Selvmord

Norsk Redaktørforening: – Mer åpenhet og debatt i norske medier kan redde liv

Konstituert generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening.
Konstituert generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

Konstituert generalsekretær i Norsk Redaktørforening mener mer omtale av selvmord vil redusere tabu, stigma og bidra til å vise andre utveier. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Det er et større problem for norske medier at man ikke omtaler selvmord, enn at man gjør det. Selvmord er blant de vanligste dødsårsakene hos unge, det ville vært helt vanvittig hvis vi ikke skulle omtale et tema som berører så mange, sier konstituert generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, som lenge har jobbet for å bedre journalisters kunnskap om selvmordomtale.

I 2007 ga hun ut boken «Fra tabu til tema» om selvmord i norske medier.

– De faglige rådene vi får når det gjelder selvmordsomtale bryter med mange av de teknikkene som kjennetegner den tabloide journalistikken hvor man forenkler, forsterker og trekker frem dramatiske detaljer. Selvmord bør omtales på en nøktern og varsom måte.

Kjelling Nybø mener medieomtale kan gi positive effekter på selvmordstallene.

– Medieomtale kan bidra til å fjerne tabuer, og gi kunnskap om temaet. Kunnskap om at det finnes andre utveier og muligheter - kan bidra til å redde liv.

– Et viktig poeng er å avkrefte myter. En vanlig myte er at det er farlig å snakke om selvmord. Det er det ikke. En annen er at det er umulig å hindre noen i å ta livet sitt hvis de først har bestemt seg. Slik er det ikke. Hvis broer og jernbaneoverganger sikres, kan det faktisk bidra til at det er vanskeligere å forsere sperringene - og hvis vi klarer å hindre en person fra å hoppe, kan det bety at flere blir stoppet. En person som er suicidal på et tidspunkt behøver ikke å være det neste dag.

Bakgrunn: – Våg å spør om selvmordstanker

Les også: Tre vanlige myter om selvmord

Kodebasert

Hun kritiserer «kodene» norske medier bruker.

– Vi skriver at «det ikke er mistanke om noe kriminelt», «at noen er funnet død» og at «det er en personlig tragedie», men i mange tilfeller er det mye bedre å skrive at det er et selvmord og bidra til økt åpenhet.

– Det er bra at vi i den senere tid har fått frem profiler som tør å fortelle om at de har hatt mørke stunder, og formidler håp, sier Kjelling Nybø.

Les også: - Selvmord må ikke være tabu

Etterlyser kunnskap

– Det er viktig å vise vanskelig sider i samfunnet, og journalistene må benytte sjansen til å gi befolkningen kunnskap om selvmord, sier professor i psykiatri og suicidologi og senterleder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Lars Mehlum, til ABC Nyheter.

Professor i psykiatri og suicidologi og senterleder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Lars Mehlum. Foto: Mads Fremstad
Professor i psykiatri og suicidologi og senterleder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Lars Mehlum. Foto: Mads Fremstad

I 2014 valgte 548 personer å avslutte sitt eget liv, 144 døde i trafikkulykker samme året.

Regjeringen foreslo i stadsbudsjettet for 2016 å bevilge 59,4 milliarder kroner til samferdsel i statsbudsjettet for 2016. Av disse skal 31,5 milliarder gå til veg. Samtidig fikk regjeringens handlingsplan for selvmordsforebygging avsatt 23 millioner kroner til oppfølgingen av handlingsplanen i år. Av dette var bare fem millioner kroner nye midler utløst av den nye handlingsplanen mot selvmord og selvskading.

– Fem millioner kroner bruker helsevesenet fort opp på en eneste pasient som blir hyppig og langvarig innlagt på sykehus. Forebyggende arbeid er langt billigere, men gratis er det ikke, sier Mehlum som mener medienes manglende omtale må ta deler av skylden for at det satses så lite økonomiske ressurser på selvmordsforebygging.

– Et eksempel er trafikkulykker som omtales i mediene jevnlig, vi ser jo at det brukes masse midler på å bygge ut trafikksikre veier. Og det synes jeg er kjempebra, men selvmordsforebygging og forskning får ikke i nærheten av de samme beløpene.

Les saken: - Viktig å forstå selvmord blant eldre

– Omtale gir få problemer

– Mer omtale skal gi mer kunnskap og vise at det finnes flere alternativer enn å ta sitt eget liv når alt er mørkt. Det er denne informasjonen mediene må gi folket, sier Mehlum.

