Jansrud har dårlig magefølelse før Kitzbühel
Svake resultater på treningene i Kitzbühel gjør at Kjetil Jansrud ikke har noen god følelse foran Super G og utforrennene i Østerrike fredag og lørdag.
– Magefølelsen er litt dårlig, for å være helt ærlig, sier Jansrud til NTB før han skal i aksjon i den østerrikske monsterbakken.
På treningene har han ikke fått det til å stemme og havnet et godt stykke ned på listene.
– Man vil gjerne få en bekreftelse på at man kjører fort i seksjoner, men nå har jeg vært treig i alle seksjoner, så nå jeg er litt usikker. Samtidig kan det være en bra trigger for å kjøre fort, så det kan slå begge veier, sier Vinstra-kjøreren.
Gikk til topps
Men selv om magefølelsen ikke er den beste før rennene starter vet han godt hva som skal til for å lykkes i Kitzbühel. Han skrev seg inn i historiebøkene da han gikk helt til topps i utforrennet tilbake i 2015.
– Det er en ekstrem bakke å vinne i, med alt livet, med menneskene rundt, og hvor høyt det henger for en alpinist å vinne her med all den historien. Men det viktigste er å komme seg helskinnet ned, sier Jansrud som ikke legger skjul på at han har lyst på en seier til.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOg minstekravet denne helgen er å hevde seg i toppen.
– Ja, selvfølgelig. Det er derfor vi blir tatt ut på landslaget, for å hevde oss. Det er der lista ligger. Men nå har jeg ikke vært rask på treningene så jeg er litt usikker, gjentar 32-åringen.
Flåsete
Denne helgen handler alle tankene til Jansrud om hva som skal skje i Kitzbühel. Ingen av tankene handler om OL, som kun er en liten måned unna. Tankene om hva som skal skje i Pyeongchang vil dukke opp når vinterlekene starter, skal vi tro Jansrud.
Men først er det Kitzbühel på programmet, med Super G fredag og utfor lørdag.
– Bakken i Kitzbühel er heftig. Den er kul også. Skummel. Det høres kanskje flåsete ut, men den er gøy å kjøre, det er en kul bakke – men den har også en historie. Den har vanskelige partier, og konsekvensen av å gjøre feil er så store her. Så man er i en slags miks mellom nervekontrollering og det å faktisk glede seg over å stå på ski.