Meny

Zooom.no:

Se blåmeisegget klekke på to minutter

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter to uker med ruging klekket det første blåmeisegget i fuglekassen på Nesodden Zooom.no sender direkte fra minutt for minutt, døgnet rundt.

Blåmeis

  • Vitenskapelig navn: Parus caeruleus 
  • Ca. 12 cm lang med lyseblå isse, blå vinger og hale. Grågrønn rygg og gul underside. Ansiktet er hvitt med en liten svart stripe gjennom øyet
  • Fylkesfugl i Buskerud
  • Sosial og vanker sammen med blant annet kjøttmeis om vinteren
  • Legger 8-14 egg og ruger i 13-16 døgn. Kan legge to kull per sesong, men dette er mer vanlig hos kjøttmeisen
  • Insekter utgjør hovednæringen i hekkesesongen, mens frø og bær foretrekkes om vinteren
  • Hekker over store deler av Europa, med unntak av de nordlige delene av Skandinavia og Island

Etter å ha fulgt blåmeishunnen direkte mens hun har ruget på ti egg dag og natt i to uker, klekket endelig det første egget til stor glede for de mange seerne som så det direkte. Den lille krabaten skar seg først gjennom skallet og sparket seg vei ut av egget. For å få av «egg-hatten» den ble sittende igjen med kom blåmeishunnen og -hannen til unnsetning og fjernet restene av eggeskall. 

Fra seerne observerte første sprekk i egget til ungen ga fra seg sitt første skrik gikk det seks minutter, men i videoen øverst i artikkelen kan du se en såkalt timelapse av hendelsen på bare to minutter.

– Ser ut til å være optimal timing dette med godt vær og nok av nyklekte smålarver ute, som vil vokse i takt med ungenes størrelse, sier Zoooms ekspert, Jan Erik Røer, som selv har hengt opp fuglekassen i egen hage på Nesodden. 

Følg livet i fuglekassen direkte døgnet rundt på Zooom.no!

Mattilgangen er den største faren

I løpet av de to neste dagene klekket åtte egg til, mens ett egg ble liggende igjen, uklekket. Dette er ifølge eksperten mest sannsynlig ubefruktet. 

Nå venter 16-18 dager med spenning: Klarer foreldrene å skaffe nok mat til de ni sultne fugleungene? Ni munner som må mettes krever konstant mattilgang og de voksne blåmeisene flyr inn og ut av kassen med larver 30-40 ganger i løpet av 60 minutter, nesten hele døgnet. 

– Det ser ut som blåmeisen i en viss grad er i stand til å vurdere matbehovet til ungene, sier Zoooms ekspert, Jan Erik Røer, som til daglig jobber som seniorrådgiver i Norsk ornitologisk forening.

Det er Røer som eier hagen hvor fuglekassen henger. Ikke mange meterne fra kassen finner du også fuglerestauranten og tidligere denne våren sendte Zooom direkte fra en uglekasse, også i samme hage på Nesodden.

– De ungene som er mest sultne skriker høyest, og de som allerede har fått noen larver roer seg etter hvert ned. Da rykker de andre frem i køen, forklarer Røer.

Se også:  Nå kan du følge blåmeisens liv på utsiden av kassen

(Artikkelen fortsetter under)

Blåmeisen er svært vanlig å se på fuglebrettet, men lever et ganske anonymt liv i hekkesesongen. Foto: Foto: Zooom.no

Lyst til å henge opp egen fuglekasse? Få oppskriften på hvordan du gjør det her!

Fåtallet overlever

Dersom det blir lite mat vil alle ungene mase hele tiden, og klarer ikke de voksne blåmeisene å innfri på matfronten vil noen sulte i hjel.

– Det er i prinsippet det samme som skjer her, som vi så i uglekassen hvor den minste ungen døde fordi de to største tok all maten, sier Røer og refererer til dramaet som utspilte seg da den yngste kattugleungen fikk for lite mat og døde. 

Se også:  Dramatisk natt: Ugleunge døde og ble spist av mor og søsknene

Blåmeisbestanden i Norge er svakt økende, og brer seg mer mot nord, men dette er ikke fordi alle de ni ungene blåmeisparet på Nesodden har vil overleve.

– Nå får neppe alle blåmeisene i Norge vellykkede kull i år, så statistisk sett vil én til to av ungene i fuglekassen på Zooom overleve til neste år. Om hekkingen har vært god og bestanden tett, vil mange av ungfuglene legge ut på et trekk som overveiende går i retning sørvest i slutten av september. Om veldig mange flere ungfugler enn 10-20% overlever ville verden fylles av blåmeiser, oppklarer Røer, og legger til at blpmeisen fra evolusjonens side har tilpasset seg ved å produsere et stort overskudd av unger.

– Men det er kun de ungene som er sterkest, som overlever. 

Med korte generasjonsintervall og mange unger vil blåmeisen raskt kunne tilpasse seg dersom miljøet gradvis endrer seg. 

Se også:  Unik video: Hagefugl er sjanseløs når skjærene angriper

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus