Bekymrer vestlig etterretning:– IS-avhoppere søker seg hjem

Røyksøyle etter en eksplosjon i utkanten av Deir Ezzor onsdag, men syriske styrker rykker frem i sine kamper mot IS. Scanpix/AFP.
Røyksøyle etter en eksplosjon i utkanten av Deir Ezzor onsdag, men syriske styrker rykker frem i sine kamper mot IS. Scanpix/AFP.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange tidligere IS-krigere forsøker nå å vende hjem, blant annet til Europa. – Vi er bekymret for er at de som eventuelt returnerer har styrket sine strategiske og stridstekniske evner, sier PST.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Medlemmer av den hovedsakelig kurdiske militsen SDF viser frem IS' flagg i Raqqa. Arkivfoto fra 14. august. Scanpix/REUTERS/Zohra Bensemra
Medlemmer av den hovedsakelig kurdiske militsen SDF viser frem IS' flagg i Raqqa. Arkivfoto fra 14. august. Scanpix/REUTERS/Zohra Bensemra

Hundrevis av IS-avhoppere har samlet seg ved grensen til Tyrkia, i Idlib-provinsen nord i Syria. Mange av dem håper å flykte over grensen til Tyrkia og finne tilbake til sine opprinnelsesland i Midt-Østen, Nord-Afrika og Europa, melder The Guardian denne uken.

Flere dusin tidligere IS-stridende har allerede krysset grensen til byer og landsbyer sør i Tyrkia de siste ukene, ifølge den britiske avisens opplysninger.

Politiets sikkerhetstjeneste har ansvar for innenlands etterretning i Norge. Dersom norske fremmedkrigere med IS-tilknytning returnerer fra Syria eller Irak blir de PSTs ansvar.

Kulehull i veggen på en skole i Hazema, nord i «IS-hovedstaden» Raqqa. Scanpix/REUTERS/Zohra Bensemra
Kulehull i veggen på en skole i Hazema, nord i «IS-hovedstaden» Raqqa. Scanpix/REUTERS/Zohra Bensemra

– Hjemvendte syriafarere risikerer pågripelse i Norge om de har deltatt i konfliktområder, latt seg verve eller på annet vis hjulpet IS, sier seniorrådgiver i presseavdelingen til PST, Siv Alsén, til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Dette kjennetegner en fremmedkriger

Færre nordmenn reiser

Blant fremmedkrigerne som nå samler seg nord i Syria kjenner PST ikke til norske borgere.

– Foreløpig har vi ingen signaler som tyder på at norske borgere som har reist nå ønsker seg tilbake, sier Alsén.

Abdullah, et arabisk medlem av den USA-støttede militsgruppen SDF, speider etter et luftangrep mot IS-stillinger i Raqqa. Scanpix/AP.
Abdullah, et arabisk medlem av den USA-støttede militsgruppen SDF, speider etter et luftangrep mot IS-stillinger i Raqqa. Scanpix/AP.

Strømmen av krigere fra IS-kontrollerte områder til andre deler av Syria og Irak har fortsatt året gjennom. Gradvis har terrorgruppa tapt terreng til irakiske styrker, syriske styrker og deres allierte, samt militsgrupper i Syria med støtte fra den amerikanskledede koalisjonen.

Ifølge PSTs tall har cirka 100 norske borgere reist til Syria og Irak fra slutten av 2011. Ti av disse var kvinner. 40 antas fortsatt å befinne seg i området, 40 har vendt hjem, og 20 antas å være drept.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– PSTs mandat ved eventuell retur er å undersøke hva slags aktivitet de har hatt i utlandet. Skulle det vise seg at de har gjort noe straffbart vil vi etterforske og eventuelt pågripe, sier Alsén.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Syriske regjeringsstyrker under fremrykking sørvest for Deir Ezzor. Scanpix/EPA/SANA HANDOUT.
Syriske regjeringsstyrker under fremrykking sørvest for Deir Ezzor. Scanpix/EPA/SANA HANDOUT.

PST har registrert en nedgang i antall fra Norge som forsøker å ta seg til Syria for å delta i krigen.

– Vi forventer at færre reiser fremover. Det skyldes blant annet at den organiserte radikaliseringen er svekket i Norge, og at det er iverksatt tiltak nasjonalt og internasjonalt som gjør det vanskeligere å oppsøke konfliktområdene, sier Alsén.

