Flyktningkrisen:

Forsker: – Asylbarna får altfor dårlig oppfølging

Asylsøkere i ankomstsenteret for flyktninger i Kirkenes. Mange av de er barn på flukt.
Asylsøkere i ankomstsenteret for flyktninger i Kirkenes. Mange av de er barn på flukt. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

43 prosent av barn og unge i norske asylmottak og omsorgssentre har over kritisk grenseverdi for emosjonelle symptomer. Norske forskere etterlyser nå mer fokus og midler til asylbarnas helse. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det viser rapporten «Levekår for barn i asylsøkerfasen» fra NTNU.

Antallet enslige asylsøkere under 15 år øker kraftig, men bosettingen av barna har nesten stoppet opp.

– Det er ingen oppfølging. Når de kommer til Norge får de en standard helsesjekk av sin somatiske og psykiske helsetilstand, men så kommer de på mottak og har ingen systematisk oppfølging utover vanlig helsetilbud i kommunen. Det tar tid før de får fastlege, og tilbudet varierer blant annet gjennom hvilke helsesøster-ressurser hver enkelt kommune har, sier Aina Basilier Vaage, barnepsykiater og samfunnsdebattant som forsker på asylbarn til ABC Nyheter.

Basilier Vaage sier det verken er systematisk kartlegging eller oppfølging i mottakene.

Overlege og barnepsykiater Aina Basilier Vaage mener asylbarnas psykiske helse ikke følges godt nok opp av norsk helsevesen. Foto: Privat
Overlege og barnepsykiater Aina Basilier Vaage mener asylbarnas psykiske helse ikke følges godt nok opp av norsk helsevesen. Foto: Privat

– Jeg har jobbet som barnepsykiater ved Dale asylmottak i flere og snakket med ansatte på andre mottak, tar jeg feil blir jeg veldig glad, men etter min erfaring lever barna i en forferdelig vanskelig livssituasjon uten psykisk hjelp.

Barnepsykiatren sier asylbarna kan henvises til barne- og ungdomspsykatrien, men at foreldrene ofte er for traumatiserte til å se barnas problemer.

– Barna underrapporterer for å skåne foreldrene. Henvisning til psykiatrien er forbundet med stigma og tabu for mange, og det å skulle fortelle sin traumehistorie vegrer mange ungdom og voksne seg for.

– Et liv på vent

Barnepsykiateren sier det er ubeskrivelig skadelig for asylbarna å ikke ha fremtidsutsikter.

– De har livet på vent, de vet ikke hva som skal skje. Forskning viser at det å være for lenge i en usikker situasjon som asylsøker er mer skadelig for den psykiske helsen på sikt enn å være i en krigssone, derfor må vi få bort midlertid opphold - som er en oppskrift på å få asylsøkerne syke.

Basilier Vaage sier situasjonen blir ekstra spesiell når barna tar over rollen som «voksen» i familien.

– Barna går på skole - noe som er veldig bra i den norske ordningen, mens foreldrene lærer ikke norsk og sitter hjemme og blir deprimert. Derfor får barna veldig tunge byrder, de føler et ansvar for foreldrene og forteller ikke til foreldrene selv at de har det vondt.

– Må få svar

– Asylbarna går rundt og er hele tiden redd for å bli sendt hjem. De må få et svar raskest mulig, sier Basilier Vaage.

I tillegg sier hun det er viktig at barnehage- og skoletilbudet opprettholdes for å sosialisere barna.

– Så er det viktig at barna får fritidsaktiviteter, at de får hjelp til utvikling.

Men hverdagen på mottakene er heller ikke lett, ifølge psykiateren. Barna som ofte har stressede foreldre med angst og traumer, har ingen hjelp til å regulerer følelser.

Basilier Vaage mener det er altfor lav bemanningsfaktor.

– Vi trenger mange flere som jobber på mottakene, men de personene er ikke der. Asylsøkerne drifter selv mye av mottakene, men de kan ikke regulere følelsene til hverandre. Vi trenger profesjonelle personer.

– Asylbarna trenger familierammer rundt seg, derfor er det så flott når enslige asylbarn blir tatt inn i fosterhjem. De barna i alderen 15-18 år som lever på mottak uten omsorgsfamilier har det forferdelig. Vi har en gedigen utfordring, i hvordan vi skal ivareta de.

Halvparten sliter med stresslidelser

En annen studie som undersøkte enslige mindreårige asylsøkere som kom til Norge før de var fylt 15 år, viser at omtrent 70 prosent har opplevd alvorlig tap av personer som sto dem nær, 63 prosent hadde vært vitne til vold og 55 prosent hadde selv vært utsatt for vold.

– Mange fortalte om grove voldsopplevelser fra sine foreldre eller fra lærere på skolen. Disse erfaringene kommer på toppen av krigsopplevelser og vanskeligheter de har opplevd i forbindelse med flukten. Mange var plaget av depressive tanker og over halvparten hadde alvorlige symptomer på posttraumatiske stresslidelser, sier professor i psykologi ved universitet i Oslo, Tine Jensen, som er en forskerne bak studien.

Tine Jensen som er psykologiprofessor har forsket på asylbarns psykiske helse. Hun mener de får for lite hjelp. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Tine Jensen som er psykologiprofessor har forsket på asylbarns psykiske helse. Hun mener de får for lite hjelp. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Les også: Få enslige asylbarn får familien til Norge

Mange blir ikke bedre

Intervjuene av asylbarna ble gjort fra 2010-2012, og studier ble publisert i 2014 og 2015.

