Europeisk romfartøy starter jakten etter liv på mars

Onsdag ettermiddag skulle romfartøyet Schiaparelli lande på Mars, i et nytt europeisk forsøk på å finne tegn til liv på planeten. Men signalene uteble.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den europeiske romorganisasjonen ESA vet ikke hva som er hendt med Mars-landeren Schiaparelli. Nå håper de et NASA-fartøy i bane rundt Mars kan fange opp signaler.

Forskerne i kontrollrommet i Darmstadt hadde kontakt med sonden mens den passerte gjennom Mars-atomsfæren i høy hastighet, og signalene tydet blant annet på at bremsefallskjermen løste seg ut som den skulle. Men like før landingen forsvant signalet.

ESA har i flere år hatt romsonden Mars Express i bane rundt den røde planeten. Sonden tok opp signalene fra Schiaparelli sendte ut på sin ferd mot overflaten. Opptaket er nå analysert av ESAs eksperter.

– Opptaket fra Mars Express gir oss ingen konklusjon – det er uklart hva status er for landeren, meldte ESA på Twitter like etter klokka 19.

500 millioner kilometer unna

Dermed bites det fortsatt negler i kontrollrommet, og ESA setter nå sin lit til NASA. De har sin egen sonde i bane rundt Mars, Mars Reconnaissance Orbiter. Den passerer onsdag kveld over landingsområdet og lytter etter signaler.

Den gode nyheten for ESA er at Schiaparellis moderfartøy, sonden Trace Gas Orbiter (TGO) ser ut til å ha gått inn i bane rundt Mars som planlagt.

TGO er et avansert fartøy som skal «snuse» på partikler fra Mars-atmosfæren, på jakt etter tegn til liv. Det er den største og viktigste delen av ESAs Mars-ferd, som har fått navnet ExoMars.

Romfartøyets 500 millioner kilometer lange ferd til Mars har tatt sju måneder, men alt avhenger av hvordan landingen går.

Med en hastighet på 21.000 kilometer i timen skal romsondens landingsmodul begynne sin seks minutter lange ferd fra Mars atmosfære til planetens overflate rundt klokken 16.42 norsk tid.

Her kan du følge landingen direkte utover ettermiddagen:

Leter etter tegn på liv

Fallskjermer og styreraketter skal hjelpe den 577 kilo tunge modulen det siste stykket på vei mot overflaten til jordens naboplanet, mens resten av romsonden vil gå i bane rundt planeten som en satellitt.

Dersom landingen lykkes, vil den neste fasen i den europeisk-russiske ExoMars-ekspedisjonen påbegynnes i 2020.

Dette forutsetter at Schiaparelli ikke leverer en såkalt «heroisk fiasko», slik det britiske romfartøyet Beagle 2 gjorde i 2003. Den gang mistet man all kontakt med fartøyet da det landet.

Hovedformålet med ekspedisjonen er å finne tegn til liv. Blant annet skal fartøyet undersøke om metangassen på Mars er et tegn på dette.

– På enda lengre sikt er målet å sende mennesker opp dit, sier Kristian Pedersen, direktør for det danske romforskningsinstituttet DTU.

Les mer: Europeisk landing på Mars denne uka

Se video - dette skal skje:

Personvernpolicy