Inntil 2006 hadde pressens etiske regelverk Vær Varsom - plakaten et forbud på å omtale selvmord. I dag sier regelverket at man skal være varsom i forbindelse med selvmordsomtale, og ikke skrive om selvmordsmetoder og detaljer om selvmordshandlinger siden dette kan gi smitteeffekter - altså føre til flere selvmord.

Mehlum tror at saklig og god informasjon om selvmord som samfunnsproblem kan gi en motsatt effekt.

– Effekten av at man formidler at det er håp, sier han. Senterlederen mener det er få vinklinger som får problemer, og at svært lite blir berørt av Vær Varsom-Plakaten.

– Det eneste jeg er opptatt av er at mennesker som er i faresonen ikke skal få inspirasjon og lese om hvilken metode som fungerer.

Mehlum mener journalister må sette fokus på selve problemet, ikke på enkelthendelser.

– Hvorfor blir dette siste utvei? Hvordan kan samfunnet fange opp mennesker i selvmordskrise og vise andre alternativer? problematiserer han.

– På grunn av at selvmord lenge har vært tabu har vi ingen sterke organisasjoner og få eller ingen rikskjendiser som fronter selvmordsforebygging med sterke klare meldinger, og krever ressurser og penger. Det er selvfølgelig noen unntak, men de er ikke regelen.

Les også: – Stemmer ikke at nesten alle selvmord knyttes til psykisk sykdom

Ser behovet for mer åpenhet

– Mehlum har rett, det er behov for mer åpenhet. Men den siste tiden har vi gode eksempler på journalistisk arbeid om selvmord, senest NRK sine saker om selvmord på veiene, sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, til ABC Nyheter.

Løken Stavrum mener norske medier må legge bort tanken om å unngå omtale, men være varsomme og gjennomtenkt.

– De åpenbare særtrekkene om at metode ikke skal omtales og at hensynet til de pårørende settes først, må fortsatt videreføres, sier generalsekretæren.

Kjersti Løken Stavrum er generalsekretær i Norsk Presseforbund. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Kjersti Løken Stavrum er generalsekretær i Norsk Presseforbund. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Løken Stavrum mener journalistikken om selvmord blir bedre og bedre, og hun ser at stadig flere pårørende ber om mer åpenhet.

– Selvmord er et sjeldent eksempel hvor mediene ikke har stått i bresjen for åpenhet rundt et tema, sier hun og legger ikke skjul på at politikernes prioriteringer påvirkes av hvor ofte et tema er oppe på dagsordenen.

– Jeg tror grunnleggende at åpenhet og informasjon i norske medier gir bedre samtaler og beslutninger i samfunnet vårt.

– Vær ekstremt varsom

Førsteamanuensis ved journalistutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus, Magne Lindholm, har en mer nøktern holdning til journalisters dekning av selvmord.

– Skal man tjene penger på journalistikk bør det i hvert fall ikke personers selvmord som skal brukes, sier Lindholm til ABC Nyheter og mener journalister bør skrive om omfanget før en kjendis tar livet sitt.

Lindholm som underviser i presseetikk synes man generelt skal være tilbakeholden, men at det skal omtales hvis det har samfunnsmessig betydning.

– For det første er det snøballeffekten, som kan komme når journalister omtaler metode og sted. Å skrive hvor en person hoppet foran toget, har noen ganger virket som et tips om hvor det er lett å hoppe foran toget. For det andre er det ofte familier som står frem i etterkant og vil fortelle historien, og sinte familier som klager på dårlig psykiske helsetilbud. Det er forståelig, men de må ofte beskyttes mot seg selv, alt rasere skal ikke eksponeres i media.

Lindholm understreker at man ved å skrive om fenomenet selvmord og konkrete hendelser beveger seg inn i på et vanskelig felt, som er så komplisert at han mener det kanskje behandles bedre i skjønnlitteraturen.

– Mye av journalistikken er for grunn, den er preget av formellstyrte og lettvinte skildringer. Slik blir journalistikken når man må skrive en sak i timen. Men det finnes gode journalistiske eksempler på saker fra gode norske journalister, men de trenger tid og fordypning. Lindholm mener at journalister må legge inn et annet gir hvis de skal skrive om selvmord.

– Det kan være en bedre løsning å ta tak i kunnskapskildene, og beskrive fenomenet generelt for å forebygge og gi et riktig bilde av omfanget.

– Journalister bør unngå enorme oppslag, men samtidig skal de åpne for livets mange sider.

Les også: Selvmordsforsker: – Vi må vise at det finnes andre utveier enn døden

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus