Meny

Mistanke om Q-feber i storfebesetning på Østlandet

Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Det mistenkes at en storfebesetning på en gård på Østlandet er smittet av sykdommen Q-feber. Sykdommen er aldri tidligere blitt påvist hos husdyr her i landet.

Mattilsynet har mottatt varsel om mulig smitte etter at det er blitt påvist antistoffer mot Q-feber blant husdyrene. Prøver som ble tatt på gården sist helg, viser imidlertid ikke spor av aktive smittestoffer. Endelig prøvesvar er ventet over påske.

Q-feber har aldri vært påvist hos husdyr i Norge, men sykdommen er vidt utbredt hos drøvtyggere i Danmark og er også blitt påvist i Sverige og Finland. Med unntak av New Zealand finnes den i hele verden og har vært regnet som relativt vanlig i Sør-Europa.

Ingen smitterisiko

Mattilsynet, Veterinærinstituttet og kommunehelsetjenesten forsøker nå å få oversikt over situasjonen og forebygge spredning til andre dyr og videre til mennesker.

Folkehelseinstituttet opplyser at all melk fra den aktuelle gården blir pasteurisert før den går ut til forbrukerne. Det er ingen risiko for å bli smittet ved å drikke melk eller spise kjøtt fra husdyrene på gården.

– Kommunehelsetjenesten følger opp personer som har oppholdt seg på den aktuelle gården. Personer som kan ha vært utsatt for smitte, er bedt om å være oppmerksom på symptomer og eventuelt søke lege, sier fungerende avdelingsdirektør Solveig Jore i Folkehelseinstituttets avdeling for smitte fra mat, vann og dyr.

Ingen vaksine

Sykdommen forårsakes av bakterien Coxiella burnetii, og storfe, sau og geit er gjerne mest utsatt for smitte. Hvis smitten først er kommet inn i en besetning, sprer den seg som regel raskt, men kun noen få smittede dyr blir vanligvis syke. Hos drøvtyggere er den alvorligste konsekvensen aborter.

Hos mennesker er slaktere, veterinærer og bønder som arbeider med dyr, mest utsatt for smitte. Rundt halvparten av smittede mennesker blir syke – akutt sykdom gir influensalignende symptomer, med feber, frysninger og hodepine, eventuelt lunge- eller leverbetennelse. Under 2 prosent av sykdomstilfellene forårsaker betennelse på hjerteklaffene. Det finnes ingen tilgjengelig vaksine mot sykdommen.

Vaksine til dyr finnes imidlertid i noen land, men er ikke tilgjengelig i Norge, opplyser Veterinærinstituttet.

(©NTB)

Populært