Meny

– IS kan gjenoppstå etter Mosuls fall

Soldat fra militsgruppen «Den folkelige mobiliseringsstyrken» holder vakt øst for Mosul, mens fordrevne irakiske familier flykter fra de urolige områdene, 22. oktober 2016. Foto: Ahmad Al-rubaye / AFP
Soldat fra militsgruppen «Den folkelige mobiliseringsstyrken» holder vakt øst for Mosul, mens fordrevne irakiske familier flykter fra de urolige områdene, 22. oktober 2016. Foto: Ahmad Al-rubaye / AFP
Etterspillet i Irak vil blant annet avhenge av om USAs neste president, Donald Trump, bidrar til en politisk løsning mellom landets sunni- og sjiamuslimer, mener utenrikspolitisk forsker, Henrik Thune.

– Mosul kan bli blodig, men IS vil tape der til slutt. Det betyr ikke at man ikke kan risikere å stå overfor en ny versjon av IS’ lenger nede i løypa, sier Henrik Thune, nylig tiltrådt direktør ved NOREF (Norsk senter for konfliktløsning), til ABC Nyheter. Thune har hatt Irak og Midtøsten som et av sine fagområder i en årrekke.

Offensiven der irakiske styrker skal ta landets nest største by tilbake fra jihadistgruppa har pågått i tre uker. Spesialsoldater har allerede vært på streiftog innenfor bygrensene.

Raqqa i Syria har vært «hovedstaden» til IS de siste par årene. Mosul i Nord-Irak har vært den største byen, og økonomisk svært viktig for gruppen. Det var i Mosul IS-leder Abu Bakr al-Baghdadi erklærte opprettelsen av et «kalifat», da jihadistene inntok byen sommeren 2014.

– I Mosul er det en lenge planlagt storoffensiv som er i gang, ledet av irakiske regjeringsstyrker. Det er ikke noe som tyder på et angrep av tilsvarende størrelse i Raqqa i aller nærmest fremtid. Det koalisjonen hittil har gitt signaler om er Mosul først, og siden Raqqa, sier Thune.

Henrik Thune er direktør for stiftelsen Norsk senter for konfliktløsning (NOREF). Han har tidligere vært seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) med Midtøsten som spesialfelt, og har hatt flere stillinger i Utenriksdepartementet.
Henrik Thune er direktør for stiftelsen Norsk senter for konfliktløsning (NOREF). Han har tidligere vært seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) med Midtøsten som spesialfelt, og har hatt flere stillinger i Utenriksdepartementet.

Den amerikansk-støttede gruppen Syriske demokratiske styrker (SDF) annonserte i helgen at de hadde påbegynt en aksjon for å frata IS kontrollen over Raqqa. SDF-styrkene har siden helgen beveget seg sørover fra områder nær grensen til Tyrkia mot Raqqa.

Mosul er en betydelig større by enn Raqqa, men sammen er de IS’ to store gjenværende byer. Det er antatt at mer enn én million mennesker fortsatt bor i Mosul. Før protestene som utviklet seg til borgerkrig i Syria i 2011 hadde Raqqa en befolkning på omkring 240.000.

Les også:  Ingen vet hvor IS-lederen gjemmer seg

En todelt by

Kurdiske peshmergastyrker skal tirsdag ha erobret byen Bashiqa nær Mosul fra IS. Dette kan være et viktig siste skritt i sikringen av de østlige veiene til Mosul.

– Mosul er delt i to. De østlige områdene vendt mot de kurdiske selvstyreområdene er stort sett kristne og kurdiske. Denne delen har offensiven beveget seg mot, og vil forsøke å ta først. Det knytter seg fortsatt spørsmål til den vestlige delen, som er sunniarabisk, og hvor IS har store styrker. Det har ennå ikke begynt et press mot selve bykjernen i Mosul, sier Thune, som mener dette sannsynligvis vil starte nå som det amerikanske valget er overstått.

– Hvilken politisk betydning har offensiven internt i Irak?

En kurdisk pehsmergasoldat løper for å ta stilling under gatekamper mot IS i Bashiqa tirsdag denne uken. Foto: Odd Andersen / AFP
En kurdisk pehsmergasoldat løper for å ta stilling under gatekamper mot IS i Bashiqa tirsdag denne uken. Foto: Odd Andersen / AFP

– For øyeblikket er det en tilnærming mellom regjeringen i Bagdad og kurderne, som har sine selvstyreområder nord i landet. Det har lenge vært stor rift om olje, selvstendighet og penger, sier Thune.

– En annen avgjørende del av bildet er forholdet mellom sunnibefolkningen i områdene som har vært under IS-kontroll, og regjeringen i Bagdad. Det er et «sekterisk gap» mellom regjeringen i Bagdad og sunnibefolkningen i områdene IS har okkupert. Det er denne sekteriske riften som er kjernen i konflikten i Irak, sier Thune.

Sjiamuslimer er i flertall i Irak, men under Saddam Hussein ble i stor grad sunnienes interesser fremmet. Etter den amerikanske invasjonen fikk sjiaene i realiteten makten i landet.

