Gjenferdet av en døende stjerne

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er restene av en døende stjerne. Se video.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne lysende boblen i verdensrommets mørke er et vakkert eksempel på et velkjent astronomisk fenomen – en planetarisk tåke, altså restene etter en døende stjerne. Bildet er det beste som så langt er tatt av den lite kjente stjernetåken ESO 378-1. Observasjonene er gjort med ESOs Very Large Telescope i det nordlige Chile, heter det i en pressemelding fra ESO.

Dette glødende gasskallet i stjernebildet Vannslangen har en diameter på nesten fire lysår. Tåken har fått kallenavnet Den sørlige ugletåken fordi den ligner på en annen planetarisk tåke, Ugletåken, som befinner seg på den nordlige himmelhalvkule. Objektet heter formelt ESO 378-1.

Les også: – Som gravkammeret til en glemt guddom

Kortvarig

Som alle andre planetariske tåker er ESO 378-1 et forholdsvis kortvarig fenomen. Levetiden er bare noen få titusen år. Til sammenligning lever en gjennomsnittlig stjerne i flere milliarder år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Planetariske tåker er ekspanderende skall av gass som er kastet vekk av døende stjerner. Selv om de er vakre i sine innledende faser, svinner disse boblene hen i takt med at gassen tynnes ut og strålingen fra stjernen i midten avtar.

For at en planetarisk tåke skal kunne dannes, må massen til den aldrende stjernen være mindre enn omtrent åtte ganger Solas masse. Stjerner med høyere masse enn denne grensen vil ende sine liv i voldsomme supernovaeksplosjoner.

­Når massive stjerner blir gamle, begynner de å miste sine ytre gasslag i form av kraftige stjernevinder. Den meget varme stjernekjernen som er tilbake etter at de ytre gasslagene er forsvunnet, begynner så å sende ut intens ultrafiolette stråling, som ioniserer gassen omkring stjernen. Ionisasjonen får det ekspanderende gasskallet til å lyse med klare, karakteristiske farger.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Nasa har funnet «den nye Jorden»

Vår sols skjebne

Etter at den planetariske tåken har falmet, vil den gjenværende stjernekjernen brenne om lag en milliard år til før alt fusjonsbrenselet er oppbrukt. Den vil da bli en liten, men svært varm og tett hvit dverg, som over milliarder av år sakte, men sikkert kjøles ned. Vår egen sol vil produsere en planetarisk tåke om noen milliarder år og deretter ende opp som en hvit dverg.

Planetariske tåker spiller en avgjørende rolle i universets utvikling gjennom å berike nye stjernegenerasjoner med tyngre grunnstoffer. Karbon, nitrogen og visse andre tyngre grunnstoffer produseres nemlig i stjernenes indre før stoffene slynges ut i det interstellare medium når stjernene dør. Ut av dette materialet skapes nye stjerner, planeter og omsider liv. Derav det berømte sitatet til astronomen Carl Sagan: «Vi er alle stjernestøv.»

Artikkelen fortsetter under annonsen

Portrettet av ESO 378-1 er laget i forbindelse med ESOs Cosmic Gems-program, der hensikten er å ta bilder av spennende eller vakre himmelobjekter og bruke dem til utdannings- og formidlingsformål. Prosjektet utnytter teleskoptiden som ikke kan brukes til vitenskapelige observasjoner. Dataene som samles inn, kan likevel være aktuelle i forskningsøyemed og gjøres derfor tilgjengelige for profesjonelle astronomer gjennom ESOs vitenskapsarkiv.

Følg oss på Instagram for mer spennende innhold: