– Eldres psykiske helsetilbud er ikke-eksisterende

– Mental Helse krever en eldreomsorg som tar vare på eldres psykiske helse, det har vi ikke i dag, sier informasjonsleder i Mental Helse, Anlov Mathiesen, til ABC Nyheter.

Nå krever organisasjonen en omfattende endring og en eldrepolitisk plan.

I Folkehelsemeldingen fra regjeringen i mars uttalte regjeringen at det i løpet av høsten skulle komme en strategi om moderne eldrepolitikk, den har ennå ikke blitt publisert.

– Strategien er ikke publisert den kommer til neste år, sier Cathrine Slaaen, kommunikasjonsrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet.

– I praksis har vi ingenting som engang minner om et helhetlig psykisk helsetilbud for eldre. Den er så godt som fraværende og i nærheten av ikke-eksisterende, sier Mathiesen.

– Et grunnleggende problem

Forekomsten av alvorlig depresjon hos mennesker over 65 år er dobbelt så høy som i den øvrige befolkningen, ifølge Mental Helse.

Mathiesen mener det er et grunnleggende problem hvordan vi behandler eldre.

– Samfunnet må utnytte de ressursene de eldre har på en bedre måte. Det er ikke slik at du har noe mindre kunnskap dagen etter du blir pensjonist.

Informasjonslederen mener det er viktig at vi ser på de eldre som en ressurs.

– De eldre er en ressurs. Fraværet av nettverket når man går ut av arbeidslivet er en tung bør for mange. De ser seg som tilsidesatt, og finner ikke sin rolle.

– Hele oppfatningen av hvordan vi ser på de eldre må forandres. De bør brukes i skoler, utdanningsvesenet, organisasjoner og arbeidslivet, men det er ikke slik at arbeidsplasser på eget initiativ gjør dette. Det må komme føringer fra staten.

Les også: – Samfunnet vil tjene mye på å lytte til de vise eldre

Se Mental Helse sin rørende video: Hva husker du best fra livet?

– La de eldre få jobbe

Senterleder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Lars Mehlum, sier til ABC Nyheter at eldre bør få jobbe så lenge de ønsker.

– Når barna flytter ut blir jobb, karriere og egne interesser viktig. Mange blir veldig produktive og venner gir mye mening. Derfor burde vi slutte å ha en obligatorisk pensjonsalder, så lenge de kan yte burde man få jobbe. Det er mange yrker hvor man kan gjøre en god jobb til man er godt over 90, sier Mehlum som sier jobben er en av de viktigste arenaene for å forebygge ensomhet.

Les også: – Våg å snakk om selvmord

Fire av ti eldre er ensomme

En undersøkelse fra SSB viser at fire av ti eldre føler seg ensomme.

Likevel mener Mathiesen vi ser en positiv endring.

– Det har oppstått en bevissthet om at dette et problem, og den strekker seg helt inn i de øverste rommene i departementet.

Forskning viser at nær en tredjedel av eldre i sykehjemspasienter opplever former for depresjon, og forekomsten er spesielt høy blant personer med demens, ifølge Mental Helse.

– Debattene om eldreomsorgen handler altfor ofte om stell og pleie, men bør handle om menneskelig verdighet. Ensomheten og tomheten mange opplever mot slutten av livet må møtes med sosiale og kreative løsninger, ikke oppbevaring, sier informasjonslederen som etterlyser flere aktiviteter.

– Det er slik at å gå veien til medisinering av eldre er skremmende kort. Aktivitetstilbudet må bedres, det er så fraværende at det er tragisk.

Mental Helse sin hjelpetelefon harper 8. desemberi 2015 mottatt 130 078 anrop. I første halvår har tjenesten registrert at 79 prosent av innringerne oppgir at de bor alene, og 78 prosent forteller at de er uføretrygdet eller pensjonert. I 28,5 prosent av samtalene har temaet vært ensomhet.

40 prosent ønsker at de bare vil ha en hverdagsprat - og i denne kategorien er nok også ganske mange ensomme, ifølge organisasjonen.

Det er flest innringere i gruppen 60-69 år, men aldersgruppene 40-49 og 50-59 ligger tett oppunder.

– Stoppeklokkementalitet

Informasjonslederen mener det er et problem hvordan sykepleiere og hjelpepleiere har for dårlig tid.

– Jeg har selv jobbet på en eldreavdeling og du har sjeldent tid til å sette deg ned for å slå av en prat. Det er vaskemaskin som venter og alt det der.

Mathiesen etterlyser større kompetanse hos de ansatte på eldrehjem.

– Vi må lære de ansatte opp til å fange opp psykiske plager. Det er mange som viser klare tegn til å være innesluttet og deprimert.

– Er det noe alle kan gjøre for å begrense problemet?

–Det er klart det er hyggelig hvis man sier nei, og det er en positiv egenskap til små steder. Man kjenner hverandre og kan slå av en prat. I større byer er det et større problem, det er naturlig at man ikke kan hilse på alle og ofte sitter mange også inne. Derfor er det viktig at dette løses på politisk nivå.

Les også: Vil tilby resorter for eldre etter modell fra USA

– Like farlig som å røyke

Tidligere i år fastslo helse- og omsorgsminister Bent Høie at andelen ensomme er så stor at ensomhet er Norges «usynlige» folkehelseproblem.

Les hele saken: Høie: – Ensomhet er et folkehelseproblem

– Å være ensom er like helseskadelig som å røyke. Ensomhet er en viktig årsak til tapt livskvalitet og for tidlig død. Vi er nødt til å ta dette mer på alvor, sa Høie i april til VG.

– Å være ensom gir større fare for psykiske helseutfordringer, og har faktisk innvirkning på den somatiske helsen – som hjerte- og karsykdommer, diabetes og andre livsstilsykdommer. Dette har sammenheng med at personene det er snakk om, ofte er mindre aktive og har en mer usunn livsstil, forklarte Høie.

Nyere forskning fra SSB og Nova peker på at mangel på vennskap først og fremst rammer dem som trenger det mest. Dette gjelder personer med dårlig helse, lav utdanning, ingen jobb og lite nettverk, skriver avisen.

Til kamp mot ensomhet

Nå foreslår Helse- og omsorgsdepartementet 36,8 millioner kroner til mobilisering mot ensomhet.

– 4 millioner til gå-grupper og seniordans, 6 millioner til frivilligheten for en kampanje for fellesskap og sosial støtte, 6 millioner til frivillige som skal brukes som besøks- og aktivitetsvenner i omsorgstjenesten og ny teknologi for mobilisering og opplæring av pårørende. 18,8 millioner til aktivitet blant seniorer og eldre, 2 millioner til regjeringens arbeid med å fremme aktive eldre, sier Cathrine Slaaen, kommunikasjonsrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet.

I mars la regjeringen frem folkehelsemeldingen. Den gang sa regjeringen at de i løpet av høsten 2015 skulle legge frem en strategi for en moderne eldrepolitikk, den har enda ikke blitt publisert.

– Det er behov for en holdningsendring til eldres deltakelse i samfunnet. Mange eldre ønsker å bidra, enten det er i arbeidslivet, i frivilligheten eller på andre områder. Det skal de få lov til. Derfor har vi hevet aldersgrensen i arbeidsmiljøloven fra 70 til 72 år, økt aldergrensen for bortfall av autorisasjon for helsepersonell og jobber med strategi som fremhever eldres ressurser og deltakelse, sa Høie den gang i en pressemelding fra regjeringen.

Les også: Oslo får landsby for demente

Les også: – Døden kan lære oss hva som er verdt å prioritere

Se den gripende julereklamen om mannen som ingen har tid til: