GJENNOMBRUDD: – Vi ønsket å bytte ut insulininjeksjoner med «naturens egen løsning», sier professor Douglas Melton (innfelt) som har ledet stamcelleforskningen som kalles et gjennombrudd. Foto: Colourbox.com / Harvard University
– Stamcelle-gjennombrudd gir håp om diabeteskur
Amerikanske forskere har klart å lage store mengder insulinproduserende celler fra stamceller. En kjempenyhet og et gjennombrudd, men med begrensninger, mener norske eksperter.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mer om diabetes type 1:
Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder diabetes type 1.
Rundt 28.000 har denne formen for diabetes, og om lag 600 får diagnosen hvert år. Rundt 300 av disse er barn under 15 år.
De siste 30 årene er antall barn som får diabetes, fordoblet i Norge, ifølge Diabetesforbundet.
Stamceller:
En stamcelle er en umoden celle som finnes i alle planter, insekter og dyr, menneske inkludert.
Stamcellene skiller seg fra andre celler ved tre viktige egenskaper; de er uspesialiserte, kan fornye seg selv gjennom celledeling og de kan utvikle seg til spesialiserte celler med en bestemt funksjon.
Stamcellene er ansvarlige for reparasjon av skade og vedlikehold av vev i kroppen vår. Denne egenskapen drar forskere nytte av når de prøver å utvikle nye behandlingsformer for ulike sykdommer eller skader.
Stamcelleforskningen har vært omdiskutert fordi en del forskere bruker stamceller fra befrukta egg – det som kalles embryonale stamceller – som teoretisk sett kunne blitt til barn.
Stamceller blir delt inn i fire kategorier basert på grad av differeringspotensial:
Totipotent stamcelle er en stamcelle som kan bli til alle kroppens celler og vev inklusive morkake. Eks. en befruktet eggcelle.
Pluripotent stamcelle er en celle som kan bli til alle kroppens celler unntatt morkake. Eks. embryonal stamcelle.
Multipotent stamcelle er en celle som kan bli til flere relaterte celler i et vev. Eks. blodstamceller som blir til røde blodceller, forskjellige hvite blodceller og blodplater.
Unipotent stamcelle er en celle som bare utvikler seg til en type spesialisert celle. Eks. muskelstamcelle.
Kilder: Snl.no og Bioteknologirådet
Forskere ved det anerkjente universitetet Harvard i USA har for første gang klart å produsere insulinproduserende celler i så stor skala som må til for å kunne transplantere til mennesker.
Dette kan i fremtiden bedre behandlingsmulighetene for pasienter med diabetes type 1, mener forskerne.
Diabetes type 1, som også kalles barnediabetes, skyldes at de insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen er ødelagt. Av ukjente grunner har kroppens eget forsvarsapparat (immunapparatet) oppfattet betacellene som fremmedelementer og ødelagt dem.
– Dette kan i dag ikke forhindres eller behandles. Pasientene må ha insulininjeksjoner for å overleve, forklarer professor Pål Njølstad, som er leder ved KG Jebsen Senter for diabetesforskning ved Barneklinikken, Haukeland universitetssykehus, til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan er veldig begeistret over det de amerikanske forskerne har fått til.
– Fantastisk gjennombrudd
Forskerteamet ved Harvard, ledet av professor Douglas Melton, har brukt stamceller fra embryoer til å lage flere hundre millioner betaceller. Håpet er at man i fremtiden kan erstatte behovet for insulininjeksjoner ved å transplantere slike celler inn i mennesker med diabetes type 1.
Professor Melton har jobbet med å finne en kur for sykdommen siden sønnen hans fikk diagnosen som baby, for 23 år siden. Senere har også datteren fått samme diagnose.
– Vi ønsket å bytte ut insulininjeksjoner med «naturens egen løsning», sier professor Douglas Melton ifølge Harvard Magazine.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Disse cellene kan lese blodsukkernivået og deretter produsere og frigjøre riktig mengde insulin på en måte som er så eksakt, at jeg ikke tror det noen gang kan bli bedre med insulinsprøyter eller insulinpumper, sier han videre.
Artikkelen fortsetter under annonsenProfessor Njølstad mener det er et fantastisk gjennombrudd å lage betaceller som kan skille ut insulin.
– Man har før laget betaceller, men de har ikke klart å lage insulinen som kroppen trenger. Disse cellene som nå er produsert, kan lese blodsukkeret og skille ut insulinen som er nødvendig, sier han.
Les også: Diabetesgåte på vei mot løsning
– Flere kan få transplantasjon
Overlege Trond Jenssen mener den ferske studien fra Harvard University er en kjempenyhet. Foto: Diabetesforbundet
Trond Jenssen er medisinsk rådgiver i Diabetesforbundet og overlege ved Rikshospitalets avdeling for organtransplantasjon. Han kaller den ferske studien, som er publisert i tidsskriftet Cell, en kjempenyhet.