– Dette sekteriske gapet mellom sunnier og sjiaer har blitt utnyttet av IS og gir gruppen mye av sin kraft, sier NOREF-direktøren.

– Sunnibefolkningen slapp IS inn i sine områder som en protest mot det irakiske regimet. Men gruppens brutalitet har gjort at det nå har samlet seg motstand mot IS, sier Thune.

Les også:  Pentagon mener Raqqa-offensiv vil ta tid

– Trump må på banen

Om man skal unngå nye inkarnasjoner av IS må USAs neste president, Donald Trump, bidra til en politisk løsning mellom sunnier og sjiamuslimer i Irak, mener Thune. Foto: Andrew Kelly / Reuters
Om man skal unngå nye inkarnasjoner av IS må USAs neste president, Donald Trump, bidra til en politisk løsning mellom sunnier og sjiamuslimer i Irak, mener Thune. Foto: Andrew Kelly / Reuters

Han tror den felles kampen mot IS kan få en langsiktig positiv politisk effekt på forholdet mellom sunni- og sjiabefolkningene i Irak.

– Men det har ikke kommet til en politisk løsning ennå. Den neste amerikanske presidenten må bidra til å bygge bro mellom sunni- og sjiabefolkningen i Irak. Hvis ikke vil president Trump få en ny versjon av IS i fanget om ikke mange år, sier Thune.

Det blir nå nedsatt et overgangsteam som skal bidra til å utforme Trump-regjeringens utenriks- og forsvarspolitikk. Deres strategi vil ikke være klar før i januar-februar.

– Ethvert svar om Trumps utenrikspolitikk blir foreløpig spekulasjoner. Han har sagt han skal «slå hardt tilbake» mot IS, men det er høyst usikkert hva det betyr. Mye av hans støtte har kommet fra krigsveteraner, og i den leiren råder det en dyp krigspessimisme, sier Thune.

Den amerikanske invasjonen av Irak i 2003 var en forutsetning for IS’ fremvekst, fordi Saddam Hussein ble fjernet.

– Men det som forklarer IS er noe annet, nemlig at al-Qaida kom til Irak etter invasjonen, samt at Iran gikk inn med støtte til sjiamuslimske militsgrupper. Begge deler radikaliserte konflikten, og ga grobunn for det fremtidige IS, understreker Thune.

Les også:   IS-leder til krigerne i Mosul: – Ikke trekk dere tilbake

Saddams offiserer og al-Qaidas jihadister

Den jordanske islamisten Abu Musab al-Zarqawi grunnla i 1999 det som skulle bli IS. Her er han avbildet i Irak i 2006, der han sverget troskap til al-Qaida. Gruppen var i denne perioden kjent som «Al-Qaida i Irak». al-Zarqawi ble drept samme år som bildet ble tatt. Al-Qaida kuttet sine bånd til IS i februar 2014, etter uenighet om strategien i Syria. Foto: AP
Den jordanske islamisten Abu Musab al-Zarqawi grunnla i 1999 det som skulle bli IS. Her er han avbildet i Irak i 2006, der han sverget troskap til al-Qaida. Gruppen var i denne perioden kjent som «Al-Qaida i Irak». al-Zarqawi ble drept samme år som bildet ble tatt. Al-Qaida kuttet sine bånd til IS i februar 2014, etter uenighet om strategien i Syria. Foto: AP

IS er i stor grad en parring av en militant jihadistisk organisasjon med røtter i al-Qaida, og restene av den gamle irakiske staten. Tidligere offiserer i Saddam Husseins hær har bidratt til å organisere og lede IS.

– Offiserene i bevegelsen har blitt reelle IS-sympatisører, de er ikke på noen måte sekulære. Men de siste månedene er store deler av IS’ lederskap drept av den amerikanske koalisjonen, sier forskeren.

IS har vokst seg store regionalt, og på sett og vis internasjonalt. Men grunnlaget for bevegelsen vokste ut av den irakiske borgerkrigen etter den amerikanske invasjonen i 2003. Jordaneren Abu Musab al-Zarqawi grunnla organisasjonen som siden ble IS i 1999, og sverget troskap til al-Qaida i 2004.

Irakiske styrker undersøker en massegrav i Hamam al-Alil sør for Mosul mandag, etter å ha gjenerobret området fra IS. Foto: Ahmad Al-rubaye / AFP
Irakiske styrker undersøker en massegrav i Hamam al-Alil sør for Mosul mandag, etter å ha gjenerobret området fra IS. Foto: Ahmad Al-rubaye / AFP

– al-Zarqawi var ekstremt brutal, og fulgte en betydelig mer ekstrem linje enn al-Qaidas leder, Osama bin Laden. Det var til tider også uenighet mellom disse om hvor grensene skulle gå, sier Thune.

Da irakiske styrker mandag etablerte kontroll over Hamam al-Alil, 15 kilometer sør for Mosul, ble det funnet massegraver ved en landbrukshøgskole i området. Ifølge offensivens talspersoner ble det funnet «100 lik med avkappede hoder».

– IS har åpenbart eskalert nivået av brutalitet og voldsutøvelse radikale islamister er villige til å gjennomføre. Hovedårsaken til den ekstreme voldsbruken er at IS vokste ut av den irakiske borgerkrigen mellom sunni- og sjiamuslimer, sier Thune.

Les også:  Satellittbildene viser forsvarsplanen til IS

Inspirerer lignende grupper

Irakiske soldater viser frem et IS-flagg de har beslaglagt i området Hamam al-Alil area, 14 kilometer sør for Mosul. Foto: Ahmad Al-rubaye / AFP
Irakiske soldater viser frem et IS-flagg de har beslaglagt i området Hamam al-Alil area, 14 kilometer sør for Mosul. Foto: Ahmad Al-rubaye / AFP

Spørsmålet er om og hvordan en lignende bevegelse vil gjenoppstå i området i fremtiden etter at IS er svekket, mener NOREF-direktøren.

–Siden 2003 og krigen i Irak har radikaliseringen gått i bølger. Disse bølgene vil fortsette om man ikke finner en politisk løsning. USAs sittende president Barack Obama later til å ha ført en mer kortsiktig politikk for å svekke IS, og har vært mindre fokusert på en langsiktig politisk løsning.

– IS har gitt inspirasjon til en form for jihad og militær kamp som vil kunne fortsette uavhengig av hva som skjer på bakken i Syria og Irak, sier Thune.

Det er grupper som kaller seg IS i Afghanistan og Libya, og islamistbevegelser som Boko Haram i Nigeria har erklært en slags troskap til IS. I tillegg spres gruppens ideer på internett, og kan bidra til såkalt selvradikalisering.

– IS har spredd seg via inspirasjon; der en rekke andre bevegelser i verden har erklært allianse, og forsøkt å kopiere dem på ulike vis. I tillegg har det vært konkrete angrepsplaner i Europa, og gjennomførte angrep, ikke minst i Libya, sier Thune.

Les også:  Ubaydullah Hussain: – Jeg har støttet IS på generelt grunnlag

Et svekket «kalifat»

Lederen av «Den islamske stat» (IS), Abu Bakr al-Baghdadi, erklærer opprettelsen av et «kalifat» i en moské i Mosul sommeren 2014, kort tid etter at gruppen erobret byen og store landområder i en sjokkoffensiv. Foto: Str / AFP
Lederen av «Den islamske stat» (IS), Abu Bakr al-Baghdadi, erklærer opprettelsen av et «kalifat» i en moské i Mosul sommeren 2014, kort tid etter at gruppen erobret byen og store landområder i en sjokkoffensiv. Foto: Str / AFP

Et annet spørsmål er hva fremmedkrigerne som nå blir jaget fra Mosul og eventuelt Raqqa gjør, og om de vil reise til sine hjemland, blant annet i Europa.

– Det store flertall av IS’ fremmedkrigere er fra andre land i Midtøsten. Det er også et åpent spørsmål hvor mange av dem som vil overleve offensiven. IS i Mosul er overveiende en irakisk organisasjon.

IS er en internasjonal organisasjon. Som eksempel trekker Thune frem Rawa, en av byene IS har kontrollert i Irak. Denne har vært holdt av en gruppe kinesiske uigurer.

– IS er i stor grad organisert nasjonalt, med nasjonale grupperinger som kjemper sammen. Dermed har språk vært en utfordring for bevegelsen.

Tysk politi pågrep tirsdag fem menn i Hildesheim, mistenkt for å ha bidratt til rekruttering, pengebidrag og logistikk for IS. Foto: Julian Stratenschulte / AP
Tysk politi pågrep tirsdag fem menn i Hildesheim, mistenkt for å ha bidratt til rekruttering, pengebidrag og logistikk for IS. Foto: Julian Stratenschulte / AP

Det IS som erklærte opprettelsen av et «kalifat» i 2014 er svekket, og vil trolig bli svekket ytterligere, mener Thune.

– De har vært bombet hardt de siste årene, og det er en helt annen virkelighet å være IS-kriger i området i dag enn for bare et år siden. «Romantikken» ved å ønskes velkommen som fremmedkriger, kanskje bli giftet lokalt, og så videre, er i stor grad borte.

Les også:   Fem antatte IS-medlemmer pågrepet i Tyskland

Den amerikanskledete koalisjonen som de siste to årene har gjennomført luftangrep mot IS gir støtte til den pågående offensiven i mot Mosul, både luftstøtte og med spesialstyrker som instruktører og rådgivere på bakken.

Mosul vil falle, mener de fleste analytikere. Spørsmål er hvor lang tid det vil ta og hvor mye det vil koste.

– IS vil være betydelig svekket i sitt kjerneland Irak, og spørsmålet blir hva som da skjer med deres syriske «hovedstad» Raqqa. Dette er enda mer komplisert enn situasjonen i Irak; Russland og Tyrkia har begge sterke interesser og tilstedeværelse i Syria, og det syriske Assad-regimet er selvsagt fremdeles aktivt, sier Thune.

Øvrige kilder: AFP.

Populært