Meny

Selvmordsforsker: – Vi må vise at det finnes andre utveier enn døden

Senterleder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Lars Mehlum, mener større åpenhet vil redde flere liv. Foto: Mads Fremstad

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En norsk studie om selvmord hos ti unge tilsynelatende «velfungerende» menn, viser at få etterlatte så tegn til alvorlige psykiske lidelser i forkant. Forskerne er enige, du må våge å spørre.

– At «vellykkede» unge menn kan prøve å skjule sykdommen sin eller at de sliter med følelseslivet, er ingen overraskelse. Det er nettopp fordi de ønsker å fremstå sterke og mestrende, sier professor i psykiatri og suicidologi og senterleder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Lars Mehlum, til ABC Nyheter.

Senterlederen viser til en undersøkelse i Finland hvor de undersøkte alle de 1350 selvmordene ett år, og hvor de fant ut at cirka 90 prosent av alle hadde en påvisbar psykisk sykdom.

– Uansett hva som er drivkraften bak selvmord - ofte er det flere ulike problemer - er min oppgave som hjelper å få folk til å se alternative løsninger. Klarer man å se at det finnes andre valgmuligheter, vil de færreste velge ta livet sitt, sier Mehlum som sier internasjonal forskning med all mulig tydelighet har vist at majoriteten av dem som tar sitt eget liv har hatt psykiske lidelser.

– Det betyr ikke at det var psykiske problemer som var der alt startet; ofte starter selvmordsprosessen et annet sted i samspillet mellom belastende livshendelser og sårbarhetsfaktorer hos den enkelte.

Les også: Norske pressetopper ønsker mer åpenhet og debatt rundt selvmord

Omgivelsene så ingen tegn

Et nytt norsk studie fra Folkehelseinstituttet, hvor psykolog Mette Lyberg Rasmussen har intervjuet mødre, fedre, søsken, venner og tidligere kjærester til unge menn som plutselig har tatt livet sitt og som ikke tidligere hadde vært i kontakt med psykisk helsevern eller gjort selvmordsforsøk, har funnet at nære etterlatte ikke så tegn på alvorlig psykisk lidelse før selvmordet.

Hver måned tar gjennomsnittlig seks unge norske menn livet sitt. I motsetning til tidligere antagelser om at 9 av 10 av de som tar livet sitt har en alvorlig psykisk lidelse, viser nye studier at i mange selvmord foreligger ingen alvorlig psykisk lidelse i forkant, ifølge Lyberg Rasmussen.

– Våg og spør

– Tidligere hadde mange holdningen at det var farlig å stille folk spørsmål om selvmordstanker. Nå sier jeg til alle som kan komme i møte med mennesker i krise at «Du må spørre!» - spør når du kjenner deg urolig for den andre! Det er ingenting som tyder på at det er farlig. Totaleffekten av å spørre, snakke om selvmord og ha en åpenhet om dette temaet er positiv, sier Mehlum.

Årlig er det rundt 550 mennesker som velger å avslutte sitt eget liv i Norge, gjennomsnittet har vært stabilt de siste tjueårene.

– Jeg håper vi kommer dit at vi kan få en slik åpenhet at folk gir beskjed når de kjenner på selvmordstanker – da har vi kommet langt

Folkehelseinstituttet anslår at 22.000 leveår gikk tapt som følge av selvmord mellom 2008 og 2012. Det er like mye som prostatakreft og brystkreft til sammen.

– De færreste vil avslutte livet sitt, men de ser ingen annen utvei, sier Mehlum.

Les også : Tre vanlige myter om selvmord

Menn spesielt utsatt

Mehlum sier vi er i ferd med å få en langt større åpenhet rundt selvmord enn tidligere.

– Åpenhet gjør får et større handlingsrom og de tør i større grad å søke hjelp og finne andre utveier. Det er også det jobben min går ut på - å hjelpe folk å finne andre løsninger. Men dette er noe alle kan bidra til - ikke bare leger og andre profesjonelle hjelpere. Jeg liker å si at vi bør være vakthavende medmennesker for hverandre.
Cirka tre av fire selvmord utføres av menn. Det mener Mehlum blant annet henger sammen med at menn er dårligere til å oppsøke hjelp og snakke om følelser.

– Når menn bærer på vonde og vanskelig følelser, holder mange det inni seg. Mens kvinner lettere gir uttrykk for følelser. Kvinner er rett og slett bedre til å skravle med andre enn menn. Det handler ikke bare om de store ord, men om småsnakking om hvordan dagen og livet oppleves. Den gjennomsnittlige mannen har vanskeligere for å sette ord på ting også når det er behov for hjelp. Men kvinner ber oftere om hjelp når de trenger det, forteller senterlederen, som mener kjønnsforskjellene her fortsatt er store.

