Fuglene har 400.000 daglige venner i Norge

Grønnfink har de siste 30 år blitt svært tallrik, sannsynligvis som et resultat av økt bruk av solsikkefrø. Arten har imidlertid gått tilbake i antall de siste årene grunnet sykdom. Foto Lars Løfaldli / Norsk Ornitologisk Forening
Artikkelen fortsetter under annonsen

De fjærkledde lider ingen nød dersom du reiser bort om vinteren. Derimot er fuglekasser til betydelig hjelp.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Råd om fuglemat og fuglekasser

  • Det anbefales et variert kosthold på en foringsplass: Meiseboller, jordnøtter, spekk, kokosnøtt, frukt og oppsmuldret, gammelt brød.
  • Fuglene liker å kunne skjule seg for å spise. Det er derfor en fordel om foringsplassen er nær busker og trær slik at fuglene har en plass å gjemme seg for fiender som rovfugl og katter.
  • Hullet i fuglekasser: Tradisjonell meisekasse har 32 millimeter diameter innflyvningshull. Passer godt til kjøttmeis, blåmeis og svarthvit fluesnapper. Litt større kassetyper med innflyvningshull på 50 millimeter passer godt til stær, pilfink og gråspurv.
  • En fuglekasse bør ikke henges rett mot sør. Det kan føre til overoppheting og død for fugleungene.
  • En fuglekasse bør helle litt framover slik at det blir enklere for ungene å forlate redet.
  • Taket på fuglekassen bør ha ganske langt utstikk for å skjerme innflyvningshullet for regnvær og kråkefugl.
  • Sittepinne utenfor kassehullet ble mye brukt tidligere, men anbefales ikke. Kråkefugler kan sette seg der og vente på at ungene skal komme opp i hullet.

(Kilde: Norsk Ornitologisk Forening)

En undersøkelse gjort av Norsk Ornitologisk Forening (NOF) viser at 400.000 nordmenn daglig mater fugler. Forretninger som Biltema selger over 100 tonn solsikkefrø, fugleblanding og meiseboller i løpet av et år, og enkelte er så opptatt av matingen at de knapt orker tanken på å reise vekk på ferie om vinteren.

Ifølge Morten Ree i NOF er det ingen grunn til dårlig samvittighet.

– De fem-seks kjøttmeisene du ser på fuglebrettet i løpet av en dag, som vi fort tenker på som «fuglene mine», kan i løpet av en vinter dreie seg om over 300 forskjellige individer, sier Ree til nyhetsbyrået Newswire.

Les også: Dette skal du aldri gi pinnsvinet

Ja til mat om sommeren

Selv om det som regel er nok av mat om sommeren, gjør det ingen ting om du fortsetter å legge ut fuglemat selv om vinteren har sagt midlertidig takk for seg. Ifølge fugleeksperter spiser de voksne gjerne fóret selv og får dermed bedre tid til å lete etter riktig mat til ungene som venter hjemme i redet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– De fleste småfugler går over til å spise larver og insekter, som gir mer næring enn frø og bær. Men det skader ikke å legge ut litt mat også i sommerhalvåret, forteller Morten Ree.

– Aktiviteten rundt foringsplassen kan bli stor når man i tillegg får besøk av mange arter som ikke er her vinterstid.

Les også: Unngå disse attraksjonene om du vil være snill mot dyrene

Sterkt behov for fuglekasser

Moderne skogbruk har redusert mengden naturlige habitater i skoglandskapet der fugler kan bygge rede i hull. For mange fuglearter har tilgang på fuglekasser stor betydning.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mars og april er tiden for å henge opp fuglekasser, en aktivitet som både unge og gamle kan være med på. På Fuglevennen.no finner du informasjon om hvilke størrelse på kassen og diameter på hullet du skal følge, alt etter hvilken fugl du ønsker som leieboer.

– Sjansen for å få hekking i fuglekasser samme år som de henges opp, øker jo tidligere du kommer i gang. Allerede i slutten av mars kan kjøttmeisene begynne å okkupere en kasse og etter hvert legge egg, som regel i siste halvdel av april, forteller Morten Ree.

Les også: Mattilsynet: Pass på dyrene i vinterkulda

SE VIDEO: Unikt klipp av nyklekt blåmeis