Bakgrunn: Kurdisk folkeavstemning

Kurdistans nøkkelrolle mot IS: – Høyt spill i Nord-Irak

Kurdisk milits er avgjørende i kampen mot IS. Derfor våget kurdere i Irak mandag å holde folkeavstemning om uavhengighet, mot regjeringens og USAs vilje. – Et veldig høyt spill, sier forsker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En peshmergakonvoi på vei mot fronten under offensiven mot IS i Mosul. Arkivfoto fra oktober 2016.
En peshmergakonvoi på vei mot fronten under offensiven mot IS i Mosul. Arkivfoto fra oktober 2016.

92,7 prosent av irakiske kurdere stemte mandag 25. september ja til en uavhengig kurdisk stat i Nord-Irak, ifølge de regionale myndighetene.

– Det er et høyt spill fra kurdisk side. For å oppnå slik uavhengighet trenger man internasjonal anerkjennelse. Ved å avholde folkeavstemningen på denne måten har kurderne irritert mange, både i regionen og internasjonalt, ikke minst USA, sier seniorforsker ved NUPI, Kjetil Selvik, til ABC Nyheter.

Aktuelt: Spenningen stiger rundt irakisk Kurdistan

Kurderne er den fjerde største folkegruppen i Midtøsten, men har aldri hatt en egen stat. Olje- og vannressurser gjør det geografiske området Kurdistan svært viktig for statene som kontrollerer det, og kurdiske nasjonale ambisjoner er gjentatte ganger slått brutalt ned.

Les også: Overveldende flertall for et uavhengig Kurdistan

Den irakisk-kurdiske lederen Massoud Barzani i valglokalet mandag denne uken. Scanpix/AFP.
Den irakisk-kurdiske lederen Massoud Barzani i valglokalet mandag denne uken. Scanpix/AFP.

Sterk kurdisk milits

Den kurdiske Peshmerga-militsen i Nord-Irak, og syrisk-kurdisk milits, har spilt en sentral og til dels avgjørende, i de amerikanskstøttede offensivene mot IS.

– Da den irakiske hæren kollapset i 2014 var Peshmerga langt på vei de eneste som sto mot, sier Selvik.

Selvik ser folkeavstemningen denne uken i sammenheng med denne rollen.

– De er og har vært viktige i kampen mot IS, og kurdisk ledelse tenker at så lenge de er viktige vil omverdenen være nødt til å høre på dem, sier Selvik.

Men heller ikke kurdernes allierte i USA, eller resten av det internasjonale samfunnet, ønsket at folkeavstemningen skulle finne sted, og har ikke anerkjent resultatene.

Les også: Kurdisk folkeavstemningen: Nordea tror oljeprisene holder seg oppe

(Artikkelen fortsetter under kartet)

Grafikk: ABC Nyheter/Wikimedia Commons.
Grafikk: ABC Nyheter/Wikimedia Commons.

Straffetiltak

Iransk-kurdisk peshmerga under en øvelse i Koya nord for Erbil, hovedstaden til den kurdiske regionen i Nord-Irak. Scanpix/AFP.
Iransk-kurdisk peshmerga under en øvelse i Koya nord for Erbil, hovedstaden til den kurdiske regionen i Nord-Irak. Scanpix/AFP.

Onsdag krevde Iraks statsminister Haider al-Abadi folkeavstemningen annullert. Fredag stanset den irakiske regjeringen internasjonal flytrafikk til og fra Erbil, hovedstaden i den kurdiske regionen, som et straffetiltak. Også Iran stanset flygninger til området, og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan truet med å sende soldater over grensen som svar på avstemningen. Tyrkia har tidligere intervenert militært i Nord-Irak mot den tyrkisk-kurdiske PKK-geriljaen.

Det irakiske innenriksdepartementet utplasserte spesialpoliti i Kirkuk under folkeavstemningen mandag. Scanpix/AFP.
Det irakiske innenriksdepartementet utplasserte spesialpoliti i Kirkuk under folkeavstemningen mandag. Scanpix/AFP.

Tyrkia og Iran frykter at uavhengighetskravet vil spres til deres egne kurdiske minoriteter. Syriske kurdere, som kjemper mot IS med støtte fra USA, har allerede skaffet seg betydelig grad av selvstyre langs grensen til Tyrkia.

Les også: USA tror opptak av IS-leder kan være ekte

Skjebnefellesskap

I Iransk Kurdistan var det store feiringer etter folkeavstemningen i kurdisk Nord-Irak 25. september, skriver The Economist.

