Systematisk risikovurdering skal hindre partnerdrap

Før jul i fjor ble den første forskningsrapporten om partnerdrap i Norge lagt fram. Den viste at i forkant av drapene hadde ofrene i det store flertallet av sakene vært utsatt for partnervold. I mange av sakene var politi og helsevesen også varslet om voldshendelsene.

– Den studien ga mange av oss en aha-opplevelse. Den viste at i mange av de mest alvorlige hendelsene, har offeret bedt om hjelp eller det har blitt varslet uten at vi har klart å stokke beina våre riktig for å hindre en eskalering, sier statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) til NTB.

Les også: Flest partnerdrap begås av etniske nordmenn

– Øremerker ikke

Onsdag innleder Brein-Karlsen om hvordan Justisdepartementet og politiet vil følge opp rapporten under en konferanse i regi av Oslo universitetssykehus.

Brein-Karlsen sier departementet har sendt «kraftige signaler» til politiet om at etaten må gjøre mer for å fange og forebygge partnerdrapene.

– Vi tror også nærpolitireformen er et viktig grep. Med den kan politiet i større grad organisere seg i større enheter med mer spesialisert kompetanse, sier han.

Departementet vil imidlertid ikke pålegge de nye distriktene å øremerke et visst antall stillinger til forebygging av partnervold.

Høy andel

Forsker Solveig K.B Vatnar ledet partnerdrapsstudien. Hun peker på at selv om både antall drap og antall partnerdrap er lavt i Norge sammenlignet med andre land, så utgjør partnerdrapene en betydelig andel av de drapene som finner sted i Norge. Hvert fjerde drap i Norge er i dag et partnerdrap

Vatnar sier dette korresponderer med internasjonal forskning som har vist at i land der antall drap er lavt, så er andelen drap på kvinner høyere.

– Dette viser kanskje at det er denne gruppen drap man har kommet kortest med når det gjelder å forebygge. Det vi nå har muligheten ti, er å se om vi klarer å få ned antall drepte ytterligere ved å sette inn flere forebyggingsressurser også for denne gruppen drap, slik man har klart når det gjelder noen andre drapskategorier i Norge, sier Vatnar.

Nytt verktøy

Alle landets politidistrikter har nå tatt i brukt verktøyet SARA (Spousal Assault Assessment Guide) for bedre å kunne vurdere risikoen for ytterligere vold.

Vatnar sier bruk av verktøyet kan gi reelle muligheter til å identifisere de partnervoldssakene med høyest risiko for å eskalere til partnerdrap.

Sammensatte og omfattende belastninger, slik som rus- og depresjonslidelser, svak tilknytning til arbeidslivet, tilknytning til annen kriminalitet, innvandrerbakgrunn, mangel på statsborgerskap og tidligere selvmordsatferd, er alle blant de faktorene som øker risikoen for at partnervoldssaker eskalerer, viser studien.

– SARA-verktøyet gjør at politiet bedre kan se de ulike risikofaktorene i sammenheng og kan sette inn rett tiltak for å redusere risikoen, sier Vatnar.

Offeromsorg

Vidar Brein-Karlsen sier departementet jobber med en veileder for å få ansatte i andre offentlige etater som kan komme i kontakt med potensielle ofre for vold, til å bli flinkere til å melde fra om sin bekymring. Dette gjelder for eksempel ansatte i skolene, barnehagene, hos tannlegen og fastlegen.

– For mange er frykten for å bryte taushetsplikten så stor at den blir lammende for å foreta seg noe. Men politiet er ofte helt avhengig av å få informasjon fra andre for å kunne gjøre en god risikovurdering, sier Brein-Karlsen.

Departementet jobber også med en utredning om et bedre offeromsorgtilbud for å bedre ivareta ofre for blant annet partnervold, forteller han.