Studie: Dette søvnproblemet skader hjertet og hjernen

Det anslås at så mange som én av seks voksne nordmenn har søvnapné.
Det anslås at så mange som én av seks voksne nordmenn har søvnapné. Foto: NTB / Shutterstock
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nye studier tyder på at søvnapné kan øke risikoen for både hjerte- og karsykdommer og Alzheimers sykdom. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dersom du er plaget med pustestopp når du sover, har du det som kalles søvnapné. Dette skyldes vanligvis trange luftveier i nese og svelg. Når luftveiene i svelget blokkeres, kan man oppleve at man våkner med en gispende lyd. Dette kan oppstå flere ganger i timen gjennom hele natten, og medfører at man ikke får nok dyp søvn, skriver Helsenorge.

Det anslås at så mange som én av seks voksne nordmenn har søvnapné. Den vanligste pasienten er en overvektig, middelaldrende mann. Lidelsen er 2–3 ganger vanligere hos menn enn hos kvinner.

REM-søvn

  • Når du sover, skifter søvnen din mellom forskjellige stadier og kan inndeles i lett søvn, dyp søvn og REM-søvn
  • REM er en betegnelse på det søvnstadiet hvor hjernebølgene blir målt til å være nesten lik som når vi er våkne, men skjelettmuskulaturen er avslappet.
  • Fordi hjernen er svært aktiv i denne fasen, våkner du derfor også lett fra din REM-søvn - noe som forklarer hvorfor du ofte har hatt opplevelsen av å våkne midt i en drøm.
  • Søvn er ekstremt viktig for oss. Når vi sover, nullstilles hjernen vår og kroppen restitueres. Men utover å spille en helende rolle, har søvnen også en aktiv rolle fordi den er med på å forbedre hjernen vår - spesielt under REM-søvnen.
  • Forskining viser at REM-søvnen er forbundet med de hjerneprosessene som involverer abstrakt tenkning og bearbeidelsen av de opplevelsene vi har i løpet av dagen og livet gjennom
  • Når du får din REM-søvn, forbedres altså dine evner til å tenke kreativt og løse problemer.

Kilde: bedrenaetter.no

Nå viser en ny, svensk studie at pusteopphold under REM-søvnen, den søvnfasen hvor man sover lettere og gjerne drømmer (se faktaboks), øker risikoen for å få hjerte- og karsykdommer, skriver VG.

Også fare for hjerneslag

Studien er publisert i Journal of sleep research og signert forskere ved Uppsala universitetet. Forskerne har undersøkt 253 kvinner og 338 menn i ulike aldre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De fant ut at blodkarene i halsen er 9-10 prosent trangere hos dem som har mye pustestopp i REM-søvnen, sammenliknet med dem som ikke har det, noe som anses som et tegn på hjerte- og karsykdom.

De trange blodkarene, svekker ifølge overlege og avdelingsdirektør Sverre Lehmann ved Lungeavdelingen på Haukeland universitetssykehus blodforsyningen til hjernen, noe som også øker faren for hjerneslag. Det sier han til VG.

Kobles også til demens

Tidligere i mai publiserte også tidsskriftet Neurology et studie, hvor de kobler søvnapné til dårlig hjernehelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter å ha undersøkt 140 deltakere med ulik alvorlighetsgrad av søvnapné, fant forskerne ut at jo mindre dyp søvn deltakerne hadde, desto større var sannsynligheten for at de hadde økte mengder av biomarkører i hjernen som er assosiert med økt risiko for slag, kognitiv svikt og Alzheimers sykdom, skriver Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Å avdekke at alvorlig søvnapné og mindre dyp søvn er assosiert med slike biomarkører er viktig, ettersom det ikke finnes noen behandling for disse endringene i hjernen. Da må vi finne måter å forhindre at de oppstår eller blir verre, sier studiens førsteforfatter, Diego Z. Carvalho i en pressemelding.

– Resultatene illustrerer hvor viktig det er å komme i gang tidlig med behandling av søvnapné. Da kan man forhindre skade på hjertet og hjerne, og forebygge sykdommer som hjerteinfarkt, slag og demens, sier Harald Hrubros-Strøm, overlege ved øre-nese-hals avdelingen ved Akershus Universitetssykehus, til Dagbladet.