– I de kurdiske områdene, også utenfor Irak, er det en pan-kurdisk solidaritet og nasjonalfølelse. I Teheran og Ankara er det en frykt for oppsplitting av landene, og en sterk vektlegging av territorialstatens integritet. Disse myndighetene ser det som helt uaktuelt å oppgi deler av Iran eller Tyrkia, sier Selvik.

Drømmen om Kurdistan

Kurderne er en vest-asiatisk folkegruppe, tradisjonelt bosatt i høylandsområdene mellom det sørøstlige Tyrkia, det nordlige Irak, det nordvestlige Iran, og det nordøstlige Syria. I det geografiske Kurdistan, delt mellom fire land, teller den kurdiske befolkningen ca. 30 millioner

Da det ottomanske riket falt og mange grenser ble nytrukket etter første verdenskrig blomstret det nasjonale håpet også blant kurderne.

– Det forelå en ide etter første verdenskrig om at kurderne skulle få sin egen stat, og kurderne har hatt en opplevelse at de stadig gjennom historien har blitt ofret på storpolitikkens alter, sier NUPI-forsker Kjetil Selvik til ABC Nyheter.

Men det geografiske området Kurdistan ble delt mellom Tyrkia, Irak, Iran og Syria.

– Kurdernes lesning av historien er at deres interesser stadig blir ofret. Det er også del av bakgrunnen for folkeavstemningen denne uken, til tross for at den kan virke ustrategisk, sier Selvik.

Les også: Krigen som endret verden

Både den irakiske regjeringen og myndighetene i nabolandene Tyrkia, Iran og Syria ser med uro på ideen om en selvstendig kurdisk stat i et strategisk viktig område.

Da Saddam Hussein ledet Irak ble 4000 kurdiske landsbyer rasert, og 100.000 av regionens innbyggere henrettet, også med kjemiske våpen.

Saddams med-baathister i Syria fratok kurdiske innbyggere statsborgerskap og rett til utdannelse og eiendom. Tyrkia har gjentatte ganger knust kurdiske politiske bevegelser. I flere tiår var selv det kurdiske språket forbudt i Tyrkia.

Etter den første gulfkrigen i 1991 og det påfølgende opprøret mot Saddam Hussein etablerte USA og Storbritannia en flyforbudssone over store deler av Nord-Irak. Denne bidro det følgende tiår til dannelsen av et de facto autonomt kurdisk område.
Øvrige kilder: SNL.

En rådgiver til Irans øverste leder, Ali Khamenei, uttalte etter folkeavstemningen denne uken at Iran burde knuse hele det irakiske kurdiske selvstyret, og «fjerne denne skampletten fra den muslimske verden».

Det er bare en måned siden demonstrasjoner i flere kurdiske byer i Iran ble brutalt slått ned.

Les også: Krekar-saken kan fortsette i årevis

– En advarsel

Tyrkia har foreløpig nøyet seg med å stenge en grenseovergang til det kurdiske territoriet, som ikke har sjøforbindelse og er sterkt avhengig av import.

– Det er et veldig høyt spill den kurdiske lederen Massoud Barzani driver, men jeg tror sabelraslingen fra nabolandene først og fremst er ment som det; for å skremme irakisk-kurdisk ledelse fra å ta skritt videre i retning full uavhengighet. Tyrkia, Iran og Irak sier nå: «dere har gjort én feil, ikke gjør en til», sier Selvik.

NUPI-forskeren tror likevel det er lite realistisk med et militært angrep mot kurdisk Nord-Irak fra noen av partene i dag. Det skyldes ikke minst den kurdiske peshmerga-militsens nøkkelrolle i kampen mot IS.

Les også: – Assads trussel mot USA er en bløff

«Omstridte områder»

Det kurdiske selvstyreområdet i Nord-Irak har vokst betydelig i løpet av få år. Kirkuk har vært under kurdisk kontroll siden 2014, da Peshmerga-militsen hindret IS i å ta kontroll med byen.

Fra rettssaken mot Saddam Hussein i 2006, der han blant annet sto tiltalt for Anfal-kampanjen som tok livet av mellom 50.000 og 182.000 kurdere i irakisk Kurdistan fra 1986-1989. Hussein ble henrettet for en annen massakre før dom falt i Anfal-saken. Scanpix/AP.
Fra rettssaken mot Saddam Hussein i 2006, der han blant annet sto tiltalt for Anfal-kampanjen som tok livet av mellom 50.000 og 182.000 kurdere i irakisk Kurdistan fra 1986-1989. Hussein ble henrettet for en annen massakre før dom falt i Anfal-saken. Scanpix/AP.

Disse utvidelsene gjør folkeavstemningen og spørsmålet om uavhengighet enda mer brennbart for irakiske sentralmyndigheter.

