Torsdag offentliggjør Norges Bank sin rentebeslutning. Men ekspertene tror ikke på en renteheving nå. Her sentralbanksjef Øystein Olsen i forbindelse med forrige rentebeslutning i slutten av september Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
Vi må regne med nullrente i lang tid framover
Styringsrenta blir stående på null under Norges Banks rentemøte torsdag, mener ekspertene. Spredningen av smitten avgjør om dette vil vare i flere år.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Ekspertene er klare på at renten fortsatt forblir på null når Norges Bank publiserer sin rentebeslutning 5. november.
– Coronasituasjonen er altoverskyggende. Nå har smitten tatt seg opp, med lockdown i Europa og strammere restriksjoner i Norge. Det er dette som skaper usikkerhet rundt planene og utsiktene for norsk økonomi, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea.
Boligpriser og gjeld
Under forrige rentemøte 24. september anslo Norges Bank at styringsrenten vil bli liggende på null en god stund framover. Den såkalte rentebanen vil stige først i andre halvår i 2022.
Kyrre Aamdal, seniorøkonom i DNB Markets. Foto: Stig B. Fiksdal/DNB
Seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets sier at et forhold som kan føre til at renten settes opp tidligere enn anslått, er utviklingen i husholdningens gjeld. Den er høy, og ytterligere økning representerer en risiko for fremtidige tilbakeslag. Økte boligpriser går hånd i hånd med økt gjeld. Norges Bank er bekymret at boligprisveksten kan bli for høy.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Sterk vekst i boligprisene, sammen med bedring i økonomien, kan føre til at rentene kommer opp mot slutten av neste år, sier Aamdal, men han understreker at det likevel ikke er det mest sannsynlige alternativet.
Null i to år
Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken mener også at vi må vente at renten blir liggende på null i to år til, slik det ser ut nå.
– Om boligmarkedet utvikler seg sterkere enn ventet, trekker dette isolert i retning av en raskere renteoppgang. Men den seneste tidens smitteoppblomstring kan bidra til en svakere utvikling enn hva sentralbanken har lagt til grunn. Dette trekker i retning av en langsommere renteoppgang, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Sjeføkonom Frank Jullum i Danske Bank mener også det er usikkert om vi kan se en renteøkning neste år. Det er avhengig av hvor raskt vi vender tilbake til en normal hverdag og om vi bruker pengene som vi sparte i år.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan viser til at Norges Bank har vært klar på at det er en risiko for at lave renter veldig lenge kan øke den finansielle ustabiliteten ved at boligprisene stiger for raskt og gjelden vokser for mye.
– Så det er en mulighet at boligprisene stiger så mye de neste 6–12 månedene at renten settes opp allerede neste år, sier han.
Husholdningen
De lave rentene, som skal bidra til at vi får produksjonen og sysselsettingen i landet tilbake til normalen, fører også til at husholdningene låner mer.
I dag sier tre av ti at de vil få problemer med en renteøkning på opp til fem prosentpoeng.
Forbrukerøkonomen Derya Incedursun i Nordea viser til at boligprisene bestemmes av tilbud og etterspørsel, og lave renter bidrar til økt etterspørsel.
– Det er ingen enkel nøkkel til hva man skal gjøre med den økende gjelden for husholdningene, sier Incedursun.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet ble full aktivitet i boligmarkedet etter at det ble midlertidige lettelser i boliglånsforskriftene for å hjelpe lånekundene og forbrukerne som ble rammet av koronarestriksjonene.
Nå strammer Finansdepartementet inn igjen boliglånsforskriftene. Men strammes det inn mye, rammes for eksempel de med lavere inntekter og de som skal inn på boligmarkedet for første gang.
– Men jeg tenker at det er viktig å finne en løsning på boligproblematikken. Særlig i de byene der det er større etterspørsel enn tilbud. Her blir prisene presset, og det gjør at folk får høyere gjeld, mener hun.
