formannskapet i Rollag i sitt høringsinnspill til Sørøst politidistrikt, der de uttrykker sterk bekymring over nedgraderingen av politiets tilstedeværelse i bygda.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– På fornavn med lensmannen

– Det er den forebyggende siden vi er aller mest opptatt av. Lensmannen er en del av oss hver dag, og er til stede i barnehager, på skoler, ungdomsklubber og i helse- og omsorgstjenesten. Han driver et veldig viktig forebyggende arbeid som for storsamfunnet – om man ser litt større på det – betyr veldig mye. Mye blir fanget opp i tidlig fase før det ender i et eller annet apparat, sier ordfører Dag Lislien til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
UTRYGG: - Jeg skjønner at man trenger ressurser i storbyer. Men det blir feil at de ressursene skal hentes i distrikts-Norge, sier ordfører i Rollag kommune, Dag Lislien fra Senterpartiet. Foto: Senterpartiet
UTRYGG: - Jeg skjønner at man trenger ressurser i storbyer. Men det blir feil at de ressursene skal hentes i distrikts-Norge, sier ordfører i Rollag kommune, Dag Lislien fra Senterpartiet. Foto: Senterpartiet

Ifølge «masterplanen» som Stortinget vedtok i juni i fjor, skal enkelte av stedene som blir rammet av kuttene få en polititjenestemann på besøk ukentlig. Men en person som fysisk er til stede kun en gang per uke, uten å ha de tradisjonelle, sivile oppgavene dagens lensmann har i lokalmiljøet, vil aldri klare å oppnå samme kontakt og tillit hos publikum, mener Lislien.

– Det er det vi er redd vi skal miste. Det vil ta år og dag før personen kan få like god kontakt med kommunen og innbyggerne. Vi er redde for at det før den tid får lov å etablere seg ulike miljøer innen for eksempel stoff og kriminalitet, sier Lislien.

– Dagens lensmann har lokalkunnskap og ungdommene er på fornavn med ham. Han har vært på skoler og sjekket sykler, lærer ungdommen opp i bruk av setebelte - alle i kommunen kjenner ham og har møtt ham, sier ordføreren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han er ikke er i tvil om effekten:

– Vi har lav kriminalitet. Ikke fordi vi er snillere her. En av årsakene er at politiet er synlige tilstedeværende hele året.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Politidirektør Odd Reidar Humlegård: – Kritikken er krevende

– Alt skal måles!

I Nes sier Åse Birgitte Skjærli:

– Politiet kan ikke sette seg på utsiden av samfunnet. De er avhengig av samfunnet. For å ha oppklaring må de ha samfunnet med seg, de må oppnå deres tillit. Det er vanskelig å ha tillit til noen som ikke til stede.

Artikkelen fortsetter under bildet.

PROTESTERTE: 1200 innbyggere gikk i fakkeltog i Årnes sentrum sist uke. Politimester Steven Hasseldal (med ryggen til) fikk overlevert 7189 underskifter. I midten i bildet i turkis jakke, primus motor Åse Margrete Skjærli og til høyre ordfører Grete Sjøli.
PROTESTERTE: 1200 innbyggere gikk i fakkeltog i Årnes sentrum sist uke. Politimester Steven Hasseldal (med ryggen til) fikk overlevert 7189 underskifter. I midten i bildet i turkis jakke, primus motor Åse Margrete Skjærli og til høyre ordfører Grete Sjøli.

– Politiet gjør en del uformelle oppgaver i samfunnet det ikke er identifisert hvem som skal ta over. Det de gjør blir borte. Det vil bli overført til andre sider i samfunnet. I stedet for at lensmannen uformelt megler mellom to naboer som krangler om et gjerde, vil saker nå ende i konfliktrådet, sier Skjærli, og sukker:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Alt som ikke ender i en rapport, vil ende i andre instanser nå. Alt skal måles!

Tjenestemennene i Årnes må omplasseres om lensmannskontoret legges ned.

