Brannsikkert julehjem

Julen er den beste tiden for hjemmehygge – og den verste i brannstatistikken.

– Det er mange flere dødsbranner i julen enn ellers i året, og de fleste brannene starter i stua. Det skyldes først og fremst at vi nordmenn tenner mange levende lys, trolig kombinert med at vi drikker mer alkohol i julen, meddeler senioringeniør Lars Haugrud i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Siden den årlige førjulskampanjen «Aksjon boligbrann» startet i 2003, har antallet boligbranner i julen blitt halvert.

Les også: 707 døde i brann

Likevel er det 50 prosent flere branner i desember enn i de andre månedene i året, ifølge tall fra DSB. Og i juleuka er det mellom 2,5 og 3 ganger så mange dødsbranner som ellers i året.

Ingen røyk uten varsel

UNNGÅ JULEBRANNMENN: Disse vil vi helst ikke se utenfor vår egen bolig i julen. Men når brannmennene er nødt til å komme på besøk, er de hjertelig velkomne så fort de bare kan. (FOTO: Berit Roald / Scanpix)

«Juleuka» er i denne sammenheng de ni dagene fra lille julaften til og med nyttårsaften. Da er vi hjemme. Vi tenner tusen julelys. Vi har båret ved og fyrer opp i ovner og peiser. Vi koker, baker og steker. Og vi kobler til ekstra ovner fordi det er kaldt.

– Julebrannene er i hovedsak knyttet til vår aktivitet i huset. Derfor må vi passe på levende lys, grytene på kokeplatene og alt det som har med elektrisitet å gjøre. Det handler om å ha gode rutiner for å unngå brann, understreker Dagfinn Kalheim, administrerende direktør i Norsk brannvernforening.

Les også: Brannmann mistet moren i brann

Han forteller at det i gjennomsnitt tar mellom tre og sju minutter fra en boligbrann starter til det er full overtenning. Hvis man sover, er det om å gjøre å våkne, forstå hva som skjer og sørge for at alle kommer seg ut av huset fortest mulig.

– Det aller viktigste vi kan gjøre, er å sjekke at røykvarslerne virker – og bytte batteriene i dem nå før jul. De som ikke gjorde det på batteribyttedagen 1. desember, bør gjøre det nå. Røykvarsleren er en billig investering som sikrer at vi oppdager røyk og brann tidlig – vel å merke hvis røykvarsleren virker, poengterer Kalheim.

Øvelse gjør brannmester

Haugrud i DSB slår et slag for seriekoblede røykvarslere. Disse finnes i trådløse varianter til en overkommelig pris.

Les også: Slik får du en trygg jul

– Du kan få gode seriekoblede røykvarslere til rundt 300 kroner per enhet. Er det brann i underetasjen, ljomer det også i røykvarsleren på soverom i andre etasjer. Da våkner du raskere og kan bruke den verdifulle tiden på å komme deg i sikkerhet, konkluderer senioringeniøren.

Er du først i gang med ditt private brannvern, kan det være en god idé å være sikker på at du vet hvor slukkeapparatet er og sjekke om det er fylt. Slukkeutstyr, med pulver, skum eller vann skal imidlertid bare brukes i tidlig fase av en brann, påpeker Haugrud.

– Ellers er det alltid et godt råd å øve på en brannsituasjon hjemme. Mange sier de skal gjøre det, men få gjør det. Her har vi mye å gå på. Både voksne og barn har godt av å finne ut hva man skal gjøre dersom det brenner. Det verste som kan skje, er at barna blir så redde at de gjemmer seg hvis det brenner eller røykvarsleren går. Det kan man unngå hvis man øver. Samtidig får man bedre oversikt over hva man kunne gjort annerledes om det virkelig var fare på ferde, begrunner han.