– At man ba befolkningen i de såkalte «omstridte områdene», ikke minst i den oljerike byen Kirkuk, om å avlegge stemme har falt regjeringen i Bagdad svært tungt for brystet, sier Selvik.

Kurdisk alenegang

Den halv-autonome regionens president, Masoud Barzani, valgte å holde folkeavstemningen uten støtte fra USA, og uten samtykke fra den irakiske regjeringen i Bagdad. Folkeavstemningen omfattet ikke bare de kurdiske selvstyreområdene anerkjent i grunnloven fra 2005, men også de store irakiske landområdene der Peshmerga har holdt stand mot IS.

Spørsmålet 5,6 millioner stemmeberettigede skulle ta stilling til i de tre provinsene som utgjør Irakisk Kurdistan, og i de tilgrensende «omstridte» irakiske områdene: «Vil du at Kurdistan og de kurdiske områdene utenfor regionen skal bli en selvstendig stat?» Regionale myndigheter uttalte på valgdagen at det var et oppmøte på 70 prosent.

I den irakiske grunnloven fra 2005 het det at statusen for de «omstridte områdene» i Nord-Irak skulle avgjøres innen 2007, men det skjedde aldri.

– Kurderne mener at man allerede har avveket fra det som sto i den irakiske grunnloven, sier Selvik.

«Avstemningen vil gjøre kurdernes usikre situasjon i regionen betydelig mer komplisert», het det i en uttalelse fra det amerikanske utenriksdepartementet.

– Barzani og kurdernes argument har vært; «hvis ikke nå – når?». Kurderne vet hvor viktig Peshmerga er i kampen mot IS, både for USA og resten av verden, og har tenkt at det gir et forhandlingskort.

Les også: USA ber Kurdistan innstendig om å avlyse folkeavstemning (15. sept)

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Medlem av Syrian Democratic Forces (SDF) i IS-«hovedstaden» Raqqa. Størsteparten av krigerne i den multietniske militsen er syriske kurdere. Scanpix/AFP.
Medlem av Syrian Democratic Forces (SDF) i IS-«hovedstaden» Raqqa. Størsteparten av krigerne i den multietniske militsen er syriske kurdere. Scanpix/AFP.
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan uttalte torsdag at Iraks kurdere har «kastet seg selv i ilden» etter folkeavstemningen om uavhengighet. Scanpix/AP.
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan uttalte torsdag at Iraks kurdere har «kastet seg selv i ilden» etter folkeavstemningen om uavhengighet. Scanpix/AP.

USAs frykt

USA frykter at folkeavstemningen vil true den skjøre politiske balansen i Irak, og provosere myndighetene i nabolandene Tyrkia og Iran.

Avstemningen er ikke bindende, og kurdiske politikere har forsøkt å roe gemyttene ved å erklære at det ikke blir snakk om noen umiddelbar uavhengighetserklæring.

Lederen av irakisk Kurdistan, Massoud Barzani, ba denne uken regjeringen i Bagdad om å være åpen for dialog, men Iraks statsminister al-Abadi avviser at avstemningen vil føre til samtaler.

Kurdiske valgmyndigheter i Erbil etter at valglokalene stengte mandag. Scanpix/AFP.
Kurdiske valgmyndigheter i Erbil etter at valglokalene stengte mandag. Scanpix/AFP.

Blant spørsmålene Barzani ønsker å ta opp er kontrollen med Kirkuk, der også arabiske irakere har sterke historiske bånd og interesser. Også andre minoritetsgrupper bor i området.

– Barzani har utvidet sitt mandat langt utover fristen for å gå av som president, og det har blitt rettferdiggjort med en slags unntakstilstand, bemerker Selvik om situasjonen i Irakisk Kurdistan.

Men den kurdiske lederen er under kritikk også på hjemmebane, der hans motstandere mener han mangler legitimitet til å styre, forklarer Selvik.

– Det å fronte uavhengighetssaken kan leses som en strategi for å omgå problemet på hjemmebane.

Det er utlyst valg i Irakisk Kurdistan senere i høst. Barzani har egentlig lovet å ikke stille, men folkeavstemningen gir ham helt klart en kapital han kan ta med videre til valget.

– Han poserer nå som den store kurdiske lederen, sier Selvik.

Øvrige kilder: NTB, Washington Post , The New Yorker , The Economist.

Kurdisk peshmergasoldat i utkanten av Mosul, 2. januar 2017. Scanpix/AP.
Kurdisk peshmergasoldat i utkanten av Mosul, 2. januar 2017. Scanpix/AP.

Les også:

Syrias utenriksminister: – Seier innen rekkevidde

Norske soldater skjøt mot selvmordsbombere

Skandinaviske IS-krigere tatt til fange

Personvernpolicy