– Vi har dyktige folk der. De kjenner bygda, de har barn og foreldre her. Dette er ikke folk som kommer til å ende i den patruljen som kommer til Nes. Det er for dårlig betalt, de vil søke seg til spennende etterforskningsjobber andre steder i systemet. Dermed forsvinner all kompetanse.

– Kjenner igjen folk på gangen

Hun fremhever det hun mener er den unike kunnskapen de har fordi de selv er en del av lokalsamfunnet:

– De kjenner igjen folk på gangen, og har løst saker ved hjelp av dårlige viltkameraer. Nylig så de film av en som stjal noe, og dro hjem til ham. Han nektet. De sa: «Men du ble filmet av et viltkamera og lensmannen sier han kjenner deg igjen på gangen». Så da sa han: «Ja, ja», og gikk og hentet det han hadde tatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Skjærli sukker:

– Dette mister vi. Dette vil ikke bestå.

Politimester Hasseldal sier protestene handler om følelser, og viser til at nedleggelsen er politifaglig begrunnet. Det blåser Skjærli av:

– Jeg har aldri hørt om beslutninger som ikke er tatt med følelser! Man kan ikke si at mennesker kun handler rasjonelt. Forbrytelser er i hvert fall ikke rasjonelle. Men vi har veldig mange faglige argumenter for å beholde lensmannskontoret lokalt.

Nærpoliti blir et fjernpoliti

Dag Lislien sier de i Numedal forsøker å være konstruktive og realistiske. De skjønner at man ikke kan opprettholde fullverdige lensmannskontorer i hver avkrok. De skjønner at politiet må være en effektiv virksomhet med gode fagmiljøer, at det må være kraft på de større stedene slik at de evner å etterforske alvorlige narkotikaforbrytelser og økonomisk kriminalitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men når man fjerner siviloppgavene, fjerner man de sivile oppgavene politiet har. Helheten her blir veldig pussig når man snakker om et nærpoliti, man understøtter heller et fjernpoliti! Hele prosessen og reformen har fokus mot å bekjempe kriminalitet og drive brannslukking fremfor forebygging. Man skal heller bekjempe økonomisk kriminalitet. Jeg skjønner at man trenger ressurser i storbyer. Men det blir feil at de ressursene skal hentes i distrikts-Norge, sier Dag Lislien.

Sammen med blant andre ordføreren i Kongsberg, signerte han et innlegg i lokalavisen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Slik som forslaget foreligger nå, er dette en nærpolitireform for Oslo. For alle oss andre er det en sentraliseringsreform. Reformen vil ikke medvirke til mere synlig politi i vår region», skrev de.

Skjebnedag 15. desember

I Justis- og beredskapsdepartementet er de svært tilfreds med reformen. Men statssekretær Ove A. Vanebo (Frp) sier folks bekymring ikke har gått ham hus forbi.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg har forståelse for at det er et stort engasjement rundt denne saken. Målet med nærpolitireformen er å sikre et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti, der befolkningen bor, og samtidig utvikle gode fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer, sier Vanebo til ABC Nyheter.

Det er ordrett det samme som står på regjeringens hjemmeside.

***

Viktige kvalitetskrav for politiet frem mot 2020

Regjeringen har formulert krav på følgende områder: publikumsservice, forebygging, tilgjengelighet og beredskap, og etterforskning og påtale.

Eksempler på slike krav:

Responstidskrav (tid fra politiet mottar melding om en hendelse til første politienhet er på stedet)

Krav om reisevei, dvs. minst 90 prosent av innbyggerne i hvert distrikt har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested.

Svartider på telefon, dvs 95 prosent av alle anropene til 112 skal være besvart innen 20 sekunder på landsbasis

Åpningstider, dvs tjenestestedene skal ha fleksible åpningstider som gjør det mulig å få utført tjenester hos politiet utenfor kontortid, minst én dag i uken.

Fast politikontakt for kommunene

Kilde: Regjeringen