Fant hudrester fra Kristin-siktet på offerets negler

Funn av 38-åringens DNA på fingerneglene til den drepte Kristin Juel Johannessen (12) førte til pågripelse og ny siktelse i den 16 år gamle drapssaken.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ifølge politiet var det funn av hudceller fra den siktede 38-åringen på neglene til den drepte 12-åringen som ble vendepunktet i den 16 år gamle drapssaken.

Funnet av de såkalte epitelcellene ble gjort allerede i 2006 da Kripos så på den uløste drapssaken, men først nå har nye metoder og kjemikalier for DNA-testing kunnet gi en identifisering.

– Det ble funnet epitelceller på neglene til Kristin. Hvordan de ble avsatt kan vi ikke si, men det faktum at cellene er der innebærer at det har vært nærkontakt mellom de to. Og det er i sterk kontrast til hva han har forklart tidligere, sier konstituert visepolitimester Kjell Johan Abrahamsen i Vestfold politidistrikt til NTB.

Fengslet

38-åringen som på nytt er siktet for å ha drept Kristin Juel Johannessen (12) i 1999, ble fredag varetektsfengslet i fire uker i Tønsberg tingrett. Mannen vil være isolert i de to første ukene. Han er i tillegg underlagt brev- og besøksforbud og medieforbud hele fengslingsperioden.

Mannen som først ble dømt til 12 års fengsel og så senere frikjent i lagmannsretten nekter for å ha drept jenta. Selv om han ba om å bli løslatt under fredagens fengslingsmøte i Tønsberg tingrett, forstår han politiets behov for å etterforske de nye sporene i saken.

– Han ønsker å samarbeide med politiet, og vi må bruke litt tid nå på å kvalitetssikre de nye bevisene politiet har kommet med, sa forsvarer Søren Ø. Hellenes etter fengslingsmøtet.

– Meget sterke bevis

Ved hjelp av nye metoder har ekspertise ved Folkehelseinstituttet på oppdrag av politiet greid å påvise en fullverdig DNA-profil som stammer fra den siktede.

– Vi mener dette beviser at siktede var i nærkontakt med avdøde, og sammenholdt med de taktiske bevis fra etterforskningen mener vi å knytte siktede til drapshandlingen, sa Kjell Johan Abrahamsen på et pressemøte etter fengslingen fredag.

– Vi håper at vi går mot oppklaring av den 16 år gamle drapssaken. Selv om vi mener å sitte på meget sterke tekniske bevis, er det viktig å minne om at saken er under etterforskning, sier Abrahamsen.

– Utfordring

Avdelingsdirektør Bente Mevåg ved Folkehelseinstituttet sier til NTB at det var små mengder epitelceller som ble funnet, men at det var nok til å få full identifisering.

Hudceller anses å være en dårlig kilde for påvisning av DNA. Mevåg viser til at vanlige mennesker vasker hendene flere ganger for dagen, og mange avsmittinger skjer hver dag.

– DNA-resultatet i seg selv sier ingenting om når cellene er avsatt eller på hvilken måte de er avsatt. Når man benytter seg av så sensitiv teknologi som man gjør, så er det å knytte de cellene man har identifisert til den kriminelle handlingen en utfordring for aktor og for retten, sier Mevåg.

Les også: Folkehelseinstituttet: - Lite forskjell på DNA-analyse nå og for 15-år siden

Personvernpolicy