Meny

Leter etter en tvillingjord

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Astronom Sara Seager leter etter en jordlignende planet, og hun er sikker på at hun vil finne den. Verktøyene er matematikk og en solsikkeformet stjerneskjerm.

Sara Seager leter etter en planet med liv og er overbevist om at hun vil finne det. Det har gitt henne en tilhengerskare hun ikke nødvendigvis har ønsket seg. Mailboksen hennes flommer over av henvendelser om observasjoner, opplevelser og teorier om liv i det ytre rom.

– Please, don’t email me your crazy theories, sier hun når hun en sjelden gang møter publikum. Det sies halvt i spøk, halvt i alvor.

En solskjerm, som vist på illustrasjonen her, skal hjelpe forskerne med å fotografere planeter nær stjerner. Illustrasjon: NASA

– Jeg leter ikke etter aliens, eller radiosignaler sendt fra UFOer, understreker hun så ofte hun har mulighet. Det hun jakter på, er såkalte eksoplaneter som viser tegn til liv. Alle stjernene i Melkeveien har minst én tilhørende planet. Disse kalles eksoplaneter. Da det midt på 1990-tallet ble oppdaget at universet er fullt av andre solsystem enn vårt eget, startet et nytt kapittel i romforskning.

Sara Seager har vært og er en av pionerene i dette arbeidet. En ny «superjord» med betingelser som kan gjøre liv mulig, ble oppdaget senest i april i år. Men det er ikke en superjord Seager ser etter. Forskjellen på superjorden og det hun jakter på, beskriver hun som forskjellen på å finne en svært, svært fjern slektning, og å finne din ukjente tvilling. Det er tvillingen hun går for. Jordtvillingen.

Ga astronomene noe å se etter

Mens Seager tok sin doktorgrad i astronomi på Harvard University, førte hennes forskning til den første oppdagelsen av en planetatmosfære utenfor vårt eget solsystem. Hun modellerte hvordan lys fra stjerner ble reflektert i atmosfæren til planeter, og viste dermed verdens astronomer hva de skulle se etter.

To år senere, i 1999, presenterte hun en teori om at grunnstoffet sodium ville sette et tydelig fingeravtrykk i lys som skinner gjennom atmosfæren til en planet. Igjen fikk astronomer konkrete ting å se etter – og gjorde viktige observasjoner.

Les også:   Hawking: – Nå reiser jeg til verdensrommet

Sannsynlighetsregning

Seager har, etter eget utsagn, liten forståelse for sosiale normer, men har unormale matematiske begavelser. Det er også matematikken hun bruker for å argumentere for at det er en meningsfull jakt hun driver når hun leter etter en tvillingjord.

Sara Seager leter etter eksoplaneter som viser tegn til liv. Foto: Starmus

Seagers regnestykker viser at det er overhengende sannsynlig at den finnes. Sunn fornuft tilsier, ifølge Seager, en tilstedeværelse vi foreløpig ikke kan bevise. Det gjelder bare å finne den. Med så mange solsystemer, vil det måtte eksistere en planet som ligner på jorden, en steinplanet av en viss størrelse som kretser rundt sin stjerne med en avstand som gjør at temperaturen er slik at vann holder seg flytende, mener hun. Dersom Sara Seagers forutsigelse stemmer, vil våre etterkommere se tilbake på vår generasjon som fant de jordlignende planetene de tar som en selvfølge – og reiser til.

Les også:   Hjem etter hemmelig oppdrag i rommet

Fra indirekte til direkte observasjon

90-tallets oppdagelser om eksoplaneter gjorde oss i stand til å se eller identifisere planeter som er store nok til å ha en påvirkning på sin vertsstjerne. Astronomer kan observere at eksoplaneter passerer foran sin stjerne og de kan analysere hvilke gasser som finnes i planetens atmosfære gjennom å se hvilke deler av lyset som ikke kommer gjennom.

Men den ekte jordtvillingen, den finner vi ikke med disse metodene. Den er for liten i forhold til sin stjerne. Det blir som ildfluen ved lyskasteren. Et teleskop som rettes mot jordtvillingen vil bare se stjernens lys, ikke planetens. Med mindre en skjerm flyr foran teleskopet og skygger for stjernens lys, slik at det blir mulig å se hva som ligger ved siden av. Det er akkurat dette NASAs Starshade-prosjekt, som ledes av Sara Seager, tar sikte på å gjøre.

Skjermen skal skytes ut sammen med teleskopet. Vel ute i verdensrommet, folder den seg ut, til den er om lag 34 meter i diameter og flyr deretter 50 000 km foran teleskopet for å skygge for stjernen.

Kronbladenes form sørger for en lysbrytning som gjør skyggen mørkest mulig. Greier den å posisjonere seg nøyaktig riktig, slik at stjernens lys blir blokkert, vil teleskopet som flyr bak, kunne ta bilder av planeter ved stjernen. Også små steinplaneter. Kanskje en tvillingjord.

Sara Seager har blikket rettet mot stjernene, eller rettere sagt mot dataskjermen hun kan regne på. En assistent sørger for at hun ikke blir plaget av de mange romvesen- og UFO-entusiastene, og det er lenge mellom hver gang «folk flest» får anledning til å se eller høre Seager snakke om sitt arbeid.

Les også: 

Stephen Hawking samlet verdenspressen
Svarte hull og andre stjernerester
Vil utrydde ekstrem fattigdom

Saken er opprinnelig publisert på Gemini.no

Populært