– Mange menn ønsker nok å være sterk og ikke vise, det henger dessverre fortsatt igjen at «menn gråter ikke». Endringene skjer, men de skjer dessverre langsomt.

I fjor tok 401 menn selvmord, mens tallet for kvinner er betraktelig lavere med 147.

Les også: Også psykiske friske tar sitt eget liv

– Indirekte tegn

Mette Lyberg Rasmussen ved Folkehelseinstituttet som har forsket på selvmord hos tilsynelatende «velfungerende» unge menn.

– Først og fremst er det viktig at vi tar innover oss hvor komplisert fenomenet selvmord er. Mens forebyggingsmodellen vår i stor grad har tatt utgangspunkt i at vi med å bygge opp psykisk helsevern og å bedre behandlingstilbudet for mennesker som er i kontakt med psykisk helsevern skal klare å redusere selvmordstallene, ser vi i dag at dette nok har vært en for sykdomsorientert modell. En stor utfordring for forebygging er at ikke bare skjer de fleste selvmord utenfor psykisk helsevern men mennesker kan ta livet sitt helt uavhengig av tegn på alvorlig psykisk lidelse i forkant. I tillegg har vi altfor lite kunnskap om hvorfor mennesker tar livet sitt, sier psykologen.

I fjor tok 69 menn i alderen 20-29 livet sitt. I intervju med de etterlatte sier Lyberg flere mener selvmordet kom som lyn fra klar himmel.

– Noen sier til og med om avdøde at han var den siste jeg ville tenkt at kunne komme til å ta livet sitt. Men bak denne flinkheten viser det seg at de er særlig sårbarhet for å føle seg som mislykket og avvist når de ikke klarte å leve opp til de høye idealene de har satt for hva de skulle prestere og hvordan de har sett for seg at livet skulle være.

Ingen av de ti unge mennene hadde oppsøkt hjelp hos helsevesenet.

– I likhet med mange menn som tar livet sitt hadde ingen av de unge mennene søkt hjelp fra helsevesenet i forkant av selvmordet. Dette er en kjempeutfordring, og noe vi absolutt må ta tak i å forstå mer av. Nettopp derfor jobber vi nå på et studie der vi ser på betydningen til maskulinitet ved selvmord hos menn og for fraværet av hjelpsøking i forkant av selvmord, sier Lyberg Rasmussen.

Les også: – Vi har yrkessjåfører som blir ødelagt for livet

– Spør og søk hjelp

Rasmussen sier at til tross for at selvmordene til de unge mennene der og da opplevdes som «lyn fra klar himmel», så beskriver mange etterlate at noen indirekte tegn kan ha tydet på økt selvmordsfare.

– Disse er knyttet til hvordan de unge mennene i perioden før selvmordet hadde uttrykt desperasjon over ugjenkallelige feilhandlinger. Mange hadde også indirekte hintet om døden eller selvmord, og noen hadde truet med å ta livet sitt.

Rasmussen understreker at pårørende og nære personer her kan ha en viktig rolle i å møte disse unge mennene i deres fortvilelse og desperasjon, ettersom profesjonell hjelp ikke synes å være et alternativ slik de unge mennene fremstår før selvmordet.

Dette betyr at vi må ta all magefølelse på alvor. Ta tak i uro og uttalelser en stusser på, og still spørsmål med en gang. Få personen til å utdype hva han eller hun mener hvis de fremlegger ytringer i retning av å ikke orke mer, eller prat eller trusler om død eller selvmord.

Les også: 182 antatte selvmord i trafikken på ti år

Her kan du få hjelp

* Ring Mental Helse sin hjelpetelefon

116123 (Døgnåpent)

Eller chat på www.sidetmedord.no

* Røde Kors sin hjelpetelefon Kors på halsen

800 33 321

Eller chat på www.korspahalsen.no

Gratis for alle under 18 år

* Kirkens SOS sin hjelpetelefon

22 40 00 40

Eller SOS-chat på www.kirkens-sos.no

Hvis situasjonen er akutt må du ta kontakt med legevakten der du bor, eller ringe 113

Hva gjør jeg?

Snakk med noen du stoler på og fortell om tankene dine

Ring en hjelpetelefon

Ta kontakt med lege eller legevakt

Ikke gi opp

(Kilde: Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Universitetet i Oslo og Helsenorge.no)


Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus