«Det aller viktigste fremskrittet av alle»

Redusert barnedødelighet betyr ikke bare mindre lidelse og utrygghet i den enkelte familie. Det har også direkte positive utviklingseffekter for landsbyer, regioner og land, mener Høybråten. Barna som nå får leve opp, er en stor ressurs:

– Disse barna får en mulighet til å komme i skole og arbeide for å utvikle landene sine. Blant dem finnes fremtidens ledere og de som vil være ryggraden for sitt lands vekst.

Han sier at utviklingslandene selv skal ha en stor del av æren for den positive utviklingen, men at også verdenssamfunnets satsing på å nå FNs tusenårsmål har bidratt vesentlig.

Les også: Ti fremskritt i global helse

Stolt av vaksineinnsats

Høybråten er ikke minst opptatt av at mange barneliv er reddet takket være økt dekning av vaksiner. Vaksinealliansen Gavi, der Høybråten inntil i fjor var styreleder, har bidratt til vaksinering av mer enn en halv milliard barn.

Gavi skal ifølge egne nettsider ha bidratt til å forhindre åtte millioner fremtidige dødsfall siden 2000.

I vestlige land kan noen foreldre tillate seg å være skeptiske til vaksiner. Det er en ukjent problemstilling i de aller fleste utviklingsland. Mødre i utviklingsland er svært klar over hvor viktige vaksiner er, påpeker Høybråten:

– Jeg har reist veldig mye i disse landene. Der kjenner folk effekten av sykdommene det gjelder. Etter å ha gått to mil for å komme frem, er det bare én ting som teller, og det er at de får den vaksinen de er lovet.

Les også: Ny vaksine kan gi fullstendig beskyttelse mot ebola

Fra Jens til Erna

Å gjøre vaksiner billigere og dermed mer tilgjengelige for de aller fattigste landene har vært et hovedmål for Gavi. Strategien har hatt og har sine kritikere, men har i stor grad lykkes.

– Bare i mine fem år i Gavi gikk prisene på en standardpakke med vaksiner ned med 50 prosent, sier Høybråten.

Den tidligere KrF-lederen er glad for at skiftende norske regjeringer av ulike politisk farge har støttet vaksinestrategien.

– Norge er Gavis tredje største bidragsyter. Å se norske bistandskroner brukt så effektivt og med slike resultater har vært fantastisk, sier han.

Les også: 11 farlige sykdommer det ikke finnes god behandling eller vaksine mot

Har tatt store skritt mot bedre helse

Halvor Sommerfelt er lege, professor og leder for Centre for Intervention Science in Maternal and Child Health (CISMAC), et forskningssenter ved Universitetet i Bergen. I et innlegg i Bergens Tidende i fjor, skrevet av Sommerfelt sammen med direktør Ottar Mæstad ved Christian Michelsens Institutt (CMI), heter det at Norge brukte hundre år – fra 1820 til 1920 – på å øke gjennomsnittlig levealder fra 40 til 60 år.

Dagens lavinntektsland har gjort det samme spranget på femti år, og er mye fattigere enn Norge var. I Tanzania er barnedødeligheten nå ifølge de to helseekspertene på nivå med Norge i 1940, men inntekten på nivå med Norge i 1850.

Sommerfelt understreker at verdenssamfunnet ikke kan være fornøyd, selv om barnedødeligheten er betydelig redusert de siste to tiårene.

– Fortsatt dør fem-seks millioner barn årlig. Det er unødvendig, umoralsk og noe som vi både kan og må gjøre noe med, sier han til Bistandsaktuelt.

Les også: Forskere: Kan måtte vente over ti år på zikavaksine

Viktig å oppdage sykdom tidlig

Sommerfelt sier at ved siden av vaksiner og andre forebyggende tiltak, er det også viktig at helsevesenet i fattige land er i stand til å fange opp små barns sykdom tidlig.

– Tidlig påvisning og skikkelig behandling av sykdommer som blodforgiftning, diaré og lungebetennelse er svært viktig. Det samme er forebygging og behandling av underernæring, sier Sommerfelt.

