Meny

Se hullene i solas atmosfære

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Koronahull er kildene til solvinden, og bakgrunnen for den kraftige økte nordlysaktiviteten vi har hatt i vinter.

De lilla videobildene over viser sola, og ble filmet av Nasas Solar Dynamics-observatorie i perioden 17-19. mai.

Videoen viser et enormt, mørkt område på stjernens øvre halvdel. Disse områdene er kjent som koronahull. De er områder av solens atmosfære (koronaen) med lavere tetthet, der intensiteten av kortbølget stråling er sterkt redusert.

– Koronahull er et område på sola hvor magnetfeltene strekker seg rett ut i rommet. Ellers på solen er disse magnetfeltene «lukkede», og bøyer seg ned igjen mot sola. I de sistnevnte områdene strømmer solvinden ut med 400 km pr sekund, mens koronahullene er kildene til høyhastighetssolvinden, med dobbelt så stor hastighet, sier seniorrådgiver ved Norsk Romsenter, Pål Brekke, til ABC Nyheter. Brekke har bakgrunn som solfysiker.

Fordi koronahullene inneholder mindre solmaterie har de lavere temperatur, og fremstår dermed mye mørkere enn omgivelsene på slike bilder, skriver Nasa i en pressemelding.

Se bildene:   Nordlyset flommer over oss

Påvirker jordas «rommiljø»

Koronahullene er synlige i visse typer ultrafiolett lys, vanligvis usynlig for det blotte øye. I videoen har de blitt farget lilla for å gjøre dem lettere å se.

Koronahullene er viktige for forståelsen av rommiljøet også rundt jorda, der vi har teknologi og astronauter. Koronahull er kilden til vinder med solpartikler som beveger seg raskt fra sola.

Solvinden stoppes av jordens magnetfelt. Den er ikke farlig for oss, men kan påvirke en del teknologi som kraftledninger. De kan også påvirke navigeringen av borehoder ved boring etter olje og gass her i Norge.

– Når koronahullene oppstår på midten av solskiva strømmer solvinden mye raskere, rett mot jorda. Det gir oss det ekstra kraftige nordlyset vi har hatt i vinter, sier Brekke.

Se også:   De fredfylte motivene fra romstasjonen

Solmaks

Koronahullene opptrer hyppigere på den nedadgående delen av solens aktivitetssyklus, etter solmaksimum som finner sted cirka hvert 11. år.

– Det er grunnen til at nordlysaktiviten har sitt maksimum etter solflekkmaksimum, fordi man får flere koronahull. Derfor har vi sett mer nordlys nå i vinter, sier Brekke.

Solen var på sitt mest aktive for omkring tre år siden, og hadde da flest solflekker. Solflekkene er de mørke områdene på solens overflate, mens koronahullene oppstår i solens atmosfære og er mye større. Koronaen er varmere enn selve solens overflate.

Øvrige kilder:  SNL.no.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus