Her kan det bli planeter og liv om noen millioner år

Her ser James Webb en molekylsky kalt kameleonskyen. (Bilde: NASA)
Her ser James Webb en molekylsky kalt kameleonskyen. (Bilde: NASA) Foto: forskning.no
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er en molekylsky som ligger flere hundre lysår unna oss.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Liv slik vi kjenner det på jorden trenger et knippe grunnstoffer for å eksistere.

Samlebetegnelsen på disse stoffene kalles CHONS, og de livsviktige grunnstoffene er karbon (C), hydrogen (H), oksygen (O), nitrogen (N) og svovel (S).

Disse grunnstoffene kan være med på å danne nye planeter med atmosfærer som ligner jorda. Bortsett fra hydrogen skapes de andre grunnstoffene inne i stjerner, og grunnstoffene spres når stjerner dør.

Disse grunnstoffene kan igjen gå over til å bli del av planeter, men først kan de finnes i såkalte molekylskyer. Her finnes de i is-form i svært kalde gasskyer. Disse skyene finnes ute i rommet mellom stjernene i galaksen.

Dette er store samlinger med støv og gass hvor det kan dannes molekyler.

Materien i disse skyene kan samle seg fra ørsmå støvkorn og danne nye stjerner og planeter over tidsskalaer som strekker seg over mange titalls millioner år, ifølge denne oversikten hos ScienceDirect.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Og det nye James Webb-romteleskopet har nå blitt brukt til å undersøke en sånn molekylsky i en del av Kameleonskyen. Dette er en samling molekylskyer som ligger over 600 lysår unna oss.

Men hva er det egentlig bildet viser?

Spektroskopi

Selve molekylskyen er det blålige, spøkelsesaktige materialet som sees over hele bildet. Kraftig, infrarødt lys til venstre i bildet kommer blant annet fra en stjerne kalt Ced 110 IRS 4.

Forskerne har brukt lyset fra stjernene som ligger bak selve molekylskyen til å finne ut hva slags grunnstoffer som finnes her. Teknikken kalles spektroskopi, og du kan lese mer om hvordan dette fungerer på forskning.no.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ideen er at forskjellige grunnstoffer tar til seg forskjellige bølgelengder av lys.

Lys sendes ut av stjernene bak molekylskyen og ved å måle lyset som blir filtrert gjennom skyen, kan forskerne se hva slags grunnstoffer som finnes her.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Her har James Webb-teleskopet hovedsakelig målt det filtrerte lyset fra to stjerner på bildet, kalt NIR38 og J110621, ifølge Den europeiske romorganisasjonen.

Slik ser James Webb-teleskop ut. (Bilde: NASA) Foto: forskning.no
Slik ser James Webb-teleskop ut. (Bilde: NASA) Foto: forskning.no

Forskerne har avdekket en hel rekke forskjellige molekyler, ifølge NASA. Det er snakk om flere forskjellige organiske forbindelser som metanol og metan.

Danner is på interstellare støvkorn

Organiske forbindelser har ikke noe direkte med liv å gjøre, men beskriver forbindelser som inneholder karbon, ifølge Store Norske Leksikon.

De måler også helt vanlig is laget av vann.

– Våre resultater viser de første kjemiske stadiene som danner is på interstellare støvkorn, sier Melissa McClure til NASA. Hun er astronom ved Leiden-observatoriet, og hun har vært med på studien som avdekker grunnstoffene i denne molekylskyen.

Hun mener at disse støvkornene er forløperne til centimeter-store klumper som etter hvert samler mer og mer materie til de danner stjerner og planeter over lang tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er et eksempel på hvordan James Webb-teleskopet kan oppdage grunnstoffer som er svært langt unna oss. Teleskopet er allerede brukt til å måle karbondioksid i atmosfæren til en planet i et annet solsystem , og den skal brukes til å undersøke det svært spennende Trappist-1-systemet, som du kan lese mer om på Forskning.no.

Referanse:

McClure mfl: An Ice Age JWST inventory of dense molecular cloud ices. Nature astronomy, 2023. DOI: 10.1038/s41550-022-01875-w. Sammendrag

(Artikkelen er først publisert av: Forskning.no)