Forskere ved Arendal sykehus har testet ut en ny og mye mindre sensor som plastres på huden og kan oppdage uregelmessig hjerterytme. (Foto: Jarle Jortveit)
Norskutviklet sensor finner flere farlige forstyrrelser i hjerterytmen
Hjerteflimmer kan føre til hjerneslag. Men mange har hjerteflimmer uten at de merker symptomer. Nå kan en ny, norsk sensor avdekke ujevn hjerterytme på en enklere måte.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Hver dag får åtte nordmenn hjerneslag på grunn av atrieflimmer eller såkalt hjerteflimmer, på folkelig norsk.
Ved mistanke om uregelmessig hjerterytme kan en hjertespesialist utstyre deg med en bærbar EKG som registrerer hjerterytmen over et døgn.
Men dagens standardiserte utstyr kan være utfordrende å ha på seg.
– Du må bære et klumpete apparat i et belte rundt livet og få koblet opp flere ledninger til brystet. Det er problematisk å utføre daglige gjøremål som å dusje, trene og er ubehagelig når du skal sove, sier Edvard Liljedahl Sandberg.
Nå har han i samarbeid med andre leger testet ut en ny, norskutviklet hjertesensor som du enkelt kan lime på deg selv, som et plaster.
Testet ut på 150 pasienter
I studien ble den nyutviklete sensoren testet opp mot apparatet som for tiden brukes i norsk helsevesen for å registrere hjerterytmen over tid.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen150 pasienter ble utstyrt med den nye hjertesensoren som heter ECG247.
– Særlig brukervennligheten på den nye sensoren fikk høy score, sier Edvard Liljedahl Sandberg, som er lege i spesialisering ved Sørlandet sykehus, Arendal. (Foto: Jarle Jortveit)
Deltakerne bar samtidig på seg dagens standardutstyr, det såkalte Holter-systemet. På den måten kunne de teste om den nye sensoren virket godt nok.
– Resultatene viser at den nye sensoren oppdaget forstyrrelser i hjerterytmen minst like godt som Holter-systemet, forteller Edvard Liljedahl Sandberg til forskning.no.
Den nye sensoren hadde også færre falske positive resultater, noe som fører til mindre arbeid for legen som lager rapporten.
Sandberg er lege i spesialisering og PhD-kandidat ved Sørlandet Sykehus Arendal og en av forskerne bak artikkelen om studien.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenStudien er publisert i tidsskriftet Journal of Health Care Engineering.
Bedre brukervennlighet
I tillegg scoret den nye sensoren langt høyere når det gjelder brukervennlighet.
– Dette er svært viktig for at pasienter skal tolerere å ha på seg utstyr til registrering av langtids-EKG, sier Sandberg.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen vanligste bivirkningen var at det klødde litt under plasteret i starten.
Noen av pasientene gikk frivillig med plaster-sensoren lengre enn 24 timer, som var minimum varighet, forteller han.
– Fire pasienter fikk påvist hjerteflimmer fordi de valgte å gå med sensoren lenger. Disse ble vurdert for behandling, for å forebygge hjerneslag og andre flimmer-relaterte komplikasjoner, sier Sandberg.
Kan følge med på mobilen
Boksen som er tilknyttet alle ledningene er standard-måten for registrering av hjerterytmen som brukes nå. Den lille sensoren i midten øverst, er den nye sensoren som nylig er testet ut. (Foto: Jarle Jortveit)
Batterikapasiteten er et annet fortrinn ved den nye sensoren.
Mens standard-utstyret har en batterikapasitet på drøyt et døgn, varer batteriet i den nye sensoren i opptil 14 dager.
EKG-plasteret sender registreringer til smarttelefonen din, og legen kan følge med i sanntid via en sikker skylagring.
– Mange av deltakerne syntes det var spennende å delta i studien, spesielt det å følge med på hjerterytme-registreringen sin, sier Sandberg.
Artikkelen fortsetter under annonsenKunstig intelligens kan varsle hvis det registreres unormale hjerterytmeforstyrrelser, ved hjelp av algoritmer.
Men legen som vurderer analysen, har likevel siste ordet i konklusjonen i rapporten.
Kan ha flimmer uten å merke det
Hjerterytmeforstyrrelser som atrieflimmer kan komme og gå uten at man kjenner det, når som helst på døgnet.
