EU-kompromiss om arbeidsinnvandrere 

Bygg og anlegg er blant bransjene med mest bruk av arbeidstakere som er utsendt midlertidig fra andre land. 
Illustrasjonsfoto: Paul Kleiven / NTB scanpix
Bygg og anlegg er blant bransjene med mest bruk av arbeidstakere som er utsendt midlertidig fra andre land. Illustrasjonsfoto: Paul Kleiven / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

EU melder om gjennombrudd i de harde forhandlingene om hvilke vilkår som skal gjelde for arbeidstakere som krysser landegrensene. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

EUs medlemsland har de siste månedene vært i harde forhandlinger med EU-parlamentet og EU-kommisjonen for å få på plass et forlik om det såkalte utstasjoneringsdirektivet.

Nå har forhandlerne klart å samle seg om det de håper kan bli et endelig kompromiss.

«Vi mener den foreslåtte pakken som nå ligger på bordet, er balansert», skriver forhandlerne i en felles uttalelse.

De lover nå å gjøre «sitt ytterste» for å få alle parter til å godta forslaget.

Norge er omfattet

To år er gått siden EU-kommisjonen la fram sitt opprinnelige reformforslag. Direktivet gjelder mer enn to millioner arbeidstakere som midlertidig sendes ut av hjemlandet for å utføre tjenester.

Også Norge er omfattet av reglene.

Det overordnede målet med reformen er å sikre lik lønn for likt arbeid når arbeidet utføres samme sted. Men saken har splittet EUs medlemsland dypt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er en sak som i mange år har delt EU i to, sier Zornitsa Roussinova, statssekretær for arbeids- og sosialpolitikk i Bulgaria, som har formannskapet i EU dette halvåret.

Splittelse

I vest har bekymringen vært at dagens regelverk fører til sosial dumping gjennom import av billig arbeidskraft fra øst.

Flere medlemsland i Sentral- og Øst-Europa har på sin side vært skeptiske til reformen. De mener det vil være urettferdig hvis de ikke lenger får mulighet til å benytte seg av det konkurransefortrinnet som et lavere lønnsnivå gir.

I tillegg har saken ført til splittelse mellom venstresiden og høyresiden i politikken og mellom arbeiderbevegelsen og næringslivets organisasjoner, påpeker Agnes Jongerius i det nederlandske arbeiderpartiet PvdA.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun mener kompromissforslaget som nå ligger på bordet, sikrer rettferdige arbeidsvilkår.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Denne enigheten vil gi utsendte arbeidstakere beskyttelse fra dag én og sette en sluttstrek for kappløpet mot bunnen, sier Jongerius.

Få detaljer

Kompromissforslaget må nå forankres på nytt i EU-parlamentet og ministerrådet før enigheten kan bankes igjennom. Forhandlerne vegrer seg derfor for å gå ut med detaljer.

Noe er likevel kjent:

* Alle unntak for utsendte arbeidstakere skal opphøre etter 12 måneder eller maksimalt 18 måneder i spesielle tilfeller. Etter dette skal nasjonale regler gjelde fullt ut.

* Medlemslandene får to år på seg til å innføre de nye reglene.

* Transportarbeidere skal fortsette å følge dagens regelverk fram til et eget spesialregelverk for transportsektoren er kommet på plass.

Vanskelig balansegang

EUs arbeidskommissær Marianne Thyssen mener forhandlerne har klart å ta hensyn til alle parter i diskusjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Som dere vet, har dette vært en vanskelig sak med mange sensitive spørsmål, ulike følelser og gule kort, sier Thyssen.

– Men dagens resultat viser at ved å snakke sammen og lytte til hverandre, kan man finne en rettferdig løsning, forutsatt at man ikke mister fokus. Og vårt fokus er rettferdighet for både arbeidstakere og arbeidsgivere, sier hun.