Meny

Årets første kometer

En illustratør har sett for seg nærjordobjektet 2016 WF9 som passerer Jupiters bane på vei mot solen. Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tre kometer kan bli synlige fra Norge med en vanlig kikkert de kommende ukene.

Det er foreløpig uklart hvor lyssterke de vil bli, og et teleskop øker sannsynligheten for å se dem betraktelig.

Det norske nettstedet Astroevents.no har en god oppsummering om kometene, samt hvordan og når de best kan ses.

NEOWISE er et romteleskop Nasa gjenopptok bruken av i 2013. Fokus ble skiftet fra jakten på fremmede planeter og stjernehoper til mer «regionale» kometer og asteroider. Siden desember 2013 har teleskopet påvist hundrevis av nærjordobjekter, og tusenvis av objekter i asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. I høst oppdaget teleskopet to nye kometer, som i disse dager kan bli synlige fra jorda med en enkelt kikkert; den hyperbolske kometen «C/2016 U1 NEOWISE» og nærjordsobjektet «(NEO) 2016 WF9».

Kometen C/2016 U1 NEOWISE ble oppdaget i oktober, og kom nærmest jorden 13. desember, i en avstand på 106 millioner km. Den var synlig fra jorden i forrige uke, og vil være nærmest solen 14. januar, da kometen befinner seg innenfor Merkurs bane. Objektet er en såkalt hyperbolsk komet, noe som betyr at den trolig kommer fra Oorts Sky helt ytterst i solsystemet, skriver Astroevents. At den har en hyperbolsk bane betyr at den kun reiser gjennom solsystemet én gang og at Solens gravitasjonskrefter trolig vil slynge den ut av solsystemet for godt etter dette besøket.

(Artikkelen fortsetter under diagrammet):

Banen til 2016 WF9, som 25. februar er nærmest oss i banen sin. Illustrasjon: NASA

Les også: Dette vil skje dersom en asteroide skulle treffe havet

Nærjordsobjektet

Et annet objekt er det 0,5–1,0 kilometer brede nærjordsobjektet «(NEO) 2016 WF9» som ble oppdaget i november 2016. Dette kan også være en komet, men mangler den karakteristiske støvhalen. Objektet reflekterer lite lys. En teori er at det kan ha vært en komet, eller kan ha tilhørt de «mørke objektene» i asteroidebeltet, skriver Universe Today. 2016 WF9 vil nærme seg jordens bane 25. februar, på en avstand av 51 millioner kilometer. Dette er godt utenfor månens bane. Det kan imidlertid være nær nok til at man kan se objektet med en vanlig prismekikkert. Objektet har en omløpstid rundt solen på cirka fem år, og når ut til Jupiters bane når det er lengst fra solen. 2016 WF9 har særlig interessert astronomene fordi det er en slags mellomting mellom en asteroide og en komet. Banen og utseende samsvarer med det ekspertene forventer av kometer, men objektet mangler den karakteristiske skyen av støv og gass kometer er kjent for.

Siden NEOWISE-sonden ble startet opp igjen i desember 2013 har den oppdaget 72 nærjordobjekter og kategorisert ytterligere 439. Den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa oppsummerer status i denne videoen:

Les også: Planetforsvar mot kometer: – I dag er det ikke stort vi kunne gjort

Nærmest jorden 11. februar

Den tredje kometen som passerer jorden nå på nyåret er «45P/Honda–Mrkos–Pajdušáková». Denne ble oppdaget allerede i 19. august 2011. Kometen passerer nærmest oss 11. februar. Kometkjernen er anslått å være 0,6–1,6 kilometer i diameter. Første nyttårsdag var kometen nærmest solen i sin bane og startet turen rundt solen. Derfra er den ikke synlig for oss. Når den dukker opp igjen vil den ha en lysstyrke på rundt +6, det er omtrent som å se en svak stjerne med det blotte øyet, Astroevents.

Nasas Jet Propulsion Laboratory tvitret 28. desember en video som viser kometen 45P/Honda-Mrkos-Pajdušáková. Den hadde på dette tidspunktet blitt stadig tydeligere på nattehimmelen siden 15. desember:

– Kan bli mer lyssterke

Det kan være vanskelig å oppdage objektene med lysstyrken de hadde like før helgen, men kometer er uforutsigbare og lysstyrken kan øke kraftig. Astroevents lover oppdateringer på sine sider om det skulle skje. Astroevents drives av astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard og forfatter Anne Mette Sannes.

Les også:

Fant kilden for mystiske «radioglimt»

Slik jakter forskere på utenomjordisk liv

Populært