Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Seim (49) vant fram mot staten etter at hun gikk til rettssak, og dommen kan få betydning for andre i samme situasjon.
Saken hennes er spesiell fordi hun er en av dem som ikke tester positivt på prøver for antistoff mot den flåttbårne bakterien, selv med infeksjon i kroppen. Da hun ikke testet positivt på prøver, ble borreliose utelukket, til tross for at hun oppfylte de andre kriteriene for å få diagnosen stilt. Det skulle ta fire smertefulle år før hun i 2011 fikk antibiotika og til slutt ble frisk etter vellykket behandling ved Norsk Borreliosesenter.
– Mitt ønske er at folk skal få høre hvor vanskelig det er med disse prøvene og hvor usikre de er. Staten vil ikke akseptere at ikke alle pasienter med borreliose har positive blod- og spinalprøver, at det er fullt mulig å ha borreliose uten at prøver gir utslag, sier Seim til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen23. mai 2017 ble Seim i Sogn og Fjordane tingrett tilkjent 340.000 kroner i sakskostnader og krav på erstatning for utgifter til utredning og behandling for inntil 90.000 kroner.
Staten, ved Pasientskadenemnda (PSN), anket saken til lagmannsretten, men anken ble avvist 1. desember i fjor og dommen fra tingretten blir stående. Gulating lagmannsrett kan ikke se at det foreligger faktiske eller rettslige feil ved tingrettens avgjørelse eller saksbehandling.
De siste ti årene har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) mottatt 113 saker om forsinket eller feil behandling av borrelia/borreliose, der 19 har fått medhold. Det er ikke kjent hvor mange av de avslåtte sakene som er anket videre, slik Seim gjorde. Saken der hun vant fram er trolig den første i sitt slag i Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHennes advokat, Gitta Barth, bekrefter at det finnes flere saker i rettssystemet nå der personer ikke testet positivt, men fremdeles mener de burde fått behandling for borreliose. Barth mener dommen kan sette presedens for disse. Pasientforeningen Norsk Lyme Borreliose-Forening (NLBF) håper det samme.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det som er viktig i denne saken, er at tingretten, og senere lagmannsretten, sier at negativ antistofftest ikke kan utelukke borreliose. Vi kjenner dessverre til veldig mange med rimelig grunn til å mistenke borreliose, men som har blitt avvist av helsevesenet med negativ antistofftest som begrunnelse, sier styreleder Tone Synnestvedt i NLBF.
PSN framholder på sin side at utredningen av Seim viste at hun ikke hadde borreliainfeksjon eller borreliose, og at det derfor ikke var medisinsk grunnlag for å tilby henne antibiotikabehandling. Dommen fra tingretten konkluderer imidlertid med at Seim både ble feildiagnostisert og at det forelå svikt ved den helsehjelpen hun er blitt tilbudt.
Retten slår fast at Seim burde vært tilbudt antibiotikabehandling for borreliainfeksjon allerede i desember 2007. Da var hun hos hudlege og hadde de første hudsymptomene, erythema migrans. Hun oppga at hun hadde blitt bitt av flått og hadde et typisk sykdomsbilde forbundet med borreliose. I lys av dette finner tingretten det «uforståelig» at ikke hudlegen en gang ba om en vurdering av borreliainfeksjon.
PSN er uenig i tingrettens vurderinger og konklusjonen i dommen.
– Nemnda mener at pasienten ble grundig utredet, i samsvar med alminnelig god medisinsk praksis, ved flere behandlingsinstitusjoner, sier advokat med møterett for Høyesterett, Anita Bergh Ankarstrand, i Helseklage.
