Europeisk landing på Mars denne uka

ExoMars-sonden ankommer Mars denne uken. Den skal analysere planetens atmosfære og teste landingen av en 600 kilo tung modul, Schiaparelli, på Mars’ overflate.

Målet med landingsmodulen er å teste en ny landingsmetode for rovere, kjøretøy på Mars-overflaten.

Schiaparelli vil ha en fart på 21.000 kilometer i timen når den suser inn i planetens atmosfære. Vel inne i atmosfæren skyter den ut en fallskjerm for å bremse farten. Så vil rakettmotorer senke hastigheten til landingsmodulen svever to meter over bakken, før den lander.

Landingen vil bare ta seks minutter, skriver Norsk Romsenter i en pressemelding. På grunn av den lange kommunikasjonstiden mellom jorden og Mars er hele prosessen automatisert.

Landingsmodulen Schiaparelli skal sende signaler hjem til jorden via sonden Mars Express, som ble skutt opp for 13 år siden og går i bane omkring planeten. Mars Express har levert bilder og data fra Mars siden 2003, og skal nå også fungere som radiolink for Schiaparelli.

Landingen sendes direkte onsdag 19. oktober fra klokken 15 norsk tid på ESAs hjemmeside.

ESAs testmodul Schiaparelli vil lande i dette området på Mars. Schiaparelli vil neste uke bruke sine rakettmotorer til å senke seg trygt ned i et sletteområde vest for det 22 kilometer brede Endeavour-krateret i sentrum av bildet. Sør og sørøst på bildet kan man se flere kanaler, som trolig har blitt gravd ut av rennende vann i Mars' forhistorie. Billedkollasje, satellittfoto fra Mars Express: ESA/DLR/FU Berlin, CC BY-SA 3.0 IGO

Schiaparelli er en test av landingsteknologi, og er full av sensorer som skal måle hvordan modulen klarer seg under ferden gjennom atmosfæren. Den skal også måle lufttrykk, luftfuktighet, temperatur og vindhastighet under landingen og nede på overflaten.

Været kan bli røft på Mars, og det er en viss fare for at Schiaparelli-landeren havner i en av de sesongbetonte støvstormene på planeten. ESAs forskere sier de er godt forberedt.

– Vi har alltid visst at vi kunne lande i en støvstorm, og Schiaparelli er designet med dette i tankene, sier en av prosjektets forskere, Jorge Vago, til BBC News.

Les også: NASA: – Nye, spektakulære bilder fra Mars

Skal bore på Mars i 2021

Landingsstedet ligger like sør for ekvator på Mars, på Meridiani-sletten. Her finnes kanaler og grøfter som har blitt dannet av rennende vann, skriver Romsenteret;

«Og der det har vært vann, kan det ha vært liv.» Dette er neste skritt i ExoMars-prosjektet; en rover (et kjøretøy) som skal leveres til planetens overflate i 2021 for å lete etter spor av liv. Viktige deler av neste ukes Schiaparelli-landing vil bli gjenskapt i plattformen som skal bringe dette britiskbygde kjøretøyet til planetens overflate.

Roveren som lander om fem år er blant annet utstyrt med et bor som kan ta prøver ned til 2 meter under overflaten. Det har ingen annen rover på Mars gjort tidligere.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Oversikt over landingsprosessen til Schiaparelli-modulen. Illustrasjon: ESA/ATG medialab.

Fra Svalbard til Mars

ExoMars-roveren er også utstyrt med georadaren WISDOM, som er utviklet av Forsvarets forskningsinstitutt og testet på Svalbard.

Roveren skal lande i en elveslette på «Oxia Planum». Professor Stephanie Werner ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk ved Universitetet i Oslo var med på velge landingsstedet, skriver Romsenteret.

ExoMars Trace Gas Orbiter setter fri landingsmodulen Schiaparelli ved Mars 16. oktober 2016. Grafikk: ESA

Men først skal altså landingsmodulen for roveren testes. Søndag 16. oktober settes Schiaparelli-modulen fri for landing, mens «moderskipet», Trace Gas Orbiter (TGO), går inn i bane rundt Mars.

Les også: – Mars' måner dannet etter kjempekollisjon

Metan og jakten på liv

Banesonden vil måle sporgasser i atmosfæren, som etan og propan og andre gasser som bare finnes i små mengder på Mars. Det er spesielt én sporgass det er knyttet spenning til.

– TGO skal måle metanet som tidligere romsonder har registrert på Mars for å finne ut om denne gassen dannes av mikrobiologiske eller geologiske prosesser, sier Brekke.

Siden metan har kort levetid, må det finnes en aktiv kilde til denne gassen på Mars. Ved hjelp gassensorer og høyoppløselig kamera skal TGO prøve å finne kilden til metanet, og om det skyldes liv eller ikke.

Banesonden skal også fotografere overflaten av den røde planeten på jakt etter rennende vann og is.

Les også: NASA: Solen blåste vekk Mars' atmosfære

Solcelle-hjelp fra Kongsberg

Til å dreie solcellepanelene bruker TGO-sonden teknologi fra Kongsberg Defense and Aerospace. Det gjør også flere andre romsonder over hele solsystemet, fra Merkur og ut til Jupiters bane (mer informasjon om den norske romteknologien på Romsenterets hjemmeside).

Fortsatt noen år til: ExoMars' rover skal lete etter vann og liv på Mars ved hjelp av blant annet en norsk-designet georadar. Illustrasjon: ESA

– Erfaringene fra leveransene til ExoMars var en viktig grunn til at Kongsberg Defense and Aerospace senere har vunnet flere store kontrakter på tilsvarende utstyr til europeiske vær- og miljøsatellitter, sier seniorrådgiver Pål Brekke ved Norsk Romsenter i pressemeldingen.

Det eneste tidligere europeiske landingsforsøket på Mars var mislykket. Beagle-2 fra 2003 klarte ikke å folde ut solcellepanelene, og de ble stående i veien for antennen som skulle motta signaler fra jorden.

Ved landingen nå til uka er avstanden mellom jorden og Mars 167 millioner kilometer. Radiosignaler behøver ni minutter på å nå frem og bekrefte en vellykket landing.

Se også: NASA testet rakettmotor som skal bringe mennesker til Mars

Mennesker til Mars?

Nasas farkost Curiosity har allerede kjørt på kryss og tvers av naboplaneten vår i mer enn tre år.

Den amerikanske romfartsorganisasjonen har planer omen bemannet ferd til Mars i løpet av de nærmeste 10-15 årene. Den amerikanskemilliardæren Elon Musk har et tilsvarende privat prosjekt på trappene.

For øyeblikket er ikke retur til jorden en del av disse planene, skriver nyhetsbyrået AFP.

Les også: Mars-forskere fullførte et års eksperiment på Mars