Fredssamtaler mellom regjeringen og Taliban i Afghanistan

Ifølge nyhetsbyrået AP forhandles det nå i minst to kanaler, til tross for at Taliban den siste måneden har gjennomført flere brutale angrep og aksjoner som har kostet nærmere 200 mennesker livet.

Afghanistans etterretningssjef Masoom Stanikzai og landets nasjonale sikkerhetssjef Mohammed Hanif Atmar har begge løpende kontakt med Taliban, men hver for seg og uavhengig av regjeringens såkalte fredsråd som har det formelle ansvaret for slike forhandlinger, opplyser kilder til AP.

Uklare signaler

USAs president Donald Trump sa nylig klart nei til å forhandle med Taliban.

– Vi ønsker ikke å snakke med Taliban. Det kan komme en tid for slike forhandlinger, men det vil bli lenge til, sa Trump nylig.

Trumps viseutenriksminister John Sullivan sa imidlertid i forrige uke at amerikanerne ønsker samtaler med Taliban, da han orienterte utenrikskomiteen i Senatet etter et besøk i Kabul.

– Store deler av Taliban er ikke interessert i å forhandle, og det kan ta lang tid før de er klare for forhandlinger. Men noen grupper har en plass ved bordet, sa Sullivan.

Ingen løsning i sikte

Krigen i Afghanistan er nå inne i sitt 17. år, og det er ingen fredsløsning i sikte. Ifølge amerikanske TRAC, som registrerer og dokumenterer krigshandlingene i Afghanistan, gjennomførte Taliban 472 angrep og aksjoner bare i januar, flere enn noen gang tidligere i denne vintermåneden.

Amerikanske fly og droner slapp og avfyrte i fjor 4.361 bomber og raketter mot mål i Afghanistan, 2.300 av dem bare siden august. Dette var mer enn i de to foregående årene til sammen.

Foruten å jakte på Taliban og IS har amerikanske B-52 fly også bombet militante islamister i grenseområdene mot Kina og Tadsjikistan.

Nedslående rapport

USAs generalinspektør for afghansk gjenoppbygging (SIGAR) konkluderte nylig med at Taliban til tross for USAs opptrapping har kontroll eller stor innflytelse i minst 50 prosent av landet, mens andre anslår at opprørerne har grep om minst 70 prosent av landet.

Trump-administrasjonens svar på den nedslående SIGAR-rapporten var å hemmeligstemple informasjon om hvor store områder Taliban kontrollerer, samt om stridsevnen til de afghanske sikkerhetsstyrkene som USA har bygd opp.

Ifølge SIGAR har USA brukt 570 milliarder kroner på de afghanske sikkerhetsstyrkene siden 2002.

– Det er på høy tid å stille spørsmål ved hvorfor man ikke har oppnådd mer, heter det i rapporten.