Les også: Spør om brannsikkerhet

Tips for å unngå brann

Levende lys:

BARE TIL LITEN BRANN: Slukkeapparat skal bare brukes i en tidlig fase av en brann, før flammene har fått ordentlig tak. Selv når et 6-kilos pulverapparat er fullt, tar det bare mellom 10 og 20 sekunder å tømme det. (FOTO: Carl Martin Nordby)

Ha gode rutiner for levende lys. Ta en blåserunde når du går ut eller går for å legge deg. Ikke sett levende lys i eller nær brennbare dekorasjoner – eller nær andre ting som kan ta fyr, for eksempel i vinduer hvor vinden kan blafre gardinene inn i stearinlys. Lysmansjetter har forårsaket mange branner, det samme har telys som har stått direkte på bord eller duk. Telys må stå i egnede telysholdere.

Kjøkkenrutiner:

Ha også gode rutiner på kjøkkenet. Sjekk alltid at alle platene er slått av før du forlater huset. Tørrkoking resulterer i mange branner hele året, også i julen.

Røykvarsler:

Test røykvarsleren, for eksempel med testknappen eller ved å holde en rykende sigarett under den. Bytt batterier hvert år, helst 1. desember. Kravet er minst én røykvarsler i hver boenhet, men det anbefales å ha én i hvert oppholdsrom (ikke kjøkken og bad). Seriekoblede røykvarslere som kommuniserer med hverandre, kan gjøre oss oppmerksomme på røyk og flammer enda raskere.

Slukkeutstyr:

Slukkeapparater som inneholder pulver, vann eller skum, skal bare brukes når brannen er i en tidlig fase. Finn ut hvor apparatet står, og sjekk om det er fylt ved å se at pilen peker mot grønt felt når apparatet står oppreist. Du skal kunne høre om det «rasler» inni pulver- og skumapparat når du snur det på hodet.

Skjøteledninger:

I julen kobler vi til mer lys og varme, blant annet til juletreet, juledekorasjoner og flyttbare ovner. Ofte må vi bruke skjøteledninger av mangel på faste vegguttak. Støpselet til oljefylte ovner og vifteovner må alltid settes rett inn i fastmonterte vegguttak som er tilknyttet en sikringskurs på minst 16 ampere. Årsaken er at vanlige skjøteledninger ikke er dimensjonert for å tåle så mange watt som en slik flyttbar ovn trekker. Må man bruke skjøteledning, bør man bare koble til elektriske artikler som trekker lite strøm.

Brannøvelse:

Forestill deg at det brenner, og finn ut hva du skal gjøre. Har du gode nok rømningsveier? Vet eventuelle barn i huset hva de skal gjøre? Skal barna sitte i senga og vente på mor eller far, eller skal de komme inn til foreldrenes soverom ved en brann? Hvilke(t) barn skal mor hente, og hvilke(t) barn skal far hente? Husker du at 110 er nødnummeret til brannvesenet? Snakk med familien om hva dere må gjøre for å redde alle ut av boligen. Huskeregelen er «redde, varsle, slukke».

Vedfyring:

FYR MED OMHU: Her skal det bare være ved, og eventuelt avispapir eller pappbiter til opptenning. Husk god trekk og fyring med få vedkubber om gangen. (FOTO: Grethe Brandsø)

Lær deg å fyre riktig. Husk at du tenner et bål i stua. Det viktigste er tørr ved og god trekk ved opptenning, samt å legge inn få vedkubber om gangen og heller legge inn ny ved oftere. Les mer og se vedfyringsvideo hos Brannvernforeningen.no.

Lokk til smultgryta:

De fleste er kanskje ferdige med årets smultringer, men det er likevel verdt å huske på at smult kan selvantenne dersom temperaturen i gryta kommer over 300 grader. Brann i smultgryter skal slukkes med et lokk. Ha alltid lokket som passer til gryta klart før du begynner å koke smultringene! Ved brann legges lokket på og gryta trekkes forsiktig til siden. La gryta stå, og lokket være på, helt til gryta er så kald at du kan ta på den uten å brenne deg.

Nettsider:

www.aksjonboligbrann.no

www.brannvernforeningen.no

www.dsb.no

Les flere nyheter fra ABC Nyheter