Landbaserte oljeinstallasjoner har en «begrenset beredskap mot terroranslag», og man frykter angrep. Her er det Statoils oljeraffineri på Mongstad i Nordhordland, som er avbildet. Illustrasjonsfoto Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
Frykter terrorangrep mot landbaserte oljeanlegg
Mens norske spesialstyrker jevnlig øver på kontra-terror i Nordsjøen, er de landbaserte anleggene overlatt til private vaktmannskaper.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Et terrorangrep mot oljeinstallasjoner og anlegg på land, vil få store konsekvenser og føre til stans i de norske leveransene av gass, fastslår en gruppe forskere ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
I et vedlegg til en utredning om endringer av lovverket innenfor sikkerhetssektoren - «Samhandling for sikkerhet — Beskyttelse av grunnleggende samfunnsfunksjoner i en omskiftelig tid» - leverer de en rystende beskrivelse av dagens situasjon.
Et angrep på landbaserte baser vil naturlig nok føre til at politiet rykker ut. «Men enkelte av landanleggene er lokalisert slik at det vil ta lang tid å nå fram med relevante styrker», skriver FFI-forskerne som konkluderer med at det er:
«... en betydelig ubalanse mellom de ressurser som er allokert for å beskytte landanleggene og de sivile og militære ressurser som øves årlig for å kunne settes inn på sokkelen. Det er vanskelig å forstå at dette kan forsvares med store forskjeller i trussel- og konsekvensbildet».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Regjeringen frykter russisk spionasje - bannlyser smartklokker
Trekker ikke i samme retning
Utvalget, som var ledet av Kim Traavik, skriver at forslaget til ny sikkerhetslov må ha som formål å beskytte grunnleggende samfunnsfunksjoner, fordi det er er disse funksjonene en trusselaktør vil forsøke å ta ut ved et anslag for å ramme Norges mest grunnleggende interesser og verdier.
Det slås også fast at gode krefter ikke alltid trekker i samme retning.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Forsvar og politi uenige om fellesøvelsen Gemini
Forskjellen mellom beskyttelsen av oljeanlegg på land og sokkelen, er beskrivende.
Ikke bare er det enklere å komme til et landanlegg enn en plattform, men også definitivt enklere å unnslippe etter et angrep, fastslår Jan Ivar Botnan og Rune Lausund ved FFI som fortsetter:
«Dessuten står den norske beredskapen i skarp kontrast til den høye antiterrorberedskapen på mottaksanleggene. Dette er påpekt fra flere uten at det har vært mulig å få tilgang til begrunnelsen for en slik forskjell i beredskapsnivå».
Artikkelen fortsetter under annonsenPå norsk sokkel har politiet og Forsvaret tre årlige øvelser, blant annet for å «trene prosedyrer og samarbeid, samt skape forståelse for hvordan operasjonen kan utvikle seg og hva som vil kreves av utstyr og kompetanse».
Les også: Etterretning: Russland sto trolig bak epostlekkasje
Begrenset beredskap
Øvelsen Gemini er den største og høyest profilerte. Her setter Forsvaret inn kapasiteter som kystvaktskip, undervannsbåter, transportfly, kampfly og helikoptre. «Dette er et klart uttrykk for prioritering av oppgaven», skriver Botnan og Lausund.
«Landanleggene har imidlertid begrenset beredskap mot terroranslag», fortsetter de.
Les også: Forsvaret øver bare i pent vær
«Ved hendelser rykker politiet ut med sine tilgjengelige ressurser, i første omgang de lokale. Vakthold ved anlegget utføres av innleide mannskaper med begrensede fullmakter. Et godt planlagt anslag vil ofte kunne gjennomføres før ordensmakten vil kunne sette inn tunge ressurser».
Og konklusjonen er krystallklar: «Det eksisterer derfor en klar ubalanse mellom kontraterrorberedskapen på sokkelen og beredskapen rundt landanleggene».
Les også: Sverige skjerper sikkerhet rundt radio- og TV-master
