Benskjørhet rammer 1 av 2 kvinner:Sjekk om du har tegn på benskjørhet

Benmassetap er 100 prosent stillegående. De fleste har ingen symptomer før de begynner å brekke håndledd og lårhals, eller synker sammen i ryggsøylen. Da er de ofte godt oppe i årene. Først da tar også mange sin første benmassemåling.

I mange tilfeller hadde det vært en fordel å ta den lenge før.

Et porøst land

Benskjørhet skyldes nedbryting av benvev. Annenhver kvinne og hver femte mann risikerer et osteoporotisk brudd i løpet av livet.

- Du dør ikke av osteoporose, men blir du sengeliggende kan du dø av blodpropp eller andre komplikasjoner, sier Stein Aspeli, radiograf og daglig leder ved Volvat medisinske senter på Hamar.

Ifølge Norsk osteoporoseforening er det fem ganger så mange benbrudd i dag som det var i 1960. Hvert 30. minutt brekker en hofte eller et håndledd i Norge, og det er flere kvinner som dør av følgene av lårhalsbrudd enn av brystkreft.

Screening er svaret

Det er en rekke undersøkelser du kan gjøre for å teste helsen din. Screening avslører raskt om du tilhører halvparten av oss som har, eller vil få osteoporose, benskjørhet. Desto tidligere den oppdages, jo bedre.

Les også: Slik lever du best med migrene

- Jeg har aldri tenkt at benskjørhet skulle angå meg og døtrene mine. Derfor har vi heller aldri vurdert screening av benmassen, sier Anne-Karin Høydal (70).

Sammen med døtrene Liv Kristin Høydal (42) og Torunn Høydal (32) skal hun sjekke benstatusen sin og få en prognose hos Curato Røntgen i Bergen.

Selv om døtrene Høydal fortsatt er unge og aldersmessig sett utenfor «målgruppen» for benskjørhet, har begge tatt medisiner som kan påvirke bentettheten negativt. Allerede i dag kan en såkalt DXA-måling gi dem en pekepinn på hvor stor sjansen er for å utvikle osteoporose senere i livet.

Du kan også måle bentettheten i forlengelsen av mammografiscreeningen, og med samme apparat.

Arvelig

Én ting er ekspertene enige om: Osteoporose handler veldig mye om arv og gener. Har mange av dine formødre brukket mye ben, kan det være tegn på at det er benskjørhet i genene.

Les videre under bildet

SAMMEN: Anne Karin Høydal og døtrene Torunn (t.v) og Liv Kristin (t.h). sjekker bentettheten sammen for å finne ut om de blir benskjøre. Foto: Bjørn Inge Karlsen/HM Foto

Anne-Karin Høydal har sin gamle tante Margit friskt i minne.

- Hun slet med store smerter gjennom hele alderdommen. I dag har jeg forstått at smertene kanskje skyldes verking i muskler og skjelett og senvirkning av benbrudd, sier hun.

- Allerede i 60-årsalderen begynte hun å brekke ben. Først brakk hun håndleddet, så ankelen, senere lårben og lårhals, minnes Anne-Karin.

På slutten av livet var hun en tynn, liten spurv med skjelett som saltstenger. Det samme gjaldt søsteren til tante Margit. Etter gjentatte brister i ryggen og lårbensbrudd, endte hun opp som en krokrygget og halt gammel dame.

- Nå har jeg nylig fått vite at en kusine av meg har fått påvist begynnende osteoporose. Hun er fortsatt bare i 50-årene, forteller Anne-Karin Høydal.

Skjelett i utvikling

- Alle vil tape benmasse med årene. Spørsmålet er bare i hvilken grad, sier Glenn Haugeberg, professor og osteoporosespesialist ved Sykehuset Sørlandet.

Les også: Derfor er de høyest i verden

Han forteller at skjelettet vårt ikke er en statisk sak, men en levende masse som resten av kroppen. Det består av proteiner og kalsiumfosfat som er i en evig oppbyggings- og nedbrytningsprosess.

- Skjelettstatusen vår er på topp rundt 30-årsalderen. Så begynner nedbrytningen sakte, men sikkert å gå raskere enn oppbygningen. Men det er først etter overgangsalderen at prosessen skyter fart for alvor. Det er fra nå av og fremover at vi risikerer å bli gebrekkelige, sier han.

Anne-Karin Høydal kom i overgangsalderen da hun var i begynnelsen av 50-årene og brukte østrogen i en 10-årsperiode. Det kan ha vært et pluss for dagens benstatus.

Livsstil eller arv?

Et sunt kosthold pluss tilskudd av kalsium, vitamin D og mye sollys bidrar til å bygge et sterkere skjelett. Styrketrening er også viktig, styrketrening med mye mekanisk belastning som ved jogging og vektløfting fungerer på samme måte.