Les også: – Ubehagelig for Norge

Bekymret for stridskunnskap

En indonesisk familie som flyktet fra IS i Raqqa, fotografert i en flyktningleir i Ain Issa i Syria i juli. Familien sier de tilbrakte to år med IS, men har i dag fordømt gruppen. Familien har siden vendt hjem til Indonesia, ifølge nyhetsbyrået AP. Scanpix/AP.
En indonesisk familie som flyktet fra IS i Raqqa, fotografert i en flyktningleir i Ain Issa i Syria i juli. Familien sier de tilbrakte to år med IS, men har i dag fordømt gruppen. Familien har siden vendt hjem til Indonesia, ifølge nyhetsbyrået AP. Scanpix/AP.

Titusener av IS-krigere ble trolig drept under gjenerobringen av områdene de hærtok sommeren 2014. Ytterligere tusener fremmedkrigere er antatt å ha reist hjem. Hvor mange militante og deres familier som nå forsøker å forlate de krigsherjede landene er vanskelig å fastslå.

– Det vi er bekymret for er at de som returnerer har styrket sine strategiske og stridstekniske evner, noe som også kan senke terskelen for vold, sier Alsén.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi vurderer det som sannsynlig at mange vil bli drept eller tatt til fange i regionen, og at enkelte kanskje vil oppsøke andre konfliktområder, sier hun.

Et Tornado GR4 fra det britiske flyvåpenet tanker i lufta over Irak søndag. Scanpix/EPA.
Et Tornado GR4 fra det britiske flyvåpenet tanker i lufta over Irak søndag. Scanpix/EPA.

I helgen skrev NTB også om over 1.300 utenlandske kvinner og barn som er i familie med IS-krigere, holdes i en leir for fordrevne mennesker i Irak, opplyser irakiske tjenestemenn.

Seniorrådgiver Siv Alsén sier til ABC Nyheter at PST heller ikke kjenner til norske borgere i denne gruppen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Omfanget av ekstremist-flukten fra de tidligere IS-kontrollerte delene av Irak og Syria er uklar. Det meste av territoriet gruppen tidligere kontrollerte har blitt gjenerobret. Restene av gruppen beskrives av The Guardian som «splittet og demoralisert, uten noen skjulesteder igjen».

Les også: USA-støttede styrker rykker frem i Syria

IS’ «hovedstad» beleiret

Et av IS’ viktigste befestninger, Mosul i Irak, falt i februar. Den såkalte IS-hovedstaden i Syria, Raqqa, faller gradvis til kurdiske styrker med amerikansk støtte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tre måneder har Syrian Democratic Forces (SDF) kjempet for å fravriste IS kontroll over Raqqa. Enkelte rapporter går ut på at den kurdiske militsgruppen nå kontroller over 70 prosent av byen, melder Foreign Policy.

Når Raqqa en dag faller vil det være duket for et nytt maktspill i regionen, men globalpolitiske overtoner. Det er sterk regional konkurranse om innflytelse nord og øst i Syria. Russiske og iranskstøttede syriske regjeringsstyrker avanserer mot øst i Deir Ezzor, og har rykket nærmere SDFs stillinger sør for Raqqa. Det har allerede kommet til kortvarige trefninger mellom regimestyrker og de kurdisk-ledede styrkene. Vest for Raqqa har tyrkiske soldater og tyrkiskstøttede opprørere truet med flere angrep mot SDF, men later til å ha blitt holdt igjen av Russland – hittil, oppsummerer Foreign Policy.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den internasjonale koalisjonen mot IS, SDF, den syriske regjeringen og Russland har tidligere blitt enige om en demarkasjonslinje nordøst i Syria for hindre sammenstøt mellom partene.

I helgen ble det også meldt at amerikanskstøttet milits har erobret store områder fra IS i den oljerike Deir al-Zor-provinsen, som grenser mot Irak. Området regnes som strategisk viktig for både den USA-støttede gruppa Syrian Democratic Forces (SDF) og russiskstøttede regjeringsstyrker.

Les også:

Fra nynazist i Norge til kriger for IS

PST frykter terrorangrep i Norge i år

Ullersmo bekymret for at fanger radikaliseres