Mysteriet i bjørnegrotten

Bildet er tatt fra inngangspartiet til bjørnegrotten og innover, og viser arkeologen Heidrun Stebergløkken i aksjon. Bjørnebeina ble funnet langt inne i denne grottegangen. Foto: Jørgen Rosvold, NTNU
Bildet er tatt fra inngangspartiet til bjørnegrotten og innover, og viser arkeologen Heidrun Stebergløkken i aksjon. Bjørnebeina ble funnet langt inne i denne grottegangen. Foto: Jørgen Rosvold, NTNU
Artikkelen fortsetter under annonsen

De eldste bjørneknoklene vi vet om fra nord-Skandinavia dukket nylig opp i ei kalkgrotte. Men grotten inneholdt også et mysterium.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

For 8.300 år siden krøp en brunbjørn inn i ei kalkgrotte i Brønnøy kommune i Nordland. Kanskje våknet den aldri opp fra vinterdvalen.

– Dette er de eldste daterte bjørnebeina i nord-Skandinavia, sier postdoktor Jørgen Rosvold ved NTNU om funnet han nylig var med på.

Med nord-Skandinavia menes de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland. Det finnes noen eldre funn helt sør i Norge og Sverige. Bjørnen har hatt to innvandringsveier, fra sør og nord-øst. Dette er nok det eldste funnet fra den nordlige innvandringen, sier Rosvold.

At bjørnen døde under dvalen er i hvert fall en teori som biolog Jørgen Rosvold mener er sannsynlig. Dette skjer ofte med eldre bjørner og det er ingen spor etter slakting eller gnagemerker fra andre rovdyr på beina.

(Saken fortsetter under)

En ansamling av svært godt bevarte bjørnebein. Foto: Jørgen Rosvold, NTNU
En ansamling av svært godt bevarte bjørnebein. Foto: Jørgen Rosvold, NTNU

Denne grotten er vanskelig tilgjengelig. Det er antakelig en hovedgrunn til at bjørnebeina har fått ligge i fred så lenge.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Rosvold er vanligvis å finne ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. Han og arkeolog Heidrun Stebergløkken fant restene etter bjørnen under et besøk i hula i 2016. Det skulle altså vise seg å være et spesielt funn.

Les også: Steinaldertrosten i snøfonna

Hvorfor kullrester?

Et sidekammer langt inne i grotta. Inne i dette lille kammeret lå det kullbiter spredt utover store deler av gulvet, men i enkelte konsentrasjoner. Taket over de områdene som hadde mest kull var helt svart av sot. Foto: Jørgen Rosvold, NTNU
Et sidekammer langt inne i grotta. Inne i dette lille kammeret lå det kullbiter spredt utover store deler av gulvet, men i enkelte konsentrasjoner. Taket over de områdene som hadde mest kull var helt svart av sot. Foto: Jørgen Rosvold, NTNU

Men hula har antakelig vært brukt av bjørner senere også. Et annet funn kan tyde på dette. Nemlig kullrester.

– Dette kan være rester etter ildsteder som er brukt for å røyke ut bjørner, sier Rosvold, men understreker at dette er én mulig tolkning.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kullrestene ble funnet flere steder inne i en trang del av grotten som raskt ville ha blitt røyklagt. Dateringer av kullet viser at det stammer fra flere besøk i løpet av perioden som kalles for førromersk jernalder, mellom 2000-2500 år siden.

Les også: Den gamle hvalen i skrenten

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bjørnekultur

Fagfolk vet at jakt på bjørn og handel med bjørneskinn har vært viktig i jernalderen. Fra denne tida er det funnet mange graver hvor de døde har blitt begravd på bjørneskinn. Fra etnografiske kilder vet vi at jakt på bjørn i hi med bruk ild har vært en utbredt metode i flere deler av verden, men det er få arkeologiske spor etter denne aktiviteten.

Bjørnen har lenge vært en svært viktig del av blant annet samisk kultur. En mengde ritualer var tidligere knyttet opp mot bjørnen og bjørnejakt, med blant annet begravelser av bjørneskjeletter.

Kanskje kan aktiviteten i grotten knyttes opp mot slike ritualer, mener Rosvold. Det gamle bjørneskjelettet var nok også synlig for folkene som mange tusen år senere krøp inn i hulen med brennende fakler.

Les også: Skippertak gir liv til gamle bein

Sørsamiske områder

Sedimenter fra prøvestikk inne i grotten ble såldet for å se etter menneskelige avsetninger. Foto: Heidrun Stebergløkken, NTNU
Sedimenter fra prøvestikk inne i grotten ble såldet for å se etter menneskelige avsetninger. Foto: Heidrun Stebergløkken, NTNU

Mye av Rosvolds feltarbeid finner sted i tradisjonelle sørsamiske områder, og han jobber med å avdekke nye sider ved tidligere samisk bruk av høyfjellet. Samtidig er han spesielt opptatt av biologi i huler. Dette kan være en sjanse til å kombinere disse interessene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hos mange urfolk er bjørnen sett på som likestilt med menneskene, ifølge en artikkel skrevet av arkeologen Ingrid Sommerseth ved UiT i tidsskriftet Spor (nummer 1, 2017).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Over 30 bjørnegraver er funnet i Norge, fra nord i Trøndelag til Finnmark. Alle er funnet i naturlige hulrom under store steiner eller i bergsprekker. Menneske og bjørn begraves i nærheten av hverandre, i ett tilfelle sammen.

Bjørnen var både et kultisk dyr som ble behandlet med respekt og en matressurs.

Videre undersøkelser kan gi oss flere svar på hvordan både mennesker og dyr kan ha brukt slike dype og trange kalkgrotter.

Les også:

Hevder panserdinosaur benyttet kamuflasjefarger mot glupske fiender

Klekket dinosauregg-gåten fra Kina

Kjempestudie: – Alle dinosaurforskere har tatt feil i 130 år

Fant dinosaurhale forsteinet i rav

Gjorde utrolig dinosaur-oppdagelse på strand

Saken er opprinnelig publisert på Gemini.no