Tidligere statsråd Grete Berget (63) er død

Grete Berget var den første kvinnen som fikk barn og tok ut permisjon mens hun satt som statsråd.
Grete Berget var den første kvinnen som fikk barn og tok ut permisjon mens hun satt som statsråd. Foto: Mimsy Møller / Dagsavisen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidligere statsråd Grete Berget døde torsdag. Hun hylles av tidligere statsministre for sin politiske innsats, blant annet for likestilling.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bergets kanskje mest kjente politiske seier var innføringen av en egen fedrekvote ved fødselspermisjon. Hun fremmet forslaget som barne- og likestillingsminister i Gro Harlem Brundtlands Ap-regjering i 1993. Berget var også den første kvinnen som fikk barn og tok ut permisjon mens hun satt som statsråd.

– Jeg vil takke Grete Berget for en imponerende og mangeårig innsats i det norske samfunnet. Grete var forankret i sentrale verdier om likeverd og likestilling. Hun var et friskt pust og brakte nye visjoner med seg i sitt virke ved Statsministerens kontor og som statsråd. Grete Berget vil bli dypt savnet, uttaler hennes tidligere sjef, Gro Harlem Brundtland.

Berget døde torsdag formiddag, opplyser familien hennes i en melding på Facebook.

– Vår kjære Grete sovnet stille inn i hjemmet klokken 09. i morges, med flokken sin rundt seg. Elsket og savnet, skriver familien.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Berget etterlater seg mann og to voksne døtre.

Statsråd i Brundtlands regjering

Den rikspolitiske karrieren startet da hun ble nestleder i AUF. Berget var deretter personlig rådgiver for Gro Harlem Brundtland, før hun i 1991 ble spurt av Brundtland om å bli barne- og likestillingsminister. Den jobben hadde hun fram til 1996.

Tidligere barne- og familieminister Grete Berget blir husket som pappapermisjonens mor etter å ha innført en egen fedrekvote på 1990-tallet. Foto: NTB scanpix
Tidligere barne- og familieminister Grete Berget blir husket som pappapermisjonens mor etter å ha innført en egen fedrekvote på 1990-tallet. Foto: NTB scanpix

Tidligere Ap-leder Jens Stoltenberg sier han vil savne sin gode venn, som han ble kjent med da de begge var aktive i AUF på 1980-tallet. Han som leder, hun som nestleder.

– Vi jobbet sammen i politikken, sloss mange kamper, og vi satt sammen i regjering på 1990-tallet. Hun var et varmt og godt menneske, og så var hun en enestående politisk håndverker. Hun ikke bare viste vei, men hun brøytet vei, sier Stoltenberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Omstridte reformer

Stoltenberg mener Bergets politiske arv særlig handler om pappaperm, partnerskapsloven for homofile og at hun sto på for utbygging av flere barnehageplasser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Da hun fikk dette på plass, var det veldig omstridte reformer. Det er ting som forandret livet til nordmenn i mange generasjoner og som har gjort Norge til et bedre land, sier han.

Stoltenberg husker også hvordan Berget ga klar beskjed om at han burde støtte henne mer i regjeringen når det gjaldt å kjempe for barnehageplasser og hvordan hun kunne kritisere ham for å være for slapp når det gjaldt likestilling og kvinners rettigheter da de jobbet sammen i AUF.

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg Foto: NTB scanpix
Tidligere statsminister Jens Stoltenberg Foto: NTB scanpix

– Hun fikk gjennom reformer som har gjort Norge til et bedre land for generasjoner nordmenn, sier Jens Stoltenberg.

– Forkjemper for moderne familiepolitikk

Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet, minnes den tidligere Ap-statsråden som en av de store forkjempere for kvinners rettigheter og moderne familiepolitikk.

– Vi som nyter godt av barnehage, pappaperm og likestilling har mye å takke Grete Berget for. Hun skrev historie med sitt arbeid. Vi lover å føre arven og kampen videre, skriver Giske på Twitter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter fire påfølgende år som informasjonssjef i Arbeiderpartiet ble Berget først rådgiver og senere generalsekretær i Europabevegelsen. De siste årene jobbet hun som seniorrådgiver ved informasjonsavdelingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Åpen om kreften

Berget fikk diagnosen brystkreft i 2000. Hun startet behandling og var kreftfri i tolv år før kreften kom tilbake i 2012. Hun var selv åpen om sykdommen, og fortalte i et intervju med Dagbladet om at spredningen var så stor at det ikke lenger var håp om at hun kunne bli frisk.

– Det har vært kjent at Grete har hatt kreft. I sommer ble det bestemt at cellegiftbehandlingen skulle opphøre; det var ikke flere behandlingsalternativer. Det førte til en dramatisk endring av hennes sykdomsbilde de siste månedene og spesielt de siste ukene. Familien bruker nå tid til å ta hånd om hverandre, sier Grete Bergets mann, Per Ritzler, til VG.