Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Helseminister Bent Høie og europaminister Marit Berger Røsland dro fredag til Veterinærinstituttet for å få en orientering om situasjonen og de nye forskningsprosjektene som skal igangsettes.
– Dette er en av de virkelig store grenseoverskridende samfunnsutfordringene vi står overfor, sier Røsland, mens Høie mener vi står overfor en skremmende framtid dersom vi ikke klarer å løse utfordringen nå.
– Dersom vi ikke klarer å håndtere utfordringen, kan sykdommer som i dag ikke regnes som farlige, bli dødelige, sier han.
Besøket er også en del av den internasjonale antibiotika-uka, som skal gi økt bevissthet om antibiotikabruk.
De neste årene skal Veterinærinstituttet bruke nærmere 36 millioner kroner på forskning på antibiotikaresistens innunder EUs rammeprogram Horisont 2020, som er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDenne uka fikk tre norske forskningsprosjekter tildelt midler fra programmet. De nye prosjektene er blant annet rettet mot alvorlige infeksjoner i sykehus og urinveisinfeksjoner hos eldre som bor hjemme og på sykehjem.
I tillegg samarbeider norske forskere med India om en rekke prosjekter. Ved siden av Kina er India det landet i verden med høyest antibiotikabruk. Og her, som i andre deler av verden, øker resistensen.
– Økningen i antibiotikaresistens er kanskje den største enkelttrusselen mot menneskeheten framover. Utfordringen må møtes globalt, og Norge skal være en pådriver i dette arbeidet – ikke minst innen forskning, sier direktør Gaute Lenvik ved Veterinærinstituttet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMellom 2012 og 2016 falt bruken av antibiotika i Norge med 16 prosent, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet, og den har fortsatt å falle i år. Målet i regjeringens handlingsplan mot antibiotikaresistens, som tar sikte på å kutte bruken av antibiotika med 30 prosent innen 2020, kan dermed være innen rekkevidde.
Artikkelen fortsetter under annonsenEt skår i gleden er at norske sykehus brukte litt mer antibiotika i fjor enn i forfjor. Men nå kommer nye styringssystemer på plass, ifølge helseministeren.
– Da er det ingen grunn til at de ikke skal lykkes på dette området. Jeg forventer at de får bruken ned, sier Høie til NTB.
Samtidig er kampen mot antibiotikaresistens svært komplisert. Resistente bakerier kjenner ingen landegrenser, og bakterier kan smitte fra dyr til mennesker. Og som på andre samfunnsområder har – og bruker – noen land for mye, mens andre land mangler tilgang, slik at folk dør av sykdommer som enkelt kan behandles.
– Skal vi lykkes med denne kampen, må vi lykkes på veldig mange ulike områder. Og det er vi nødt til, understreker Høie.
Veterinærinstituttet jobber på mange fronter med antibiotikaresistens, deriblant overvåking av forekomst av resistens i mat og dyr.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er helt grunnleggende, sier fagansvarlig på antibiotikaresistens Anne Margrete Urdahl.
Forskningen dreier seg blant annet om å utvikle nye verktøy som raskere kan fange opp resistens.
Foreløpig er Norge blant de landene som bruker minst antibiotika til dyr. Likevel påvises det oftere mer resistente bakterier blant dyr nå enn for noen år siden.