Overlegen forklarer at de på Riskhospitalet har transplantert celler til folk med diabetes type 1 siden 2001, men da med celler fra avdøde givere, ikke stamceller.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Den store gode nyheten er at man for første gang har laget i stor skala mange millioner insulinceller som kan brukes til transplantasjon. Det som begrenser vår virksomhet med transplantasjon fra avdøde givere, er begrenset tilgang på celler. Det er for få givere, sier Jenssen til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Så hvis dette kan brukes på pasienter, vil det bedre tilgangen på celler og øke antallet transplantasjoner til dem som trenger det, fortsetter han.
Flere viktige begrensninger
Både Njølstad og Jenssen understreker at det amerikanske gjennombruddet har flere viktige begrensninger.
– Når vi transplanterer fra avdøde givere så transplanterer vi cellene på den måten naturen lager dem, ikke som enkeltceller, men som små øyer av celler inne i bukspyttkjertelen. Hver slik ansamling av celler består ikke bare av insulinceller, men også av celler som lager glukagon. Enkelt forklart er det slik at insulin senker blodsukkeret mens glukagon øker det. Det er balansen mellom de to som holder blodsukkeret helt normalt, forklarer overlege Trond Jenssen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Professor Pål Njølstad sier at selv om forskningen er et viktig gjennombrudd, er det en lang vei å gå før den kan resultere i ny behandling for diabetes 1-pasienter. Foto: Øyvind Blom, Haukeland universitetssjukehus
Så langt har Harvard-forskerne kun laget insulinproduserende celler, enkeltvis, ikke glukagonceller.
– Men de sier at de en gang i fremtiden også vil kunne lage glukagonceller. Perfekt sukkerregulering vil du neppe få før du har både insulin og glukagonceller, sier overlegen.
Les også: Millas usynlige sykdom
– Usikkert hvor lenge cellene overlever
En annen begrensning som både Jenssen og Njølstad peker på, er at det er usikkerhet knyttet til hvor lenge cellene overlever i kroppen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Foreløpig er cellene bare testet i tre måneder i mus, ikke i mennesker. Slike celler bør vare i årevis, forklarer Jenssen.
Det er ifølge de to ekspertene også en viktig begrensning at pasienter som får transplantert slike celler, vil være nødt til å bruke immundempende medisin. Dette er fordi de insulinproduserende cellene er laget av stamceller fra embryoer og dermed kan støtes ut av kroppen. Immundempende medisin har ganske kraftige bivirkninger.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Et problem med denne studien er at det ikke er celler som er laget fra pasienten selv. Dersom man tar stamceller fra en pasient og bruker dem til å lage nye celler, vil man kunne transplantere uten dette avstøtningsproblemet, sier Njølstad.
– Kan bli til ondartede kreftceller
Overlege Jenssen forklarer at en del stamcelleterapi med såkalte multipotente ebmryonale celler (se faktaboks) har begrenset seg ved at cellene kan gå over til å bli ondartet i kroppen.
– Derfor må man ha langtidsoppfølging av celler i kroppen for å sikre at de ikke blir ondartede kreftceller underveis. Oppfølgingen må gå over mange år.
– Når alt dette er sagt er det kjempenyhet at man klarer å lage insulinproduserende celler i så stor skala at man kan gi dem til pasienter, men det er mange år til det vil være aktuelt, mener overlegen.
– Mange tusen pasienter venter på dette
Professor Melton selv håper de vil kunne starte forsøk med transplantasjon av insulinproduserende celler laget av stamceller til mennesker om få år.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Også Pål Njølstad stiller seg tvilende til det estimatet.
– Det er usikkert når man kan begynne med studier på mennesker. Før det skjer må man kunne lage cellene industrielt på en sikker måte, så må man finne en løsning på å tilføre cellene til mennesker uten at det gir en avstøtningsreaksjon.
– Det er mange tusen pasienter som venter på dette, det er lurt å være realistisk og si at dette vil ta tid. Men det er et viktig gjennombrudd, sier professor Pål Njølstad ved Universitetet i Bergen til ABC Nyheter.
– Transplantasjon aktuelt for et fåtall
Så lenge det er snakk om å transplantere celler som ikke er pasientens egne, og man derfor må gi dem immundempende medisiner, vil transplantasjon bare være et alternativ for et fåtall av pasientene med diabetes type 1, forklarer overlege Trond Jenssen.
– Slik vi ser i dag når vi transplanterer fra avdøde givere, så gjør vi dette bare til dem som har diabetes type 1 hvor blodsukkeret er spesielt vanskelig å regulere, nettopp fordi den immundempende behandlingen har bivirkninger. Transplantasjon vil derfor være aktuelt for inntil fem prosent av alle som har diabetes type 1, sier han til ABC Nyheter.
