– Blodprøve kan avdekke alvorlig depresjon

Depresjon er en utbredt diagnose som stilles når symptomer som minsket interesse for de fleste aktiviteter, søvnløshet, depressiv følelsestilstand og følelse av verdiløshet er til stede over lengre tid.

En gruppe forskere ved Northwestern University i USA har nå utviklet en blodprøve som de mener kan brukes til å diagnostisere alvorlig depresjon hos voksne, skriver Forskning.no.

Forskerne mener man også kan bruke blodprøver for å forutse om en person vil ha nytte av kognitiv terapi. Og de kunne i studien se endringer i blodet hos dem som hadde blitt friske etter 18 uker med terapi.

– Dette indikerer helt tydelig at man kan bruke blodprøver til å stille en vitenskapelig basert depresjonsdiagnose, på samme måte som man kan med høyt blodtrykk eller høyt kolesterol, sier professor Eva Redie, som har utviklet testen, i en pressemelding.

Les også: Unge jenter tar piller mot depresjon som aldri før

Sammenlignet blod fra deprimerte og ikke-deprimerte

Forskerne undersøkte såklate biomarkører, eller RNA-markører, i blodet hos forsøkspersonene. RNA spiller en viktig rolle i å produsere proteiner i kroppens celler, etter en «oppskrift» som ligger i hver enkelts DNA. Derfor skal biomarkørene i blodet kunne si noe om hvordan genene uttrykker seg hos folk.

De amerikanske forskerne har identifisert ni biomarkører som de mener sier noe om depresjon.

“This clearly indicates that you can have a blood-based laboratory test for depression, providing a scientific diagnosis in the same way someone is diagnosed with high blood pressure or high cholesterol,” said Eva Redei, - See more at: http://www.northwestern.edu/newscenter/stories/2014/09/first-blood-test-to-diagnose-depression-in-adults.html#sthash.AhrsIDCx.dpuf

Dette har de kommet frem til ved å sammenligne blodet til 32 personer mellom 21 og 79 år som hadde fått depresjonsdiagnose, med blodet til 32 ikke-deprimerte personer i samme aldersgruppe.

De deprimerte deltagerne skulle delta i et annet eksperiment for å se på effekten av kognitiv terapi over telefonen og ansikt til ansikt med terapeuten. Blodprøver ble tatt både før og etter terapien. Kontrollgruppa tok de blodprøve av bare en gang, i starten av eksperimentet.

Les også: Dansk magnethjelm kan hjelpe mot alvorlig depresjon

Så effekt av behandling i blodprøvene

Forskerne identifiserte altså ni biomarkører der nivåene av markørene i blodprøvene var helt annerledes hos de som var deprimerte sammenlignet med kontrollgruppa av ikke-deprimerte.

Forskerne mener også de kunne se en effekt av behandlingen, som et spesielt mønster hos dem som hadde blitt bedre i løpet av de 18 ukene, i biomarkørene i blodprøvene.

Dette mener de i fremtiden kan brukes til å forutse hvem som vil ha nytte av slik behandling.

Les også: – Ikke bevist at ni av ti som tar livet sitt er psykisk syke

– Kan avsløre sårbarhet for depresjon

Tre av de ni identifiserte biomarkørene var forskjellige hos de deprimerte og ikke-deprimerte både før og etter behandlingen, uavhengig av depresjonen.

Forskerne mener disse kan si noe om en persons sårbarhet når det kommer til å utvikle depresjon.

– Disse tre biomarkørene tar oss nærmere målet om å kunne identifisere om folk er predisponert for depresjon, sier professor Eva Redei pressemeldingen.

Mens man på veldig mange områder innen medisin har beveget seg fra å stille diagnoser kun basert på symptomer, til å bruke laboratorietester både for å stille diagnose og velge riktig behandling, har dette ikke vært tilfellet innen psykisk helse, påpeker professor David Mohr.

– Psykisk helse har vært der man var for 100 år siden innen medisin generelt, sier han i pressemeldingen.

Mohr, som også har bidratt til studien, mener den nye forskningen kan bidra til å endre dette.

Forskerne peker selv på det lave antallet deltagere og få blodprøver som svakheter ved studien. De planlegger nå å teste om de kan gjenskape resultatene i en studie med langt flere deltagere. Professor Redei vil også undersøke om testen kan skille mellom alvorlig depresjon og depresjon hos personer med bipolar lidelse.

– Kan hjelpe oss å velge riktig behandling

Psykolog og stipendiat Martin Aker på Universitetet i Oslo sier til Forskning.no at han mener studien som er publisert i tidsskriftet Translational Psychiatry, er veldig spennende.

Selv om det er en lang vei igjen til dette kan brukes i behandling, peker han på at slike blodprøver har et stort potensial.

– Nå er det mye prøving og feiling når det kommer til behandling av deprimerte. Mange føler kanskje at den første behandlingen ikke fungerer, og man må prøve noe annet. I aller beste fall kan slike tester hjelpe oss i å bedømme hva slags behandling en person skal ha. Hvis vi kommer dit, er det et stort skritt, sier han til Forskning.no.