Medisinske studier viser også en klar sammenheng mellom benmassetap, høyt alkoholforbruk og røyking.

Les også: - Trådløse nett kan senke sædkvaliteten

- Jeg har vært lærer i husstell og ernæring i alle år, og det har nok satt sitt preg på kostholdet til både meg og familien. Spesielt har jeg vært nøye på nok fisk og masse grønnsaker. I dag tar jeg dessuten mye tran og D- vitaminer, forteller Anne-Karin.

Videre har hun aldri røyket, men hun har heller ikke drevet med systematisk trening. Derimot har hun alltid vært et friluftsmenneske.

- Ikke spise seg til sterkt skjelett

- Det skader aldri med en sunn livsstil, men når det kommer til bentetthet, er det nok den medfødte benmassen som vil veie tyngst i potten, sier Arne Høiseth, osteoporoselege og radiolog ved Curato Røntgen i Oslo.

TÅLER TAP: - Har man i utgangspunktet god benmengde, tåler man også mye tap, sier Arne Høiseth, osteoporoselege og radiolog ved Curato Røntgen i Oslo. Foto: Bjørn Inge Karlsen/HM Foto

- Langt på vei har vi fulgt i mammas fotspor, sier eldstedatter Liv Kristin Høydal.

- Siden jeg har en kronisk tarmlidelse, må jeg være veldig nøye med hva jeg putter i munnen, sier yngstedatter Torunn,

Hun bruker veldig mye tid på både innkjøp og matlaging. For hennes vedkommende er bare de beste råvarene gode nok. Riktig kosthold bidrar litt til å holde lidelsen hennes litt mer i sjakk.

- Noen er født med sterkere benmasse enn andre og har et bedre utgangspunkt. Selv med ulikt utgangspunkt, taper vi benmasse i omtrent samme tempo. Derfor vil en bentetthetsmåling i dag også kunne fortelle mye om fremtidig status, sier Høiseth som er blant dem som mener at man aldri kan spise seg til et sterkt skjelett.

- Enkelte sykdommer kan tære på skjelettet, som for eksempel mage- og tarmsykdommer. Det samme kan enkelte medisiner gjøre, sier han.

Les også: Frykter kjøttetende bananer

Medisinpåvirkning

Anne-Karin Høydal har tatt det betennelsesdempende og smertestillende legemiddelet Voltaren på grunn av leddgikt i fingrene. I dag har hun for lengst sluttet med medisinene og gikten har «brent ut». Eldstedatteren Liv Kristin (42) har tatt medisiner mot lavt stoffskifte i de siste par årene; blant annet Levaxin som inneholder tyroksin.

- For høye doser tyroksin over lang tid, kan ha negativ effekt på benstatusen, får vi vite av overlege Sigurd Hortemo ved Statens Legemiddelverk.

Torunn har lidd av den alvorlige tarmsykdommen Krohns i 17 år.

- I perioder har tarmen min vært så betent at jeg har måttet ta store doser med prednisolon – et kortisonpreparat jeg vet har sterke bivirkninger blant annet på skjelettet, sier Torunn.

Les også: Fem tegn på at du får for lite søvn

Samtidig som medisinene demper betennelsen i tarmen, gir de også alvorlige bivirkninger.

- Med hensyn til benmassetap, er kortisonpreparater noe av det verste man kan ta over lang tid, sier overlege Hortemo.

Benskanningen

Screeningen av damene på Curato Røntgen i Bergen tar kun 15 minutter for hver av dem. Den er uten noen form for ubehag og smerter.

DXA-testen måler bentetthet i håndledd, hofte og ryggrad. Alt man trenger å fjerne er bh med spiler og belte, legge seg ned på en benk og deretter la en skanner tikke over kroppen.

Se video: Dette er en pille mot fedme

- Har man i utgangspunktet god benmengde, tåler man også mye tap. Disse jentene har en bentetthet godt over gjennomsnittet. Dersom de taper benmasse i normalt tempo, vil de aldri få osteoporose, sier Arne Høiseth etter å ha analysert screeningbildene til mor og døtre.

Tanter og medisinbruk til tross - andre i familien, og sannsynligvis i rett nedadgående linje, må ha hatt knallgodt arvestoff i så måte.

- Disse tre kvinnene har alle vunnet i det genetiske lotteriet – i alle fall hva benmassetetthet angår, sier Høiseth.

Les også:

Overgangsalderen kan begynne allerede i 30-årene

Slik blir du kvitt hemoroider

Du kan ha kyssesyke uten å vite om det

8 tegn på at du har et helseproblem

Denne saken er levert av Klikk.no

Les flere nyheter