De barna som dør i det første levedøgnet utgjør nå en vesentlig del av den samlede barnedødeligheten. Bedre mødrehelse er stikkordet for å berge disse barna. Globalt kan det dreie seg som én million dødsfall i året. Også et stort antall dødfødsler kan unngås med relativt enkle midler. Bedre oppfølging under svangerskapet og bedre utbygd fødselshjelp øker mulighetene til å overleve for både kvinnene og barna deres, understreker professoren.

Les også: UNICEF: 28 millioner barn på flukt

Vendepunkt for hiv-epidemien

I tillegg til redusert barnedødelighet, har verden også gjort store fremskritt når det gjelder å få ned antallet som dør som følge av hiv-infeksjon, malaria og tuberkulose. Lenge pekte alle kurver for hiv-epidemien faretruende oppover. Spesielt i det sørlige Afrika sto hiv i fare for å stoppe all utvikling.

Så ble antiretrovirale legemidler (ARV) som effektivt hemmer infeksjonen tilgjengelige også i utviklingsland.

– Jeg var en av de første som startet hiv-behandling i Etiopia, i 2003. Den gangen ville ikke de store giverlandene støtte denne behandlingen, sier Bernt Lindtjørn, lege og professor ved Senter for internasjonal helse ved Universitetet i Bergen.

Behandlingen skjedde ved sykehus drevet med støtte fra Norsk Luthersk Misjonssamband i det sørlige Etiopia.

Les også: 87 millioner barn har kun kjent til krig

Flere lever med hiv

ARV-medisinene mot hiv var svært dyre. Hovedstrategien i afrikanske land var å forhindre smitte, ikke å bruke ressurser på å behandle dem som allerede var smittet.

Vendepunktet kom med utvikling av rimeligere medisiner og massiv økning i pengebruken, blant annet fra USA og gjennom Det globale fondet for bekjempelse av Aids, tuberkulose og malaria (etablert i 2002). Det er anslått at verdenssamfunnet siden 2000 har brukt 110 milliarder dollar i bistand på å bekjempe hiv.

I dag får 17 millioner mennesker verden over ARV-behandling. Behandlingen gjør at mange kan leve normalt og forvente et langt liv. Antallet som dør av hiv-relaterte sykdommer synker år for år. Antall nye som smittes årlig øker ikke.

– Hiv har flatet ut. Det har vært en fantastisk bedret tilgang på behandling. Men det er ikke nok til å få en nedgang i antall hiv-smittede. Fortsatt er det 1,8 millioner nye tilfeller i året, sier Lindtjørn.

Les også: – Et av tre syriske barn kjenner kun til krig

Færre dør av tuberkulose

Han understreker at Det globale fondet, som bidrar til nasjonale programmer og blant annet oppbygging av sykehus, helsesentre og laboratorier, har hatt en svært stor betydning. Årlig kanaliseres fire milliarder dollar (33 milliarder norske kroner) gjennom fondet.

Bill og Melinda Gates Foundation har spilt en sentral rolle i finansiering av både Gavi og Det globale fondet.

Ifølge Verdens helseorganisasjon WHO har forekomsten av tuberkulose gått tilbake med 1,5 prosent årlig siden 2000. Mange flere blir behandlet, og mange blir friske.

Les også: UNICEF: 250 millioner barn lever nå i krigsområder

Bedre behandling

Nysmitte av malaria er redusert med en tredel siden 2000. Risikoen for å dø av sykdommen er i samme periode redusert med 60 prosent. Malaria har i mange år vært den aller viktigste årsak til dødsfall blant barn.

I tillegg til forebygging er det også utviklet nye medisiner basert på artemisinin, et stoff som forekommer naturlig i planten søtmalurt og har vært brukt i hundrevis av år som legeplante i Kina. Både forebygging og behandling er avhengig av helsesystemer som fungerer.

– Arbeidet mot malaria er en suksess, men det er en suksess som henger i en tynn tråd. Man kan lykkes med å få ut forebyggende tiltak til landsbygda, som spraying mot mygg og myggnett til alle. Men slike tiltak er sårbare for politisk ustabilitet. Fred og politisk stabilitet er nødvendig for at vi skal lykkes, sier Lindtjørn.

Les også: 70.000 barn født under ebola-krisen i Liberia eksisterer per definisjon ikke