Under oppfølgingsintervjuene ble barnas psykiske helsetilstand kartlagt. Resultatene viser at mange av barna fortsatt strever med psykologiske symptomer på posttraumatiske stress, depresjon og angst. Ved målingen etter omtrent to år i Norge, hadde de i gjennomsnitt like mange plager men det var store variasjoner innad i gruppen.

– Det betyr både at mange barn synes de har mindre plager nå enn da de kom men også at mange som ikke rapporterte om alvorlige plager ved ankomst til Norge, nå opplever en forverring av symptomer. De rapporterer mest om symptomer på posttraumatisk stress og tanker om å ta sitt eget liv, sier psykologiprofessoren.

Ifølge Jensen er mange av asylbarna «på vakt», sliter med konsentrasjon, søvnkvaliteten påvirkes. De kan plages av tanker om skyld, skam og lavt selvbilde.

Les også: 16 lengeværende barnefamilier har fått avslag

I møte med situasjoner eller ting som minner en om traumene kan man oppleve påtrengende minner om det som skjedde som kan gjøre en redd som om man fortsatt er i fare, ifølge Jensen.

–Når de har betydelige posttraumatiske plager på grunn av dette så kvalifiserer de til hjelp i psykisk helsevern for barn og unge. Samtidig så ser det ut til at svært få av asylbarna får slik hjelp. Hvorfor vet vi ikke - Om det er det at de ikke henvises eller om barne- og ungdomspsykiatrien ikke tar dem i mot. Men dette er bekymringsfullt fordi jo lenger de går med disse plagene jo vanskeligere kan det være å behandle dem og våre studier viser at man ikke nødvendigvis blir kvitt sine plager av å bo i Norge, forklarer Jensen.

Posttraumatiske stresslidelser gir mange unge asylsøkere problemer i hverdagen. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix
Posttraumatiske stresslidelser gir mange unge asylsøkere problemer i hverdagen. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix

Barna som flykter alene til Norge og er under 15 år er under barnevernets omsorg, de som oppgir å være mellom 15 og 18 år ved ankomst er UDIs ansvar.

–15-18-åringene havner i større mottaksenheter og det har lenge vært etterlyst at disse også bør under barnevernets ansvar, sier Jensen.

Les også: 43 enslige asylbarn forsvunnet fra myndighetene

Skal ha kompetanse ved mottakene

– Alle ordinære mottak skal ha en ansatt med barnefaglig utdanning, med ansvar for arbeidet med barn og ungdom, sier seniorrådgiver i Utlendingsdirektoratet, Therese Bergwits-Larsen til ABC Nyheter.

Seniorrådgiveren understreker at det er helsevesenet sitt ansvar, men at UDI setter inn mange tiltak.

I juli fordelte UDi 16 millioner til drøyt 180 aktivitet for barn i mottak over hele landet. Idrettslag, kulturprosjekter og andre aktiviteter var mottakerne.

Formålet med ordningen er å bidra til at barn i statlige mottak får en meningsfull hverdag og en så normal barndom som mulig.

Jo Heldaas, kommunikasjonsrådgiver i Helsedirektoratet, sier asylbarna har de samme rettighetene som helsetjenester som andre innbyggere.

– Ved behov for behandling eller oppfølging, skjer dette på samme måte som for resten av befolkningen, sier Heldaas.

Kommunikasjonsrådgiveren forteller at det er kommunene hvor asylsøkerne oppholder seg og spesialhelsetjenestens ansvar å sørge for at de får de helsetjenestene de har behov for.

Les også: Solberg: Uaktuelt med nye innstramminger for asylbarn

– Alle enslige under 15 år blir kartlagt

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) som har ansvaret for barnevernet, sier det er tydelig at enslig mindreårige asylsøkere er en sårbar gruppe.

– Alle enslige mindreårige under 15 i statlige tiltak blir kartlagt for psykisk helse og får oppfølging individuelt og i grupper for å styrke deres psykiske fungering og arbeide med vanskeligheter, sier leder i enheten for psykologressurser i Bufetat, Hanne Rosten til ABC Nyheter.

Videre fører kartleggingen til at barna skal følges opp i form av tiltak i sentrene de bor.

– Det er vanskelig for oss å si at dette ikke hjelper barna. Det kan hende at situasjonen deres hadde opplevdes som enda vanskeligere uten den hjelpen de får gjennom tiltak som springer ut av kartleggingen. Alle sentrene har også gjennomgått opplæring i hvordan å møte barn som har vært utsatt for traumebelastende hendelser og personalet får veiledning for å sikre god oppfølging, sier Rosten.

Omsorgssentrene får bistand fra Enhet for psykologressurser som har som oppgave å bidra til å fremme god psykisk helse hos barna gjennom kartlegging og oppfølging av barnas helsesituasjon. De har også oppgaver knytte til personalet hvor de skal gi veiledning, konsultasjon og undervisning.

– Grunnpilarene i omsorgssentrenes arbeid er å gi barna en trygg omsorgsbase og sørge for behandling for traumer, savn og vanskelige opplevelser, sier Rosten.

Les også: UNICEF ber regjeringen gjøre mer for asylbarna



Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus