Nasa: «Oppdagelse utenfor solsystemet»

En kunstner har sett for seg solsystemet Epsilon Eridani, ti lysår fra vårt eget. Det er synlig med det blotte øye på den sørlige himmelhvelving, i stjernebildet Floden. Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech
En kunstner har sett for seg solsystemet Epsilon Eridani, ti lysår fra vårt eget. Det er synlig med det blotte øye på den sørlige himmelhvelving, i stjernebildet Floden. Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech
Artikkelen fortsetter under annonsen

Onsdag kveld holder den amerikanske romfartsorganisasjonen pressekonferanse om «nye funn på planeter utenfor vårt solsystem».

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Planeter man har påvist i bane rundt andre stjerner enn vår egen sol kalles «eksoplaneter».

Den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa holder en pressekonferanse klokken 13 onsdag (klokken 19 norsk tid). Her skal det ifølge en pressemelding legges frem nye funn om slike planeter.

Pressekonferansen sendes direkte på Nasa TV og organisasjonens nettsted.

Detaljer om funnene vil også bli omtalt i tidsskriftet Nature, med sperrefrist klokken 13 EST (øst i USA) onsdag.

Foreløpig holder Nasa kortene svært tett til brystet om oppdagelsene som skal presenteres.

En «eksoplanet» er enhver planet utenfor vårt solsystem. Antall bekreftede eksoplanter er i skrivende stund 3449, hvorav 348 «jord-lignende», ifølge

Nasas side om eksoplaneter

(Artikkelen fortsetter under illustrasjonen)

Noen av de bekreftede eksoplanetene som ligner mest på jorden og ligger i «den beboelige sonen» rundt sine stjerner. Lengst til høyre er jorda tegnet inn. Illustrasjon: Nasa.
Noen av de bekreftede eksoplanetene som ligner mest på jorden og ligger i «den beboelige sonen» rundt sine stjerner. Lengst til høyre er jorda tegnet inn. Illustrasjon: Nasa.

«Jord-lignende planeter»

Enda færre av disse går i bane i det som kalles «den beboelige sonen» omkring sine stjerner. Det er særlig disse «jord-lignende» planetene det knytter seg stor interesse til, på grunn av utsiktene til at det kan finnes livsformer der.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Alle disse planetene ligger svært langt unna. Selv vår «nabostjerne» Proxima Centauri, fire lysår unna, ville tatt 17.500 år å nå med dagens raskeste romteknologi. Her går eksoplaneten Proxima b i bane, en antatt steinplanet i den «beboelige sonen».

Les også: Fant livets byggeklosser på Ceres

– Vil kunne se spor av liv

En metode for å gjøre antakelser om biologisk aktivitet på eksoplaneter er ved å se på strålingen de sender ut.

– Lyset er bestemt av stoffene i atmosfæren, og hvis vi kan påvise større mengder oksygen kan det være tegn på organiske prosesser. Det samme gjelder metan over lengre tid, sa professor Øystein Elgarøy ved Institutt for teoretisk astrofysikk på Universitetet i Oslo til ABC Nyheter før jul. Les artikkelen her: Slik jakter forskere på utenomjordisk liv.

Les også: Saturn-finale nærmer seg