21 eksoplaneter bekreftet i «den beboelige sonen»:Slik jakter forskere på utenomjordisk liv

En «eksoplanet» er enhver planet utenfor vårt solsystem. Den første eksoplaneten ble påvist i 1995, men antall funn har eksplodert de siste årene. Et nyere statistisk anslag går ut på at det kan være tusen milliarder slike planeter bare i vår galakse.

– Det er mye ved funnene av planeter utenfor solsystemet som er vitenskapelig interessant, sier professor ved institutt for teoretisk astrofysikk, Øystein Elgarøy, til ABC Nyheter.

– Det opplagte er selvsagt jakten på liv, det å finne planeter som kan være beboelige, og kanskje etter hvert kunne bekrefte at det finnes liv der, fortsetter professoren som følger feltet med interesse.

Ifølge Nasas side om Kepler-teleskopet er antall planetkandidater oppe i 4696, antall bekreftede eksoplaneter er 2331. Instrumentet har gått i bane rundt Solen siden 2009, og har nettopp jakten på jordlignende planeter som hovedoppgave.

«Beboelig» planet i nabosystem

Senest i august ble det offentliggjort funn av en steinplanet i det som antas å være den «beboelige» sonen til stjernen nærmest vårt solsystem. Kun 21 planeter av denne sorten er bekreftet, ifølge Kepler-sidene. En gruppe franske astrofysikere har beregnet størrelsen og overflateegenskapene til «Proxima b», og det spekuleres på om planeten kan ha hav på overflaten.

Planeten går i bane i den «tempererte sonen» omkring sin stjerne Proxima Centauri, fire lysår fra vårt solsystem.

– Siden vi tar utgangspunkt i våre egne forhold leter vi etter livsbetingelser tilsvarende dem vi har på jorden. Rennende vann spiller en helt avgjørende rolle for livet her, sier Elgarøy.

Professor Øystein Elgarøy ved Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo. Foto: UiO.

Planeter går i bane om en stjerne. Hvis de er for nær stjernen blir overflaten så varm at vannet vil fordampe. For langt unna blir det is.

– «Den tempererte sonen» er et område rundt stjernen der strålingen er passe sterk, slik at temperaturen legger til rette for flytende vann, sier professoren.

Livet på jorda er også utenkelig uten en atmosfære. I vårt tilfelle inneholder den oksygenet vi behøver for å overleve. En atmosfære beskytter også dyrearter fra skadelig stråling fra stjernen, som ultrafiolett lys og røntgenstråler.

Men siden vi ennå ikke vet hvordan livet oppsto på jorda er det også mulig at levende skapninger andre steder i universet kan overleve og trives under forhold som ville vært dødelige for oss.

Proxima b er anslått å ha 1,3 ganger jordens masse, og går i bane omkring 7,5 millioner kilometer fra stjernen; en tiendedel av avstanden solsystemets innerste planet Merkur har til Sola. Stjernen Proxima Centauri er en såkalt rød dverg, mindre og 1000 ganger mindre lyssterk enn vår sol. Dermed ligger Proxima b i en perfekt avstand for at livsformer slik vi kjenner dem kan trives. (Artikkelen fortsetter under videovinduet)

Men «den tempererte sonen» er kun et utgangspunkt. Andre faktorer er også med på å bestemme overflatetemperatur og betingelser for flytende vann. I vårt eget solsystem ligger Venus lenger unna Solen enn Merkur, men er likevel varmere på grunn av den spesielle atmosfæren.

– Mange forhold spiller altså inn. «Den tempererte sonen» gir en indikasjon, men ingen garanti for hverken flytende vann eller liv, sier Elgarøy.

De franske forskerne som påviste planeten, mener Proxima b har mellom 0,94 og 1,4 ganger jordens radius (6371 kilometer i snitt).

Les også: Toppkandidat for utenomjordisk liv

– Kan finne liv ellers i solsystemet

"51 Pegasi b" ble oppdaget i januar 1995, og var den første bekreftede eksoplaneten omkring en stjerne som ligner Sola. Oppdagelsen til den daværende astronomistudenten Didier Queloz startet et helt nytt studiefelt i astrofysikken. Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech

Professor Elgarøy minner om at jakten på utenomjordisk liv er like spennende, og aktuell, i vårt eget nabolag. I september annonserte Nasa observasjoner av det som kan være «geysirer» med vanndamp fra månen Europas overflate. Belgiske forskere annonserte nylig at det kan ligge et hav dypt under overflaten til Saturns måne Dione.

– Det blir spennende når vi sender sonder for å besøke måner som Jupiters Europa, om de kan finne spor etter liv i en eller annen form. Det beste stedet å begynne letingen er i vårt eget solsystem, der romsondene har en sjanse til å nå frem i vår levetid.

– Den dagen man ikke bare finner eksoplaneter, men også eksomåner, kan dette også bli aktuelle kandidater for slike studier, sier professoren.

Les også: – Saturns måne Dione har et underjordisk hav

Lytter etter radiosignaler

Letingen etter utenomjordisk liv har også vært forsøkt med store radioteleskop, som i SETI-prosjektet.

– Disse prosjektene forutsetter sivilisasjoner og intelligente vesener som er i stand til å sende radiosignaler, sier Elgarøy.

– Det ville vært det mest spennende funnet, men det ville også vært veldig interessant å finne Karius og Baktus der ute.

Nasas romteleskop Kepler har siden 2009 vært helt sentral i jakten på planeter utenfor solsystemet. Illustrasjon: NASA Ames/JPL-Caltech/T Pyle.

Onsdag denne uken meldte The Independent og en rekke andre medier om en gruppe kanadiske forskere som studerer «frekvensendringer» fra et lite antall stjerner. En av hypotesene de vurderer er at det kan dreie seg om signaler fra intelligent liv.

Les saken: – Signaler fra romvesener kan være funnet.

– De har gått gjennom en stor mengde data og funnet noen signaler de synes er merkelige. De har undersøkt et par mer ordinære hypoteser, og funnet at de ikke passet så godt. Siden har de sammenlignet signalene med en ganske spekulativ hypotese om hvordan en fremmed sivilisasjon ville kunne gitt seg til kjenne, og funnet at den passet bedre, sier Elgarøy til ABC Nyheter.

– Det er likevel alt for tidlig å konkludere med noe som helst. I et så stort datasett som de har jobbet med vil man alltid finne rare ting, det kan også oppstå ved tilfeldigheter.

Blant eksoplanetene man vet om er det bare 347 mindre, jordlignende planeter med masse tilsvarende jordens, der nylig annonserte Proxima b inngår. Blant disse igjen har man kun funnet håndfull i den såkalte «tempererte» sonen som kan åpne for flytende vann, en nøkkelforutsetning for liv slik vi kjenner det.

– I dag har jakten på eksoplaneter blitt en veldig viktig og spennende del av astrofysikken. Det er spørsmål mange er interessert i å finne ut av, sier Elgarøy.

– Om vi faktisk klarte å påvise liv utenfor jorden ville det vært en av de største oppdagelsene i vitenskapens historie. I tillegg lærer vi mer om hva slags planetsystem som finnes, vi kan lære mer om vårt eget solsystems historie, vi lærer nye ting om stjernene. Dette er og vil forbli et viktig felt i astrofysikken.

Ingen av eksoplanetene har vært innen rekkevidde på noe tenkelig vis, før oppdagelsen av Proxima b.

– Vi har endelig klart å vise at en planet med lav masse, trolig av stein, går i bane omkring stjernen som er nærmeste nabo til vårt solsystem, sa studiens medforfatter Julien Morin til nyhetsbyrået AFP tidligere i høst. Han er astrofysiker ved Montpellier-universitetet sør i Frankrike.

– Proxima b vil sannsynligvis bli den første eksoplaneten som besøkes av en menneskeskapt romsonde, sa han.

Tidligere har eksoplanetene som befinner seg i den «tempererte sonen» omkring sine stjerner vært langt utenfor vår rekkevidde.

Reisen til Proxima Centauri ville tatt 17.000 år

Kepler-10b: en avsvidd verden. Den første steinplaneten Kepler fant er en forbrent tvilling av jorden. Man antar det kan være lavahav på overflaten. Illustrasjon: NASA/Kepler Mission/Dana Berry

I fjor kunne for eksempel Nasa annonsere Kepler 452b, en planet omkring 60 ganger jordens størrelse som kan ha aktive vulkaner, hav og sollys som vårt, og et år som varer 385 dager. Men med en avstand til oss på 1400 lysår vil vi ha lite håp om noen gang å reise dit.

En slik ferd er uansett meningsløs å sette i gang med dagens teknologi. Selv de raskeste romsondene vi har i dag ville brukt titusener av år på ferden.

– Spørsmålet er om noen i det hele tatt vil huske at en slik sonde ble sendt ut. Vi får håpe at vi finner ut mye av det vi ønsker fra bakketeleskop på jorden, eller med satellitter i bane rundt jorden, sier Elgarøy.

Jupitersonden Juno har fartsrekorden for sonder som er blitt sendt utover i solsystemet, den har klart å komme opp i 265.000 km/t. Med den farten vil det ta omtrent 17.5 tusen år å nå vår nabostjerne Proxima Centauri.

I prinsippet har vi metoder og instrumenter for å måle om det kan finnes biologisk aktivitet på overflaten av en eksoplanet, spørsmålet er om det er nøyaktig nok i dag, forklarer professoren.

– Man kan for eksempel se på strålingen planeten sender ut. Lyset er bestemt av stoffene i atmosfæren, og hvis vi kan påvise større mengder oksygen kan det være tegn på organiske prosesser. Det samme gjelder metan over lengre tid, sier Elgarøy.

Øvrige kilder: AFP.

Kepler-444-systemet. Det eldste kjente planetsystemet har fem jordlignende planeter. Systemet viser oss at solsystemer har eksistert nærmest like lenge som galaksen. Illustrasjon: Tiago Campante/Peter Devine