Ghani tilbyr våpenhvile, og Taliban vil forhandle 

I en kunngjøring mandag inviterte Talibans politiske ledelse USA til direkte samtaler for å finne «en fredelig løsning på den afghanske knipen».

Tidligere i måneden offentliggjorde opprørerne et åpent brev til det amerikanske folk og Kongressen der de også åpnet for fredsforhandlinger.

Onsdag fulgte Afghanistans president Ashraf Ghani opp under en fredskonferanse i Kabul, der Taliban rett nok ikke var invitert.

– Til Talibans ledere og medlemmer sier jeg dette: beslutningen er nå i deres hender, godta fred, kom til forhandlingsbordet og la oss sammen bygge landet, sa Ghani.

Våpenhvile og anerkjennelse

Dersom Taliban går med på å forhandle, lover Ghani våpenhvile og anerkjennelse som politisk gruppe.

Ghani tilbyr også Taliban å åpne kontor i Kabul, å løslate fengslede opprørere, å oppheve sanksjonene mot Taliban og å utstede afghanske pass til gruppens medlemmer.

USA har verken kommentert Talibans invitasjon til direkte samtaler, eller Ghanis løfte om våpenhvile til opprørerne dersom de setter seg ved forhandlingsbordet.

Uklare signaler

President Donald Trump sa nylig klart nei til å forhandle med Taliban, som har stått bak flere store angrep de siste månedene.

– Vi ønsker ikke å snakke med Taliban. Det kan komme en tid for slike forhandlinger, men det vil bli lenge til, sa Trump i januar.

USAs viseutenriksminister John Sullivan var derimot mindre bastant da han i begynnelsen av februar orienterte utenrikskomiteen i Senatet etter et besøk i Kabul.

– Store deler av Taliban er ikke interessert i å forhandle, og det kan ta lang tid før de er klare for forhandlinger. Men noen grupper har en plass ved bordet, sa Sullivan.

To kanaler

Nyhetsbyrået AP meldte nylig at det alt pågår samtaler mellom afghanske myndigheter og Taliban i to kanaler.

Afghanistans etterretningssjef Masoom Stanikzai og landets nasjonale sikkerhetssjef Mohammed Hanif Atmar skal begge ha løpende kontakt med Taliban, men hver for seg, opplyste kilder til AP.

Samtalene pågår uavhengig av den afghanske regjeringens såkalte fredsråd, som har det formelle ansvaret for slike forhandlinger, opplyste kildene.

Ingen løsning i sikte

Krigen i Afghanistan er nå inne i sitt 17. år, og det er ingen fredsløsning i sikte. Ifølge amerikanske TRAC, som registrerer og dokumenterer krigshandlingene i Afghanistan, gjennomførte Taliban 472 angrep og aksjoner bare i januar, flere enn noen gang tidligere i denne vintermåneden.

Amerikanske fly og droner slapp og avfyrte i fjor 4.361 bomber og raketter mot mål i Afghanistan, 2.300 av dem bare siden august. Dette var mer enn i de to foregående årene til sammen.

Foruten å jakte på Taliban og IS har amerikanske B-52 fly også bombet militante islamister i grenseområdene mot Kina og Tadsjikistan.

Nedslående rapport

USAs generalinspektør for afghansk gjenoppbygging (SIGAR) konkluderte nylig med at Taliban til tross for USAs opptrapping har kontroll eller stor innflytelse i minst 50 prosent av landet, mens andre anslår at opprørerne har grep om minst 70 prosent av landet.

Trump-administrasjonens svar på den nedslående SIGAR-rapporten var å hemmeligstemple informasjon om hvor store områder Taliban kontrollerer, samt om stridsevnen til de afghanske sikkerhetsstyrkene som USA har bygd opp.

Ifølge SIGAR har USA brukt 570 milliarder kroner på de afghanske sikkerhetsstyrkene siden 2002.

– Det er på høy tid å stille spørsmål ved hvorfor man ikke har oppnådd mer, heter det i rapporten.