Hernández erklært som valgets vinner i Honduras

Vi har oppfylt vår forpliktelse (og) vi ønsker at det skal være fred i vårt land, sa kommisjonens leder David Matamoros.

Ifølge den offisielle opptellingen vant Hernandez med 42,95 prosent, mens motkandidaten Salvador Nasralla fikk 41,42 prosent. Lenge før søndagens kunngjøring forelå, utfordret Nasralla valgresultatet og sa at han ikke ville akseptere det.

Partiet hans har tillyst flere demonstrasjoner mandag. Politiet har til nå oppgitt tre dødsfall som følge av de voldelige opptøyene. Opposisjonen sier at 20 personer har blitt drept, mens Amnesty International har registrert 14 dødsfall.

Nasralla til Washington

Det var ingen umiddelbar offentlig kommentar fra Hernandez, hvis søster Hilda Hernandez, som også satt i regjeringen, døde lørdag i en helikopterulykke.

Tidligere på søndag reiste Nasralla til Washington for å presentere det han kalte mange eksempler på bevis på påstått bedrageri. Han sa at han planla å møte tjenestemenn fra Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), USAs utenriksdepartement og menneskerettighetsgrupper.

– Vi vil søke internasjonal støtte for å få gjennom at viljen til det honduranske folket må respekteres for å få slutt på den politiske krisen vi står overfor, sa Nasralla før avreisen.

Voldelige demonstrasjoner

Søndagens erklæring kom etter høylytte protester fra opposisjonen om valgfusk. Kommisjonen hadde allerede kunngjort at Hernández fikk 43 prosent av stemmene, mens Nasralla fikk 41,4 prosent.

Hernández ble likevel ikke offisielt erklært som vinner ettersom kommisjonen måtte behandle en rekke klager mot valgprosessen. En del av stemmene ble talt opp på nytt etter anmodning fra opposisjonen, men det endret ikke resultatet.

Protestene har vært voldelige i flere deler av landet. Nasrallas tilhengere har anklaget Hernández for å ha tilranet seg seieren.

Ifølge landets grunnlov kan ikke Hernández sitte som president i mer enn en periode, men han stilte likevel til valg ved å vise til en høyesterettsavgjørelse fra 2015. Retten ga tidligere president Rafael Callejas medhold i at forbudet mot gjenvalg krenket hans menneskerettigheter.