Meny

Uventede endringer i dvergplanetens «lyse flekker»

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Observasjoner fra Chile har vist forandringer i de lyse flekkene på Ceres, som astronomene ikke hadde forutsett.

De lyse flekkene er en av de mest overraskende oppdagelsene gjort av Nasas romsonde Dawn, som har gått i bane om dvergplaneten i asteroidebeltet over et år.

Analyser av det reflekterte lyset fra flekkene på dvergplaneten i asteroidebeltet viser at lysstyrken øker om dagen, i tillegg til andre variasjoner.

Observasjonene tyder på at materialet i flekkene er flyktig og fordamper i lyset fra Sola, skriver European Southern Observatory (ESO) i enpressemelding.

Observasjoner er gjennomført med HARPS-spektrografen ved La Silla-observatoriet i Chile.

Les også:  Mysteriet rundt Ceres' flekker vokser

Dvergplaneten i asteroidebeltet

En kunstner har sett seg dvergplaneten Ceres i asteroidebeltet, og den lyse flekken i krateret Occator. Fremstillingen er basert på foto fra Nasas romsonde Dawn. / AFP PHOTO / European Southern Observatory / L.Calcada /

Ceres er den største kloden i asteroidebeltet mellom banene til Mars og Jupiter. Den er den eneste asteroiden som også er klassifisert som dvergplanet. Nasas romsonde Dawn har i over et år gått i bane rundt Ceres og kartlagt overflaten omhyggelig. Blant annet har den påvist de merkelige flekkene, som reflekterer mye mer lys enn den øvrige overflaten.

De mest iøynefallende av «flekkene» ligger i krateret Occator. Egenskapene deres tyder på at Ceres er vesentlig mer aktiv enn de fleste av naboene i asteroidebeltet.

Med HARPS-spektrografen på ESOs 3,6-metersteleskop i Chile har astronomer nå målt hvordan de lyse flekkene beveger seg i takt med at Ceres roterer rundt sin akse. Et uventet resultat av de svært nøyaktige observasjonene er at man har funnet variasjoner i lyset fra Ceres som tyder på at materialet i flekkene er flyktig og fordamper i sollyset.

- Da Dawn-sonden fant de mystiske lyse flekkene på overflaten til Ceres, tenkte jeg med en gang på om man kunne finne spor av dem i observasjoner gjort fra Jorda, sier hovedforfatteren av forskningsartikkelen, Paolo Molaro ved INAF–Trieste Astronomical Observatory, ifølge pressemeldingen.

- Når Ceres roterer, vil flekkene komme til syne og nærme seg Jorda en smule, for deretter å bevege seg bort fra Jorda og så forsvinne. Dette påvirker spekteret til sollyset som Ceres reflekterer.

Se også:  Fly over dvergplaneten Ceres

Dis eller skyer

Ceres bruker ni timer på å rotere én gang rundt sin egen akse. Beregninger viste at effekten av flekkens bevegelse mot og vekk fra Jorda grunnet denne rotasjonen ville være meget liten – av størrelsesorden 20 kilometer i timen. Men selv så sakte bevegelser er målbare ved bruk av svært presise instrumenter som HARPS-spektrografen.

Astronomteamet observerte Ceres i to netter i juli og august 2015.

- Resultatet kom som en overraskelse, kommenterer medforfatter Antonino Lanza ved INAF–Catania Astrophysical Observatory.

- I lysspekteret fant vi de forventede endringene som skyldes dvergplanetens rotasjon, men de oppviste betydelige variasjoner fra natt til natt.

Teamet konkluderte med at de observerte endringene kunne stamme fra flyktige substanser (volatiler) som fordamper når de utsettes for stråling fra Sola. Når flekkene i krateret befinner seg på siden som er belyst av Sola, dannes en slags dis eller skyer, som meget effektivt reflekterer sollyset. Skyene fordamper imidlertid raskt, mister refleksjonsevnen og forårsaker således de observerte variasjonene i lyset fra Ceres. Denne effekten er imidlertid ikke konstant fra natt til natt. Det gir opphav til andre, tilfeldige mønstre på både korte og lange tidsskalaer.

Svært forskjellig fra naboene

Hvis denne forklaringen bekreftes av andre studier, vil Ceres framstå svært forskjellig fra Vesta og de andre asteroidene i hovedbeltet, altså området i asteroidebeltet hvor de aller fleste legemene befinner seg. Selv om dvergplaneten er forholdsvis isolert, later den til å ha indre aktivitet. Man vet at den inneholder mye vann, men det er foreløpig uklart hvorvidt dette har sammenheng med de lyse flekkene. Den indre energikilden som får materialet til å sive opp til overflaten, er også ukjent.

Dawn vil fortsette å studere Ceres og egenskapene til dens snodige flekker. Bakkebaserte observasjoner med HARPS og andre instrumenter vil fortsette også etter at romsondens oppdrag er over.

European Southern Observatory er den fremste mellomstatlige astronomiorganisasjonen i Europa og verdens mest produktive astronomiske observatorium. Organisasjonen er finansiert av 16 land.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus