Optimismen tilbake i aksjemarkedene etter børsrekylen i USA

Pilene peker igjen oppover på Oslo Børs. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Pilene peker igjen oppover på Oslo Børs. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Aksjemarkedene i både Oslo og Europa ristet av seg de siste dagers sjokknedtur onsdag, men analytikere advarer om at rentehopp i USA kan utløse nye børsfall.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er ingenting i dag som tilsier et nytt børsfall i morgen. Men jo mer man hever renta, jo større blir risikoen, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen til NTB.

Etter flere dager med bratt børsfall særlig i USA, falt hovedindeksen på Oslo Børs med hele 2,27 prosent tirsdag, det største fallet siden sommeren 2016. Etter at pilene snudde både på Wall Street og i Asia, var imidlertid mye av optimismen tilbake onsdag.

I Oslo løftet hovedindeksen seg med hele 1,8 prosent til 798,91 poeng, mens det gikk unna også på de toneangivende europeiske børsene.

I New York lå det an til å bli andre dag på rad med oppgang. Frykt for at den amerikanske sentralbanken øker renta raskere enn tidligere antatt, utløste massive fall både på Wall Street-børsen og i Asia og Europa fredag og mandag. Halvveis i onsdagens aksjehandel hadde både Dow Jones, Standard & Poor's 500 og Nasdaq fortsatt klatringen fra tirsdag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke uvanlig med svingninger

Frykten for hyppige rentehopp kom i kjølvannet av lønnsvekst og økende inflasjon i USA. Rentene på tiårige amerikanske statsobligasjoner – ofte omtalt som «verdens viktigste rente» – har dessuten steget kraftig den siste tiden. Flere analytikere heller nå kaldt vann i blodet på dem som tror det blir lenge til like kraftige børsfall som vi har sett den siste uka.

– Selv om uroen nå får store overskrifter verden over, er det verdt å ha i bakhodet at det på ingen måte er uvanlig med svingninger på børsene, minner økonom Ole André Kjennerud i DNB Markets om.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Siden 1964 har et todagersfall på 6 prosent i gjennomsnitt forekommet hvert andre år i USA. Denne gangen er reprisingen i aksjemarkedet primært drevet av økte inflasjons- og renteforventninger, legger han til.

Investorfrykt

Selv om det er tegn på at økonomien tilsynelatende er i bedring, er både USA og mange andre land blitt svært avhengige av stadig voksende gjeld. Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen mener dette gjør det farlig og uklokt å sette opp rentene – siden mange vil få problemer med å takle høyere renteutgifter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et annet potensielt problem for børsene er nye og kompliserte verdipapirer som i praksis er veddemål på at børsene vil være stabile. Slike veddemål antas å ha vært en medvirkende årsak til mandagens børsfall i USA. Enkelte analytikere tror rystelsene da var en forsmak på større fall lenger fram i tid.

Selv om de amerikanske aksjemarkedene har roet seg noe, er investorer mer nervøse enn de var for bare noen få dager siden. Den såkalte fryktindeksen på Wall Street som måler hvor store svingninger investorene ser for seg den nærmeste tiden, lå onsdag på 25 – dobbelt så høyt som for en uke siden. Tidlig tirsdag var fryktindikatoren over 50, ifølge nyhetsbyrået AP.

I Asia endte onsdagen med børsfall mange steder, og investorene i eksportnasjonen Sør-Korea gir fortsatt uttrykk for bekymring for nye rentehevninger i USA på lengre sikt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trump-tvitring

Etter å ha forholdt seg taus under mandagens kraftige børsfall, benyttet president Donald Trump nok en gang anledningen til å tvitre om aksjemarkedene onsdag. Denne gang antydet han at uroen rett og slett skyldes gode økonominyheter.

– Da det ble rapportert gode nyheter i «gamle dager», brukte aksjemarkedet å gå opp. Når det rapporteres gode nyheter i dag, går aksjemarkedet ned, tvitret Trump og la til:

– Stort feilgrep, og vi har så mye gode (flotte) nyheter om økonomien!