Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Ti av selskapene ble sendt på dør på grunn av kullkriteriet som Stortinget vedtok i 2016. Ett ble ekskludert på grunn av alvorlig miljøskade.
Så langt er totalt 69 selskaper utelukket på grunn av kullkriteriet. Ytterligere 13 er satt under observasjon, framgår det av rapporten Ansvarlig forvaltning i Statens pensjonsfond utland (oljefondet) som ble lagt fram tirsdag.
I løpet av fjoråret solgte oljefondet seg dessuten ut av seks selskaper som et resultat av arbeidet med ansvarlig forvaltning og krav om en bærekraftig forretningsmodell. Fire av dem var palmeoljeselskaper som bidrar til avskoging. Ett ble kastet ut på grunn av vannforurensning og ett på grunn av tobakk.
Risikobaserte nedsalg har gått kraftig ned siden toppåret i 2015, da oljefondet sendte 73 selskaper på døren.
– At antallet er lavere nå, skyldes at vi nå har jobbet oss gjennom det viktigste, sa oljefondets administrerende direktør Yngve Slyngstad under et presseseminar i Norges Bank tirsdag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAlt i alt har oljefondet utelukket 133 selskaper basert på kriterier som knytter seg til produksjon av tobakk, klasevåpen og kull, kriterier om alvorlige brudd på menneskerettigheter, alvorlig miljøskade, bidrag til klimaendringer, grov korrupsjon, grove brudd på grunnleggende etiske normer eller alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig og konfliktsituasjoner.
Ytterligere 19 selskaper er satt under observasjon, basert på de samme kriteriene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSamlet representerer disse 152 selskapene 202 milliarder kroner i kapital.
I rapporten fremgår det at oljefondet stemte på 11.084 generalforsamlinger i fjor. Det er 98 prosent av alle selskapene fondet har eierandeler i. Det ble deltatt på 139 møter på styrenivå.
Fondet deltok på 3.252 selskapsmøter med 1.380 selskaper i 2017. Rundt halvparten av møtene hadde bærekraft på agendaen.
Artikkelen fortsetter under annonsenTemaet barnearbeid ble satt på dagsorden i vurderingen av 600 selskaper. Like mange ble vurdert ut fra kriterier knyttet til vannforvaltning, der påvirkning av verdenshavene kommer inn som et nytt kriterium i løpet av 2018.
1.701 selskaper ble vurdert basert på fem kriterier innen klimaendringer.
– Mange så litt rart på oss da vi som første fond satte dette på dagsorden. Sånn er det jo ikke lenger, bemerker Slyngstad.
Oljefondet har nå 67,8 milliarder kroner i miljøinvesteringer i aksjeporteføljen. Det ga en avkastning på miljøinvesteringene i aksjeporteføljen på 21,7 prosent, mot 19,4 prosent avkastning i fondets aksjeinvesteringer. Siden 2010 har miljømandatene gitt en avkastning på 6,2 prosent mot 10,6 prosent for aksjeinvesteringene.
– Vårt samlede karbonavtrykk er blitt vesentlig redusert som følge av Stortingets vedtak om nedsalg i kraftselskaper med mer enn 30 prosent andel i kull, sier Slyngstad.
Artikkelen fortsetter under annonsenOljefondet la tirsdag fram også et forventningsdokument om antikorrupsjon.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi ønsker å sende et tydelig signal om at vi forventer at alle selskaper vi har investert i, har gode anti-korrupsjonstiltak på plass, sier Slyngstad.
Han understreker at kunnskap om hvordan selskapene styres og hvor bærekraftig virksomhetene er, ligger på bordet når fondet vurderer sine investeringer.
Tidligere har oljefondet publisert forventningsdokumenter om barnearbeid, klima, vannforvaltning, menneskerettigheter og skatt.
Lederlønninger ble også satt på dagsorden i 2017.
– Lederlønninger må være slik at lederne stimuleres til å tenke langsiktig, det må være enkelt å forstå hvordan de er satt sammen og det må være åpenhet, sier Slyngstad.
