Forskning viser at det er bra for hjernen å legge seg til samme tid hver kveld. Foto: Shutterstock / NTB
Uregelmessig søvnrytme kan øke risikoen for demens, ifølge ny studie
Det kan være fristende å ligge lenge i sengen i helgene, men er det så lurt?
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Data fra 88.000 deltakere viser at personer med uregelmessige søvnmønstre altså ulike søvn- og oppvåkningstider fra dag til dag, har økt risiko for demens.
Studien viser at de som hadde de mest varierende tidspunktene for leggetid, hadde 53 prosent høyere risiko for demens enn de som hadde et fast søvnmønster.
I 2022 var demens den tredje vanligste dødsårsaken i Norge , ifølge Folkehelseinstituttet.
Se video: Du kan ha svømt med denne
Betydelig større sannsynlighet
– Funnene våre tyder på at regelmessig søvn er en viktig faktor for risikoen for demens. Anbefalinger om søvnhelse fokuserer ofte på å få riktig mengde søvn, som er sju til ni timer per natt, men det legges mindre vekt på å opprettholde en regelmessig søvnrytme, sier forfatteren av studien, professor Matthew Paul Pase.
I studien, som er publisert i tidsskriftet Neurology, ble søvnen til middelaldrende personer fulgt med søvnmålere i gjennomsnittlig sju år.
De fikk en poengsum opptil 100 basert på hvor godt søvn- og oppvåkningstidene stemte overens hver dag.
Personene i gruppen med lavest poengsum, som i gjennomsnitt lå på 41, hadde størst variasjon i søvntidene sine.
Medisinjournalene deres viste at de hadde betydelig større sannsynlighet for å få demens enn de som fikk en gjennomsnittsscore på rundt 71.
– Personer med uregelmessig søvn trenger kanskje bare å forbedre søvnregulariteten til et gjennomsnittlig nivå for å forebygge demens, forteller professor Pase.
Symptomer på demens
Forskning har vist at god søvn er avgjørende for å fjerne demensfremkallende proteiner som bygger seg opp i hjernen.
I dag har over 100.000 mennesker i Norge demens.
Tegn på at noen har sykdommen kan være betydelig glemsomhet, særlig for nye hendelser, problemer med å utføre oppgaver man tidligere har mestret, språkproblemer, desorientering for tid og sted, særlig på nye steder, ifølge Helsenorge.
Andre tegn på sykdommen kan være svekket dømmekraft, vansker med abstrakt tenkning, forandring av atferd og sosial tilbaketrekking, flatere stemningsleie, og feilplassering av gjenstander.
Å trene, spise sunt, kutte ut røyking og alkohol og å sosialisere kan redusere risikoen for demens.
