Romsonden Cassini:

Styrtet inn i Saturns atmosfære

Fredag var det slutt, etter 20 års tjeneste omkring Saturn. Kl 12.32 (norsk tid) brant romsonden Cassini opp i atmosfæren til gasskjempen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Saturn kaster skygge over sine egne ringer i dette Cassini-motivet. Foto via nasa.gov.
Saturn kaster skygge over sine egne ringer i dette Cassini-motivet. Foto via nasa.gov.

Cassini startet sin ferd fra jorda for 20 år siden, og sonden har gått i bane rundt Saturn siden 2004. Fredag var reisen til veis ende, og drivstoffet var slutt. Én spektakulær finale gjensto: dypdykket i Saturns atmosfære.

Som sluttstrek for det svært vellykkede forskningsprosjektet dukket romsonden fredag 12.30 (norsk tid) ned i de øverste lagene av Saturns atmosfære. Romsonden holdt en hastighet på godt over 100.000 km/t, skriver bloggen Astroevents.no.

Under dykket fortsatte den å sende vitenskapelige data hjem til Jorden, før den brant opp i Saturns atmosfære.

Allerede klokken 09.15 norsk tid startet direkteoverføringen av data til jorden. Det tok signalene 83 minutter å nå jorden.

12.30 suste Cassini inn i de øverste lagene av gassplanetenes atmosfære, skriver Astroevents.no.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

En kunstner har sett for seg romsondens sistereis mot Saturn. Illustrasjon via Nasa.
En kunstner har sett for seg romsondens sistereis mot Saturn. Illustrasjon via Nasa.

Forbindelsen brytes for alltid

De 12 forskningsinstrumentene på Cassini tar bilder, måler og studerer partikler på en rekke vis menneskets sanser ikke kan registrere. Her testes sonden i 1996. Foto via Nasa.
De 12 forskningsinstrumentene på Cassini tar bilder, måler og studerer partikler på en rekke vis menneskets sanser ikke kan registrere. Her testes sonden i 1996. Foto via Nasa.

I løpet av fredag ventet forskerne ved de amerikanske europeiske romfartsorganisasjonene å motta data om Saturns atmosfære, 300 km dypere enn ved dens tidligere omløp. Ved dykket jobbet styringsrakettene på høygir med det gjenværende drivstoffet, for å kunne holde romsondens antenne rettet mot jorden og sende de dyrebare, siste dataene. Straks romsonden begynte å gå i spinn når atmosfæren tyknet til omkring den, og i det antennen pekte bare noen brøkdeler av en grad vekk fra jorden, ble forbindelsen brutt for alltid.

Kl 14 var de siste radiosignalene fra Saturn-sonden ventet å nå tilbake til Jorden.

De ubearbeidede første bildene legges ut fortløpende på nettav den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa.

Å tråle gjennom de gjenværende dataene fra Cassini vil ta måneder og år. Det vil nærmest garantert komme fremtidige ferder inspirert av Cassini, til månene Titan eller Enceladus, eller andre uoppdagede verdener med mulige hav. Romsondens ettermæle vil forbli relevant i tiår fremover, oppsummerer Wired.

Les også: Romsonde «ringte hjem» etter farefull Saturn-ferd

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dette er fargebildene av Saturns ringer som er tatt tettest på og i best oppløsning noen gang. Cassini tok bildene som inngår i mosaikken 7. september 2017. Foto: Nasa.
Dette er fargebildene av Saturns ringer som er tatt tettest på og i best oppløsning noen gang. Cassini tok bildene som inngår i mosaikken 7. september 2017. Foto: Nasa.

Aldri vært tettere på

Cassini gjorde sin siste forbiflygning av Saturn-månen Mimas i januar. Foto: Nasa.
Cassini gjorde sin siste forbiflygning av Saturn-månen Mimas i januar. Foto: Nasa.

Det var i forkant av den kontrollerte styrten knyttet spenning til om sonden i det hele tatt ville overleve så langt, i denne siste del av ferden. Cassini kom nemlig nærmere både kjempeplaneten og dens ringer enn noen romsonde har vært tidligere. Saturns ringer består av store mengder is og steinblokker, og å nærme seg dem er svært risikabelt.

De imponerende «utblåsningene» fra Saturn-månen Enceladus, fotografert av Cassini-sonden.
De imponerende «utblåsningene» fra Saturn-månen Enceladus, fotografert av Cassini-sonden.

Cassini er et samarbeidsprosjekt mellom den europeiske romorganisasjonen ESA, amerikanske NASA og den italienske romorganisasjonen. Sonden startet sin reise i 1997, og nådde Saturn-systemet i 2004.

Utforskningen var opprinnelig planlagt å vare fire år, men oppdraget ble utvidet to ganger.

Blant oppdagelsene er «geysirene» på Enceladus, og hav av flytende metan på Titan. Den enorme mengden data Cassini-sonden har samlet vil sikre vitenskapelige oppdagelser og innsikter i tiår fremover, skriver Nasa på sin hjemmeside.

Les også:

– Saturn-måne har underjordisk hav

Saturn-finale nærmer seg (bakgrunn, januar)

– Det finnes organismer på jorden som kunne overlevd andre steder i solsystemet

Video:

– Dette er en Saturn-orkan (2013)

Øvrige kilder: NTB.

Et av de siste bildene Cassini tok av Saturn og ringsystemet.
Et av de siste bildene Cassini tok av Saturn og ringsystemet.
Virvler i skylaget på Saturns «nordlige» halvkule. Foto via nasa.gov.
Virvler i skylaget på Saturns «nordlige» halvkule. Foto via nasa.gov.

Personvernpolicy