Artikkelen fortsetter under annonsenRetningslinjene er tydelige på at dersom man oppdager kortvarig hjerteflimmer av under ett minutts varighet, skal pasienten behandles på lik linje med en som har permanent hjerteflimmer.
Sandberg håper nå at andre leger ønsker å teste ut teknologien.
Kan forebygge hjerneslag
Slike undersøkelser er avgjørende for å avdekke hjerterytmeforstyrrelser, spesielt når pasienten ikke har symptomer.
Mange har nemlig hjerteflimmer uten å merke noe, såkalt asymptomatisk atrieflimmer.
– Det er viktig å avdekke atrieflimmer for å unngå potensielt alvorlige komplikasjoner, understreker Sandberg.
Artikkelen fortsetter under annonsenHensikten er å starte behandling før pasienten eventuelt får hjerneslag.
Om atrieflimmer oppdages, kan pasienten få oppfølging i form av medikamenter som kan forebygge komplikasjoner, som hjerneslag.
Eventuelt må de få en operasjon.
Nyttig for å avdekke årsaken til hjerneslag
- Også hos personer med hjerneslag vil slikt utstyr kunne være nyttig, om man ikke finner årsaken med en gang. De kan i mange tilfeller ha atrieflimmer som avdekkes først etter lengre tids registrering, sier overlege Anne Hege Aamodt ved nevrologisk avdeling, OUS. (Foto: privat)
Dette utstyret kan bidra til at flere får avdekket atrieflimmer og igangsatt slagforebyggende behandling, mener Anne Hege Aamodt, overlege ved nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
Hun mener det også kan brukes forebyggende for dem som har hatt et hjerneslag.
– Også hos personer med hjerneslag vil slikt utstyr kunne være nyttig, der man først ikke avdekker årsaken. De kan i mange tilfeller ha atrieflimmer som avdekkes først etter lengre tids registrering, forklarer hun i en e-post til forskning.no.
Det er nødvendig å diagnostisere atrieflimmer for å kunne forebygge nye slag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Og de som har atrieflimmer, skal ha annen type blodfortynnende medisin enn de som ikke har atrieflimmer, understreker Aamodt.
Slik ble studien gjort:
De 150 deltakerne som ble screenet, ble tilfeldig plukket ut blant pasienter som hadde blitt henvist av fastlegen til hjerteavdelingen på Arendal sykehus.
De var mellom 20 og 89 år, og var i snitt 55 år. 54 prosent var menn. De bar sensorene på seg i 33 timer i snitt.
(Kilde: Diagnostic Accuracy and Usability of the ECG247 Smart Heart Sensor Compared to Conventional Holter Technology, Journal of Healthcare Engineering)
Avansert moderne teknologi
Sensoren er utviklet av ingeniør og gründer Rune Fensli, som også er med i forskerteamet.
– Eldrebølgen som snart skyller over oss, i kombinasjon med svak rekruttering til helsesektoren, krever at vi må utnytte ny teknologi smartere, mener Edvard L. Sandberg.
Det kan gjøre hverdagen enklere for både pasienter og helsepersonell.
– Denne sensoren har mye til felles med avanserte puls- og treningsklokker som også registrerer hjertefrekvensen, sier Sandberg.
Han kjenner til at noen hjertespesialister heller utstyrer pasientene med Apple-klokker, fremfor å bruke standard-systemet.
– Det er mye enklere når man skal tolke resultatene, enn å se gjennom en 24-timers registrering i ettertid, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenDu kan delta i neste studie
Hjertesensoren inngår i Sandbergs doktorgradsprosjekt.
– Nå rekrutterer vi deltakere til atrieflimmerstudien. Vi søker deltakere som er 65 år eller eldre, og de trenger ikke å ha symptomer på hjerterytmeforstyrrelser i det hele tatt.
Målet er å få minst 1.500 deltakere, bosatt hvor som helst i landet.
Alt foregår digitalt, og de kan melde seg på og få tildelt utstyr, sier Sandberg.
Studien håper å avdekke hjerteflimmer før komplikasjoner oppstår.
Prosjektet gjøres i samarbeid med blant andre St. Olavs universitetssykehus og Oslo universitetssykehus.
Du kan lese mer om atrieflimmer-studien her.
Referanse:
E. L. Sandberg mf: Diagnostic Accuracy and Usability of the ECG247 Smart Heart Sensor Compared to Conventional Holter Technology. Journal of Health Care Engineering, 2. november 2021.
Denne saken ble først publisert på Forskning.no.
