Overgriperne bør navngis oftere

Anne Kristine Bohinen var bistandsadvokat for et av ofrene i den såkalte «Alvdal-saken» hvor fem personer sto tiltalt for seksuelle overgrep på barn i Alvdal.
Anne Kristine Bohinen var bistandsadvokat for et av ofrene i den såkalte «Alvdal-saken» hvor fem personer sto tiltalt for seksuelle overgrep på barn i Alvdal. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Advokat Anne Kristine Bohinen mener offentlighet om hvem overgripere er kan virke preventivt. Hun synes media bør navngi dem i de alvorligste sakene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Anne Kristine Bohinen har vært bistandsadvokat i en rekke alvorlige overgrepssaker.

Nå tar hun til orde for at man i de alvorligste sakene offentliggjør navn på overgriperne, selv om det er et vanskelig spørsmål.

– Overgrep mot små barn er en meget alvorlig forbrytelse og det ødelegger menneskeliv. Hensynet til samfunnsvernet bør da i visse tilfeller veie tyngre enn at det kan være vanskelig for overgriperen å komme videre, sier Anne Kristine Bohinen.

– Det kan også ha en preventiv effekt, sier advokaten til ABC Nyheter. Bohinen understreker samtidig at hun ikke mener offentliggjøring må bli normalen.

– Mennesker har krav på å få saken avgjort i straffesystemet. Det er uheldig viss man skal dømmes av folkedomstolen i tillegg.

– I spesielle unntakstilfelle kan det likevel være på seg sin plass, sier den erfarne advokaten.

Samfunnstopper

Bohinen har representert ofrene i flere av de mest omtalte og verste overgrepssakene i den siste tiden.

Hun var med i retten både under Alvdal-saken og da serievoldteksmannen Julio Kopseng, kjent som tv-danseren, ble dømt.

For tre uker siden ble det kjent at den tidligere dommeren Jens Jacob Sander (71) hadde vært anmeldt og etterforsket for overgrep mot en 12 år gammel jente, før han frikjente tiltalte i overgrepssaker ved Asker og Bærum tingrett.

Les også: Dømte i barneporno-saker, var selv under etterforskning

Anmeldelsen ble til slutt henlagt, men i en senere dom mot Sander heter det at politiet den gang skal ha «gitt uttrykk for at det ikke var trolig at en mann som tiltalte som var dommer kunne gjøre noe slikt».

– Kunne vært stoppet

Anne Kristine Bohinen representerte også i den saken offeret. Hun tror flere senere overgrep kunne ha blitt stanset, hvis politiet tidligere hadde trodd på jenta.

– Hadde man tatt min klient alvorlig så kunne han blitt stoppet og de påfølgende overgrepene vært unngått, sier hun.

– Han kunne helt klart ha blitt oppdaget på et langt tidligere tidspunkt. Det kunne også være at det hadde kommet frem andre ofre den gangen.

Les også: Elverums-mann siktet for nettovergrep

Advokat Bohinen mener den tidligere tingrettsdommeren skulle vært suspendert fra sin stilling, og i det minste blitt holdt borte fra overgrepssaker.

– Dommerstillingen innebærer ekstra tillit i samfunnet. Kravet til integritet, tillit og objektivitet er jo særdeles stort for den utøvende makt - domstolen. Da tenker jeg at det ville vært naturlig og riktig at han ble suspendert under en etterforskning.

Det er opp til Justisdepartementet å eventuelt suspendere dommere. Domstoladministrasjonen behandler etterforskning av dommere som en personalsak.

Bør offentliggjøre navn

I alvorlige overgrepssaker hvor det finnes flere ofre, synes adokat Bohinen at det er riktig å nevngi overgriperen:

– Når overgripers navn blir kjent kommer det jo gjerne også frem flere ofre. Da tørr de anmelde og snakke om overgrepene. Så det er tunge hensyn som tilsier at man i visse tilfeller bør offentliggjøre navn.

Les også: Sjelesørger ut av menighetsråd etter anklager om overgrep

Det samme gjelder saker hvor overgriperen sitter i tunge samfunnsposisjoner.

– Dommere er med på å straffeforfølge andre mennesker. Et slikt verv og en sånn stilling innebærer et betydelig ansvar og et krav til stor personlig og faglig integritet, sier hun.

– Alle har krav på å få avgjort straffen i rettssystemet, og mennesker skal slippe å bli hengt ut. Men samtidig må det avveies mot samfunnsvernet og vern av små barn. Er det en gjenganger, så er det mye som taler for å offentliggjøre navnet også.

– Men det er et veldig vanskelig etisk spørsmål, og det er tungveiende hensyn på begge sider.

Personvernpolicy